Dette er et innlegg som skrives mye på følelser og det er en eneste stor grunn til det, og hvis du leser litt videre så skal du se forklaringen. Og for de aller fleste er dette en ikke sak men av en eller annen grunn er det noe som gjør at jeg blir så lei meg på hennes vegne.
Okay her er saken. Jeg har søsken, og det er en litt komplisert familiesetting vi har men uansett min mor hadde i 6 mnd gledet seg til at søsteren min skulle komme på besøk og det skulle skje i dag. Grunnen til at det var blitt så langt tid siden sist var pga jobb hos søsteren min og helse og andre utfordringer hos mamma. Så ja summasummarum så skulle mamma få besøk i dag etter legetimen og jeg kjente at jeg gledet meg på hennes vegne. Men av erfaring så visste jeg at det kanskje ikke ble sånn som hun håpet på/ ønsket seg. Og hva skjedde????? Nettopp det, hun hadde ikke tid til noe annet enn å kjøre mamma hjem og igjen satt mamma der men skuffelsen. Hun ringte meg med gråten i halsen og alt håpet var ute om at det skulle bli en okay dag. Først hadde legen gitt mamma beskjed om at de ikke vet hva som er feil med foten hennes og så ble det knappe 6 minutter i bilen med søsteren min.
Ja jeg vet at mamma ikke er perfekt, og at det til tider kan være ganske så slitsomt med henne men…. til tross for at det er sånn så er det da bedre å ikke si noe at man er i distriktet. Jeg vet også at noen ganger er det beste at man ikke har noe kontakt fordi ting er som det er og problemene er det som det er men gir det egentlig en person rett til å bryte en avtale? Tross alt var det kjøpt inn en del til lunsj som mamma skulle lage. Så hvorfor ikke gi blaffen i å såre hvis man vet at det blir sånn.
Men men da vet man at det er i samme bane som før, at ting ikke er endret og så må man bare håpe at skuffelsen ikke blir for stor. Men har tro på at hun kommer seg igjennom dette også. Og det tar bare litt tid
Da er det sånn at jeg har endelig funnet meg tid til å sette meg ned å skrive noen ord, selv om jeg eller vi da ikke er ferdig med flyttekaos men det er lov å ta en pause eller hva? I dag har jeg fått unna en del, vaskemaskinen er i gang og ja hva skal vi se, jeg ser ikke helt mål enda men jeg har håp. Det er mer hvor man skal ha alt som ikke er helt på plass men men sånn er det når det blir mange esker og ting som må fort inn så må man bare ta den plassen det får. Og det heter vel at man bor i esker en stund etter innflytting, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Og når jeg i tillegg er blitt syk så går det for kvart maskin av en allerede halv maskin så ja…. men det går seg vel til.
Trives vi? Ja vi gjør det, faktisk, og Nala har vel slått seg sånn delvis til to, men det tar tid men det vet vi om. Men naboene er veldig hyggelige og imøtekommenede og vi har ikke en følelse at vi bor i en kjeller. Så det blir bra til slutt når alt er på plass. Vi har begynt å se enden i alt sammen,så det er lys i tunellen. Så ja og det begynner å bli litt mer tid rett og slett. Men nå kjenner jeg at jeg må begynne å gjøre noe igjen så vi får heller snakkes eller heter det tastes? Jaja samme det egentlig.
I dag er det mandag. I dag er det starten på siste uken her i huset, dette lille røde huset på landet. Huset med den fantastiske utsikten, med lite trafikk og rett ut i naturen, hvor kyr beiter rett utenfor huset. Hvor man kjenner på en slags frihet. Men likevel er det ikke her vi skulle bo. Men jeg skal ikke dvele ved det, det er ikke sånn jeg er satt sammen. Rett og slett ny uke, nye muligheter.
Så jeg tenker at jo flere esker som dukker opp ferdig fylt med ting er bedre, det betyr at det går fremover.
