Jeg gruer meg.

God morgen, eller morgen rett og slett. Jeg vet ikke med dere men jeg vet ikke helt om dette er en god morgen, jeg kjenner at jeg skal ikke starte dette innlegget med å klage men jeg er såååå himla trøtte. Jeg har vært våken sikkert ørtenhundreganger i natt fordi jeg gruer meg til i dag. Jeg må nemlig til tannlegen. Har egentlig gruet meg hele helgen.

Jepp, dere leste rett. Tannlegen. mitt store mareritt men dessverre må jeg, da jeg er i ferd med å miste en del av en fortann. Så ja det er liksom ikke noe bønn. Jeg har snakket med de, så jeg håper de kan hjelpe meg men jeg vet ikke 100% sikkert da jeg ikke kan under noen omstendigheter borre. Så de må bare fylle den tannen. Men det er nok at jeg bare vet at jeg skal dit så blir jeg kvalmen og uvel.

Men sånn utenom det, nei da har jeg ingen planer, eller jeg skal hente bilen vår som har vært på service, det var sånn 30 000 km service intervall. Så jeg er veldig spent på prisen på det kan man si.

Og så er det jo å forberede til denne ukas aktiviteter med 2 x middags besøk, jeg har en plan heldigvis på det.

Nå er det ennå mørkt ute så jeg venter på at det skal bli litt lysere ute så jeg kan ta med meg Nala på morgentur, for jeg kan bare droppe å gå i mørket, vi er like hun og jeg, mørkeredde begge 2.

Ha en flotte dag

Det var bare noen få øyeblikk

Da er det slutt på denne uken med kurs virksomhet, og det er langhelg, på en måte, fra i ettermiddag og frem til Torsdag morgen, så ja jeg skal nyte det.

Men jeg må vise dere noe.

I går når deltagerne var gått til lunsj så hørte jeg og 2 andre noe leven i klasserommet så vi gikk for å se , og der var denne krabaten. Den fant ikke veien ut igjen så den traff veggen 2 ganger, før den landet oppå et brett som sto på toppen av et skap. Jeg klarte å få fatet ned og den satt bare der, var nok ganske så forfjamset, så vi ble enige om at jeg skulle bære den ned på gresset, der er denne steinen.

Den satt helt i ro, og jeg var litt usikker på om den egentlig var mer skadet enn den var, men det var den ikke. Den hoppet / fløy fra steinen og opp på armen min, og derfra opp på hånden min. Det var ikke sånn superlenge men likevel var det et øyeblikk og jeg så hvor sårbar den var. Og etter kort tid så den på meg, skravlet litt før den lettet og fløy videre. Men jeg kjente på en slags lykke og en ydmykhet. Og det er sånne ting man ser tilbake på med glede og ja det var en kort med god stund syntes nå jeg da.

Så nå har jeg kommet meg hjem, det regner rimelig mye så jeg vet ikke om det frister så veldig med å komme meg ut med Nala rett og slett og hun ligger nå med beina i været så ja. Det er fyr i ovnen og jeg kjenner at det skal bli godt å ta helg. Håper dere har hatt en fin dag, det har jeg, travel med god.

Tankespinn

God formiddag og god lørdag. Er dere klare for denne dagen? Det er jeg , eller jeg vet ikke hvor klar jeg er egentlig men men jeg kan jo ikke endre det likevel.

I går så snakket jeg med den personen jeg skrev om i et tidligere innlegg og det var gode nyheter på den fronten, og det er jo et lyspunkt tenker jeg. Så jeg tenker at det skal gå bra, og det er jo om å gjøre å se de små lyspunktene i de små tingene og de store også. Så ja dagene går vel fremover. Det er godt at det er helg. Planen var at jeg skulle tatt en fjelltur mens mannen er på jobb, men det fristet ikke når det regner i store bøtter og spann. Så ja det blir en hjemme og få ting i orden dag. Til tross for at jeg har sovet litt for lenge, etter en natt med litt til og fra søvn så har jeg fått satt på 2 vaskemaskiner, sortert og brettet klær og nå venter jeg på en som skal hente noen planter. Jeg har lyst til å kun ha store planter, færre men større. Klart at det krever sin plass men men.

Ellers så var det noe jeg tenkte på. Det var en som skrev et innlegg i et eller annet forum som sa følgene:

” Hvorfor klage på  noe , hvis ikke du kan endre det”

Så det traff meg på en måte, som gjorde at det er noe jeg må se på helheten. Jeg kan ikke endre fortiden min, jeg kan ikke endre noen andre  men jeg kan endre meg selv. Det er nok sånn at jeg rett og slett innser at jeg er blitt en super sutrer, en som lett klager, og det er ikke det jeg vil være kjent som. Og jeg innser at det er kun meg det står på, det er ikke sånn at jeg rett og slett ønsker å være. Jeg må bare se annerledes på ting.  Og jeg vet at det er mange ting som er annerledes med meg, når jeg ser på andre så ser jeg jo på  ulikheter mellom meg og de.  Og jeg innser at jeg kanskje er bygget på en annen måte, jeg vet ikke. Men jeg er  den jeg er og jeg satser på at det bli bedre.

