I dag er det på en måte startskuddet for julen, fordi vi skal tenne det 1 lyset i advent staken, eller hva enn man har lysene i. Og jeg mistenker at det er nok ikke bare vi som ikke har kommet dit enda for når sant skal sies så har jeg ikke gjort det spøtt for å finne frem.  Ikke har jeg gjort noe som helst klart og det er ganske merkelig til meg å være, men jeg vet ikke, jeg føler at det er som om noe henger over meg, og jeg sliter med å finne frem pynte gleden. Ei venninne spurte meg om jeg var i gang og jeg sa at det eneste jeg har gjort som forberedelse er at jeg har laget lammerull men i år er det foreløpig bare det, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi jeg føler bare at dette hjemmet vi har er et slags vente sted, ja jeg vet ikke. Alt jeg vet er at den gleden jeg hadde ikke er her lengre.

I går kveld var mannen med meg på tur , vi var ute fra 2130- 2330 og det var så deilig, men det jeg skulle frem til var at vi gikk forbi en plass som de solgte juletrær fra i dag av og vi gikk og kikket men fant ikke noe, og det er jo ikke så rart fordi det ikke er så mange enda, men det er noe med at treet i år ikke er det store flotte, Disney aktige som vi pleier å ha.  Fordi vi ikke har plass. Og det er nok der det ligger , at denne lille leiligheten jeg elsket , ikke lengre er det jeg vil ha. Jeg ser jo også at mannen min synker litt sammen. Og så er det litt der om jeg skal begynne å se etter noe annet, sannheten er at jeg vet ikke om det løser noe i det hele-

Men nok om det negative, søren også at det kom med men men det blir nå med.

1 søndagen i advent.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det er nå ventetiden begynner. og for mange er det som sagt nå julen begynner, og mange barn kjenner på gleden og iveren, og det er jo mange som også gleder seg til å åpne den første luken i årets adventskalender. Men hva slags tradisjoner har du/ dere i denne advent tiden?

Jeg skal komme i gang med baking, i morgen håper jeg. Jeg skal ikke lage sånn enormt mye i år, det blir litt men ikke sånn super mye. Det er noen ting jeg må ha føler jeg:

• Riflet kjeks.
• Krumkaker.
• Hjemmelaget italiensk salat
• Hjemmelaget sursild.
• Hjemmelaget lammerull ( den er jeg ferdig med)

Så vi får se hva det blir til, det er jo greit også å ha noe å henge fingrene i, jeg må komme i gang med kakene fordi jeg skal ha noen til mamma og de tar mannen min med når han henter oss etter Polen turen.

Så i dag har jeg vasket badet, boligen og jeg har laget maten, vi får jo middags gjester i dag.

Kos dere masse.

Heldigvis er vi alle mennesker med feil og mangler. Noen ganger trår vi veldig feil mens andre ganger går det veldig mye bedre, ja heldigvis går det som regel godt. Men er det en ting vi er flinke til så er det å enten påpeke egne feiltrinn eller at vi påpeker andre sine feiltrinn selv mange år etter at de er foretatt. Det er som om vi ikke lar de glemme at de har gjort feil. Jeg er en  person som gjør feil mange ganger og jeg tror at noen av de feilene jeg har gjort er ikke mulig å rette opp igjen selv om jeg skulle ønske at jeg kunne det. Den eneste måten er å skru tiden tilbake men fremdeles har jeg ikke funnet en måte å gjøre det på, og da må jeg heller jobbe for at jeg ikke gjør samme tabbene atter en gang. Og så må jeg bare håpe på at den andre parten finner plass i hjertet sitt til å kunne tilgi meg for de feilene som er begått mot de. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke vet at jeg nok aldri kan bli tilgitt og da har jeg 2 valg. Huske det jeg har gjort, ta med meg lærdommen og jobbe for at jeg skal bli en bedre person enn jeg er og den andre er å bare dvele ved det, ikke gå videre og la det dra meg enda lengre ned i søla. Så hva skal man gjøre? Vel jeg tenker at jeg innerst inne vet hva som er løsningen og at jeg bare må jobbe max for å kunne gå videre.