Da er den signert og vi fortsetter i pakke pakke pakke ned modus eller gjør jeg det? Jeg har ikke pakket mer enn 2 esker i dag så vi har visst en hvile dag men det er fordi jeg fikk en litt kjip sak jeg måtte håndtere og derfor ja… hva kan man si, det er bare å riste det av seg å jobbe videre. Vel det er ny dag i morgen men nytt pågangsmot. Og jeg tror det blir bra, jeg gleder meg faktisk. Men jeg har jo i det minste hentet 22 nye pappesker så ja jeg er vel klar, og selv om jeg har hvile dag i dag så må jeg ta tak i morgen for da begynner det å haste. Vi får nøkkel Torsdags kvelden. Så nå skal jeg ut med Nala og så ja så får vi se hva som venter resten av kvelden. Snakkes plutselig.
Om litt over 2 uker skal man til valgurnene gå. Rundt om i vårt lille men langstrakte land skal man gå til et eller annet valglokalet og så skal man levere sin stemme, en stemme for et eller annet parti, og med dette et stemme til en representant for et eller annet parti. Hvem som blir statsminster etter valget, vel det får man jo se. I Norge har vi jo valgfrihet og man kan selv være med på å bestemme. Hvem du stemmer på er det ingen som ser, hvis ikke du forteller det da. Har du gjort deg opp en mening? Jeg regner med det, og uansett hvordan man ser på det så er det jo sånn at man er jo takknemlig fordi man har denne friheten, og vi har jo ikke bare denne valg friheten, nei vi har også ytringsfrihet, og vi har også et land som styres av monarki. Når man ser på det i en helhet så er vi jo heldigere stilt enn mange andre av jordens innbyggere. Men en ting er sikkert. Når vi vokser opp så lærer vi at man ikke skal lyve og at man skal ikke skylde på andre hvis man gjør noe , men det er jo ikke en hemmelighet at det er jo nesten det de som er politisk valgte gjør, før valgene kommer de med en mengde løfter og alt skal bli så utrolig bra , bare de kommer til makta, men hva skjer etter at det har skjedd? Jo de kaller det løftebrudd men sannheten er at det er ene og alene en mengde løgner, og så forventes det at vi skal tro på det. At vi skal syntes det er helt greit. Men er det egentlig det? Er det greit å bli lurt og føle at vi på en eller annen måte er brikker i et spill.
Jeg skal ikke skrive hvilket parti du bør stemme på, fordi det vet du selv. Eller kanskje du ikke vet det før du står der. Men jeg tror at man må stemme etter magefølelsen. Ikke at det alltid er noe enkelt svar på det heller men en viss pekepinn. Jeg vet hva jeg tenker, jeg vet at det er mange som er i tvil helt frem til de står i lokalet.
Men det som er viktig er at skal du stemme så stem det som du vil, ikke det alle forventer at du skal stemme selv om det er lett at man stemmer det som man pleie å stemme eller det som familie og venner forventer at du stemmer. For det er ditt valg. Lykke til uansett hva du velger,
God midt på dagen hilsen. Her er det så klart til ny dag men alt den måtte inneholde, jeg er i hvert fall klar til å ta fatt på denne dagen med åpne armer og åpent sinn. Se muligheter der det kanskje ser litt nyttesløst ut. Bak meg har jeg en natt med lite søvn pga mange tanker, og dagen begynte med tur i skogen med Nala.