Ha en flotte dag

Livet er ikke for pyser…..

Ikke den beste starten på dagen, men men det er sånn det er. Livet er ikke alltid like lett å forstå seg på og noen ganger er det vanskelig å være menneske. Og når man kjenner på at det er som om man ikke har noen venner eller noen å dele tankene med, ja da skal det så lite til før ting bare renner over.  Ingen har noen gang sagt eller ment at det er lett å leve. På mange måter skulle man bare ønske at man kunne slippe alle de vonde tingene. Ja skru av alle følelsene rett og slett.

I dag er det en skikkelig regnværs dag og man blir jo litt sånn tung i seg selv i sånt vær og noen reagerer mer på høsten enn andre. Og når man sitter der og gjerne vil hjelpe til men ikke vet helt hvem man skal vende seg til, ikke fordi hjelpen ikke finnes men fordi… ja det er ikke så lett. I dag hadde jeg en samtale som gjorde noe med meg, som gjorde at jeg begynte å jobbe med å finne ut hvor man kan få hjelp uten å blakke seg helt og det er jammen ikke lett. Det er het tydelig at psykisk helse ikke får nok ressurser, og at det dermed betyr lengre ventetid enn man skulle ønske. Og jeg vet at det er mange som sliter veldig i våre dager. Men hva gjør man da? Kommunene skylder på politiske systemet som ikke delegerer med penger til de, og at det er sånn at det er fortsatt en del stigma rundt dette med mennesker psykiske helse og at det virker som om man ikke innser alvoret. I dag er det en dag der jeg virkelig ikke strekker til. Og jeg kjenner at jeg prøver men kommer liksom ikke i mål noe sted. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Så kan man jo tenke at det er jo bare å ringe en lege, vel… det er faktisk ikke det. Eller ja det er det men jeg har dessverre erfaring med at man kan komme skikkelig dårlig til en lege, man blir anbefalt for innleggelse, og så kommer man til  vakthavende psyk. lege og så blir man avspist og gitt en sovepille til å ta med hjem. Og så står man der da. Klart at man må jo gjøre det beste ut av det men …. En ting er sikkert, Det er ikke så lett å få hjelp om man vil ha det. Og hvis man ikke vil ha det, men trenger det, da er man heldig om man får det bittelitt.  Og av og til må man bruke sinna stemmen, den som man helst ikke vil bruke, men hvilket valg har man egentlig? I dag er det en dag jeg ikke ville bruke på det jeg har brukt hele dagen på. Men jeg kommer til et punkt der jeg ikke kan overse og bare ikke gjøre noe.

Så ja livet er ikke for pyser rett og slett.

For en start på dagen.

God morgen.

Riktignok en ganske så trøtte blogger i dag og klart at jeg kunne ha ventet til i kveld med å skrive men  nei det gidder jeg ikke. Rett og slett. Er dere klare for denne dagen?

I morges kjørte jeg mannen på jobb, eller han kjørte seg selv, hvis jeg skal si det som det er, men uansett , han kom seg på jobb, og så bar turen på stranda med Nala. Det var helt mørkt da vi begynte på turen men når vi kom oss i bilen så var det begynt å lysne.

Litt flaks skal man ha, for rett etter at jeg kom i bilen og fikk tatt disse bildene så begynte det å regne. Ikke mye men litt.

Men det var godt å komme seg ut på tur, selv om det hadde vært utrolig deilig å bare blitt under dyna. Men når man først har kommet seg opp , ja da er de liksom greit. Så ja jeg er litt rar der. Sove kan jeg gjøre etterpå. Har en legetime i dag også så  ja….

Men det er ikke bare en god start på dagen , det er jo også sånn at til tross for alt jeg forbinder med Oktober så er det kanskje en av mine favoritt måneder. Og jeg vet jo at mange har rosa som en slags farge for oktober da det er fokus på bryst kreft denne mnd men jeg er mer oransje farge denne mnd. Jeg pleier ofte å bruke oransje lys og jeg vet ikke hvorfor, for det er ikke fordi det er halloween måned men fordi jeg liker den fargen. Og jeg prøver å ja forsøke å bytte vonde tanker og minner over til noe koselig i stedet for. Det er viktig for meg å skape gode stunder.  For det er ikke å legge skjul på at det fort kan dukke opp en mørk følelse i meg men jeg har lært å jobbe med det og påvirke det til å bli motsatt. Men høsten er for mange en tung tid og jeg har selv slitt men jeg tar det som det er, ja har jo ikke noe annet valg.  Men at jeg lar meg påvirke , ja dte er helt klart.

Så ja det er som det er og derfor skal jeg nyte en hver liten god stund og i morgen kommer dachsene til venneparet vårt og skal være her i helgen så det blir travelt men men håper det går greit rett og slett.

Og så har vi jo dette lille krapylet her da:

Denne 4 bente treningskompanjongen , psykologen, Pt, sjarmøren, ja kort sagt en stor personlighet i en akkurat passe stor kropp. Jeg er så  utrolig glad i den frøkna.

Men vet dere , nå er det jammen på tide å komme i gang med andre ting, som en dusj før legetimen, så snakkes vi plutselig.