Hver eneste dag så blir man nødt til å at noen valg og noen av de er gode og andre er mindre gode. Men jeg tror at ved å gjøre de rette valgene så blir det litt lettere, at man innser at det å ta feil avgjørelser kan gi konsekvenser, og at man må av og til bare innse at man ikke strekker til rett og slett. Men stort sett er ikke alle de daglige valgene så komplisert satt sammen for når man ser på det i en helhet så er det jo sånn at fra vi står opp til vi legger oss så tar vi valg, alt fra hva vi skal ha på oss til når vi skal legge oss, det er matvalg, reisevalg, handlevalg, gavevalg o.sv…. Og jeg tenker at man skal ikke kritisere andre sine valg, for man vet jo aldri hva som er grunnen for at de tar de avgjørelser de tar, man vet ikke hvordan det er å være i deres sko.

Så hvorfor så mye snakk om valg? Tja si det, det handler nok om at jeg har måtte ta noen valg den siste dagene, jeg gråt mange tårer da jeg kjørte hjem fra Østlandet og jeg tenker at det er etter den helgen jeg har hatt mye mer valgfølelse enn ellers. Jeg kunne helt klart bare ha latt vær men jeg er ikke den personen. Og nå står jeg her da….. eller sitter hvis jeg skal ta det helt bokstavelig. Jeg tenker mye på det forholdet jeg har til mamma, at det er ikke sånn at jeg ikke vet at det er grunner for at det er som det er, men så er det jo så enormt lett å ta skylden selv eller at jeg drar i sinne, at hjemreisen i full fart skyldes sinne og frustrasjon. Og så blir det gjerne sånn at jeg ikke klarer å se saken fra begge sider. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Og så har jeg jo basert mye av bloggen min på mammas problemer men så tenker jeg, er det egentlig å sparke en som ligger nede? Nå har jeg jo ikke nevnt mamma med navn eller noe sånt men så kan man legge sammen 2+2 og ved andre sosiale media så kan man finne ut hvem det er. Så jeg tenker at man skal ikke bare dure i vei. Selv om det er fristene når man er sint eller skuffet. Ja jeg kjenner at det er mange følelser som det er men jeg ønsker ikke være den som henger mamma mer ut enn nødvendig. Det å være barn av rusmisbruker er som det er og man må bare ta det som det er og så må man  bare jobbe for at det skal bli bedre, for alle parter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva slags valg har du måtte ta?

Av og til kan vi mennesker veldig lett la oss bli for preget av det negative, og man ser kanskje ikke det positive i noe som helst. Alt er bare dritt og negativt og man kjenner at det er rett og slett helt mørkt, uten at man er er deprimert eller noe som helst. Og det er klart at bekymringer og slike ting som kan være med på å gjøre det vanskelig for en. Og vi vet jo at det er utrolig mange som gruer seg til tiden vi har i vente. For det er jo sånn at matpriser har økt og priser på andre ting er heller ikke noe mindre dyrt. mange barn gruer seg til at de vet at det kanskje blir lite eller ingen gaver fordi foreldrene må velge mellom mat og gaver, og det er ikke lett for noen å måtte oppleve det. Og det er jo også lange køer foran matutdelings plasser, og for mange er det heller ikke mulig å skaffe en gave heller fordi det ikke er nok. Alle fortviler og noe må gjøres men det er liksom ikke det enkleste.

Og når man også vet at mange sitter med en usikkerhet på hva som venter og mange vet at de blir alene i julen, noen blir invitert hjem til familie men opplever at de føler at det er mer av plikt og at de egentlig ikke er ønsket der. Og jeg vet at det er tunge dager for mennesker fremover.

Så kan man vri de negative tankene vekk og se det positive i det som føles så mørkt? Jeg kan ikke svare for alle og enhver fordi jeg ikke sitter med fasiten. Men jeg har selv mine tanker og følelser når det kommer til julen, og jeg bærer på en slags indre sorg men jeg har bestemt meg for å prøve å finne en god lysning i det hele og tenke at dette skal bli en god juletid uansett. Jeg har sakte men sikkert begynt å planlegge. Jeg vet hva jeg skal lage av mat selv, og selv om det bare blir mannen min og meg til middag på julaften så ja det er andre dager. Vi gjør det enkelt men likevel vi skal kose oss. Kan jo også bli en god anledning til de gode samtalene. De som vi ikke får til ellers fordi vi ikke er alene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har dere begynt å se frem til advent og jul?