Så nå er jeg kommet hjem og er klar for å gyve løs. Jeg har aldri hatt så mange innlegg i kladd boksen men ingen av de klarer jeg å fullføre, fordi innholdet ikke gir mening for andre enn meg, og selv om jeg hovedsakelig skriver for meg selv så er det jo greit at andre kan forstå hva jeg mener, men ja jeg vet ikke. Så jeg følte i går kveld at jeg må stoppe litt opp fordi uansett hvordan jeg skrev innleggene mine så endte det bare med å bli en form for babbel, og det er det jo ikke noe poeng i. Det jeg skulle si var at det som jeg så på som en plass vi/ jeg skulle bo i lang tid, hvor ikke bylivets rush og mas fulgte, det er jo sånn at det ikke alltid blir som man så for seg. Huseier kom og sa at han ikke ønsket å fornye kontrakten vår, vi ble ikke enige om økningen på husleien, og vi hadde jo i første omgang kun 1 år da vi ville teste om det fungerte for oss her i forhold til plass og også avstand til min kjæres jobb, men vi var ikke interesser i å betale den summen han ville ha, så derfor avsluttes leieforholdet. Men i stedet for å føle at jeg ville grave meg ned i frustrasjon og tristhet så tenkte jeg at ” jaja, det er sånn det er noen ganger” og jeg tenker at det er som det er rett og slett og jeg må bare jobbe med det som jeg nå står i, eller vi står i. Og det er jo ikke sånn at vi blir husløse og må bo i telt med utedo og i svarteste skauen, nei da, vi må bare ta noen prioriteringer på en annen måte og gjøre det beste ut av det og det betyr at vi får en ny plass å feire årets jul. Jeg tenker at det er en mening med tingene som det er.
Da er dagen godt i gang her og jeg har rukket en hel del, jeg har hentet et par planter på gis bort, jeg har selvfølgelig gått tur med Nala og jeg har handlet til middag, og til og med rukket å vaske 2 maskiner med klær, så ja litt effektivitet har det vært.
Jeg hadde en plan om å skrive et innlegg de 2 siste dagene men dessverre ble det ikke sånn, jeg kunne brukt frasen Livet skjer men det har jeg vel på mange måter brukt opp. Uansett, jeg var hos mamma fra Søndag kveld til i går kveld og for å si det sånn, jeg måtte bruke energien min på det, og jeg tror jeg var ganske så utladet da jeg kom hjem i går. Men frem til mamma så var det en utrolig kjekk helg, selv om jeg var grusom på veien fra Skjåk til Tønsberg, jeg var rett og slett ekkel og sur og gretten men gutta i bilen klarte å unngå å kaste meg av så det gikk greit.
Men ja jeg er hjemme og veldig klar til å ta fatt på hverdagen, livet og alle sider av livet. Det er jo sånn at man noen ganger bare må smile av alt sammen og jeg tenker at det er jo sånn at man kan jo ikke noe annet noen ganger. Og jeg kjenner at det er helt greit å ta det som det kommer, fordi det handler om en dag av gangen. Og jeg tenker at det er helt greit, det er lov og endringer som skjer i livet, de kan man enten jobbe med eller mot, det som det handler om er at man ikke mister seg selv, man må på en eller annen leve med de valg en tar. Og det handler ofte om å se lengre enn bare her og der.
Men men det er rett og slett bare godt å være tilbake på mange fronter.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette innlegget…. Hørt det før? Garantert fordi jeg har sagt det før. Men så var det slutt på bloggen min, jeg fant en annen plass men savnet etter å blogge her inne ble for stort og når bloggen min ble slettet pga en feil så måtte jeg bare satse på at jeg fikk komme inn i varmen igjen. Og jeg har lært…. Noen ting gjør jeg ikke på nytt og ting skal endres. Som blandt annet handler om å hindre andre å få tilgang til bloggen min.
Men nok om det. Jeg har vel på mange måter vokst litt i den siste tiden, har funnet nye måter å jobbe med meg selv, funnet ut hva veien blir fremover. Og jeg kjenner at siste delen av 2025 skal bli annerledes for ikke bare meg men også de rundt meg.
I skrivende stund er vi på vei til Skjåk, skal delta på Poteløpet Jotunheimen. Så det blir artig. Det er den aller første gang de har dette løpet her så det blir spennende om hva som venter oss i morgen. Dessverre har jeg ikke det beste utgangspunktet med tanke på bekken og nakken min som jeg fortsatt sliter med etter krangelen med kyra men det går bra det også. Og det er også noe jeg må regne med en stund. Men jeg tar det som det kommer. Jeg har i hvert fall noen andre tanker rundt bloggen min fremover. Det er jo ikke sånn at det er en ny meg, jeg er den jeg er, men jeg har vel endret litt tankegang og ser litt annerledes på livet rett og slett. Uansett er det godt å være tilbake.
