Ikke den beste starten på dagen, men men det er sånn det er. Livet er ikke alltid like lett å forstå seg på og noen ganger er det vanskelig å være menneske. Og når man kjenner på at det er som om man ikke har noen venner eller noen å dele tankene med, ja da skal det så lite til før ting bare renner over. Ingen har noen gang sagt eller ment at det er lett å leve. På mange måter skulle man bare ønske at man kunne slippe alle de vonde tingene. Ja skru av alle følelsene rett og slett.
I dag er det en skikkelig regnværs dag og man blir jo litt sånn tung i seg selv i sånt vær og noen reagerer mer på høsten enn andre. Og når man sitter der og gjerne vil hjelpe til men ikke vet helt hvem man skal vende seg til, ikke fordi hjelpen ikke finnes men fordi… ja det er ikke så lett. I dag hadde jeg en samtale som gjorde noe med meg, som gjorde at jeg begynte å jobbe med å finne ut hvor man kan få hjelp uten å blakke seg helt og det er jammen ikke lett. Det er het tydelig at psykisk helse ikke får nok ressurser, og at det dermed betyr lengre ventetid enn man skulle ønske. Og jeg vet at det er mange som sliter veldig i våre dager. Men hva gjør man da? Kommunene skylder på politiske systemet som ikke delegerer med penger til de, og at det er sånn at det er fortsatt en del stigma rundt dette med mennesker psykiske helse og at det virker som om man ikke innser alvoret. I dag er det en dag der jeg virkelig ikke strekker til. Og jeg kjenner at jeg prøver men kommer liksom ikke i mål noe sted. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Så kan man jo tenke at det er jo bare å ringe en lege, vel… det er faktisk ikke det. Eller ja det er det men jeg har dessverre erfaring med at man kan komme skikkelig dårlig til en lege, man blir anbefalt for innleggelse, og så kommer man til vakthavende psyk. lege og så blir man avspist og gitt en sovepille til å ta med hjem. Og så står man der da. Klart at man må jo gjøre det beste ut av det men …. En ting er sikkert, Det er ikke så lett å få hjelp om man vil ha det. Og hvis man ikke vil ha det, men trenger det, da er man heldig om man får det bittelitt. Og av og til må man bruke sinna stemmen, den som man helst ikke vil bruke, men hvilket valg har man egentlig? I dag er det en dag jeg ikke ville bruke på det jeg har brukt hele dagen på. Men jeg kommer til et punkt der jeg ikke kan overse og bare ikke gjøre noe.
Riktignok en ganske så trøtte blogger i dag og klart at jeg kunne ha ventet til i kveld med å skrive men nei det gidder jeg ikke. Rett og slett. Er dere klare for denne dagen?
I morges kjørte jeg mannen på jobb, eller han kjørte seg selv, hvis jeg skal si det som det er, men uansett , han kom seg på jobb, og så bar turen på stranda med Nala. Det var helt mørkt da vi begynte på turen men når vi kom oss i bilen så var det begynt å lysne.
Litt flaks skal man ha, for rett etter at jeg kom i bilen og fikk tatt disse bildene så begynte det å regne. Ikke mye men litt.
Men det var godt å komme seg ut på tur, selv om det hadde vært utrolig deilig å bare blitt under dyna. Men når man først har kommet seg opp , ja da er de liksom greit. Så ja jeg er litt rar der. Sove kan jeg gjøre etterpå. Har en legetime i dag også så ja….
Men det er ikke bare en god start på dagen , det er jo også sånn at til tross for alt jeg forbinder med Oktober så er det kanskje en av mine favoritt måneder. Og jeg vet jo at mange har rosa som en slags farge for oktober da det er fokus på bryst kreft denne mnd men jeg er mer oransje farge denne mnd. Jeg pleier ofte å bruke oransje lys og jeg vet ikke hvorfor, for det er ikke fordi det er halloween måned men fordi jeg liker den fargen. Og jeg prøver å ja forsøke å bytte vonde tanker og minner over til noe koselig i stedet for. Det er viktig for meg å skape gode stunder. For det er ikke å legge skjul på at det fort kan dukke opp en mørk følelse i meg men jeg har lært å jobbe med det og påvirke det til å bli motsatt. Men høsten er for mange en tung tid og jeg har selv slitt men jeg tar det som det er, ja har jo ikke noe annet valg. Men at jeg lar meg påvirke , ja dte er helt klart.
Så ja det er som det er og derfor skal jeg nyte en hver liten god stund og i morgen kommer dachsene til venneparet vårt og skal være her i helgen så det blir travelt men men håper det går greit rett og slett.
Og så har vi jo dette lille krapylet her da:
Denne 4 bente treningskompanjongen , psykologen, Pt, sjarmøren, ja kort sagt en stor personlighet i en akkurat passe stor kropp. Jeg er så utrolig glad i den frøkna.
Men vet dere , nå er det jammen på tide å komme i gang med andre ting, som en dusj før legetimen, så snakkes vi plutselig.
