På en eller annen  måte  er det som om dagene bare flyter om hverandre for tiden, jeg rekker ikke våkne før jeg skal legge meg, eller det føles sånn ut, jeg er litt sånn tankefull om dagene. Men men det får bare stå sin prøve. Nå er jeg i hvert fall ferdig med å vaske huset der vi skal bo og vi har kjørt noe servise opp der sånn at jeg eller vi da slipper å ha stua full med ekser og slike ting og da er det jo lettere å bare komme på plass også.  Jeg har egentlig kjent på en del følelser de siste dagene og jeg vet ikke helt hva det er men noe er det som ligger å ulmer i overflaten, jeg vet ikke men det er som om jeg bærer på noe uforløst- når jeg tenker meg om så er det kanskje litt mer vemod eller noe sånt fordi det skjer enda en flytting men også fordi ja hva skal jeg si, jeg legger igjen noen minner og skal skape nye. Det er rart det der.

Men når man ser stort på det, ja helheten i det så blir det godt å komme seg inn  i en bolig hvor vi bor for oss selv, ingen oppe og ingen ved siden av. Og jeg tror at vi igjen skal skape vårt hjem. Okay hvis man skal se strengt på det så er det jo et hjem vi låner av noen men likevel det er vårt hjem, noe vi setter sammen i sammen. Uansett så er det så godt at det ikke er så lenge til og at vi slipper å styre mer med å finne en plass alle vil trives. Eller det viktigste er at VI trives, at vi liker det, hva andre tenker…. vel det er deres valg, vi er trygge i det valget vi har tatt.

Så nå er det å  fortsette å pakke i vei og komme seg igjennom denne dagen også.

ta vare på hverandre