Nå er det flere dager som jeg ikke har skrevet, det er ikke det at jeg ikke har gjort forsøk men det bare har ikke blitt noe, det var rett og slett for negativt vinklet så derfor tenkte jeg å følge det at ” har du ikke noe bra å si om noen så la vær” og jeg kjente jo det at det å skrive hva jeg følte etter å ha vært på Østlandet, vel det ville jeg ikke ta frem, fordi…. ja rett og slett fordi.

Men jeg kom jo hjem natt til søndag og har brukt dagen i går på å summe meg, fordi søndagen gikk bort i tur med Nala og soving, lå rett ut på sofaen, og sleit skikkelig med å holde meg våken. Men i går var det en annen grunn til at jeg ikke klarte, annet enn at jeg orket ikke samle tankene mine etter helgen. Men i går kveld begynte jeg å merke at formen var så der og hva kan man si.?  Tradisjonen tro er det 2 år siden sist jeg var syk av influensaen, og den kom i år, heldigvis nå og ikke midt oppi Polen turen eller jula, som den gjorde for noen år tilbake, men men den er her. Så jeg tror at jeg ikke har den beste dagen , eller rettelse følger, jeg vet at dette er ikke en god dag. Mistenker at smitten kom fra ei venninne, jeg var raskt innom der på lørdagen

Men men jeg overlever, det har jeg jo ikke noen andre planer om å gjøre så jeg tenker at jeg må bare komme meg igjennom denne dagen også. Eneste som er kjipt er at jeg må karre meg ut med Nala på tur, for det er jo ingen andre hjemme her på dagen, men heldigvis takler hun et par dager med korte turer.  Så jeg får bare satse på at det går fort over for det har det gjort de andre gangene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jaja sånn er livet rett og slett

God formiddag.

Torsdagen er godt i gang, og jeg er vel så som så i gang jeg også. Jeg kjenner jo at det er ikke helt dagen i dag, men jeg kunne ikke bare ligge i senga. Ene grunnen er jo Nala som drar meg ut og jeg har jo en del andre ting som også må gjøres. Så jeg har bare satt meg ned noen minutter.

Å la det være sagt det er en anelse kaldt men kunne vært verre. Men men jeg må bare kle meg rett og slett.  Jeg har fått pakket kofferten min som jeg skal ha med til Polen om 2 uker, og nei vanligvis er jeg ikke så tidlig i gang men det er en grunn for at jeg gjør det nå. I morgen tidlig setter jeg kursen mot Østlandet for å være der i helga, og lar mann og hund være igjen hjemme. Og så tenkte jeg at er jeg litt smart så tar jeg med kofferten min sånn at når jeg tar toget eller fly til mamma om 2 uker så slipper jeg å styre med koffert rett og slett. Så ja sånn blir det rett og slett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så i dag er det litt av hvert jeg skal, men likevel ikke noe spennende. Og det er vel gjengs over rett og slett. Jeg driver med dank hehe.

Uansett sånn er det bare, og jeg tenker at jeg snart må komme igang med noe annet enn bare å sløve men men vi får ta en dag av gangen.

Så jeg må vel starte nå  tenker jeg. Men ha en veldig fin dag,

I dag kom barnet i meg frem.. I dag ble jeg plutselig fylt av en utrolig lykke inni meg og jeg smilte nok mye der jeg satt fordi de jeg satt sammen med lurte på om jeg tenkte på noe artig siden jeg smilte, men jeg sa bare ” se ut vinduet”. 13 sett med øyne kikket ut.  Og inni meg begynte jeg å nynne på denne her sangen: https://www.youtube.com/watch?v=5j6M1i9rW1s

Den snøen som falt var ganske sånn forsiktig dalene ned, det var ikke mye og ikke tett men hva har det å si, det snødde.

Og det er her innleggets tittel kommer frem, for det er jo sånn at snøen er til stor glede for mange eller noen mens andre igjen, ja hva skal man si? Og her er det ganske delte meninger fordi jeg elsker snøen, det blir liksom ikke skikkelig vinter uten snø mens mannen min, han er strake motsetningen, ja han sier at det er okay med hvit jul men det er liksom det. Så ja hva skal man si?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så i kveld tok jeg med meg Nala på hodelykt tur i skogen og det var så deilig ute, frisk og kaldt men likevel deilig. Godt å bevege seg litt rett og slett.

Så nå er det snart kveld for meg, jeg kjenner at jeg er veldig klar for senga nå.

Vi går inn i en tid nå hvor det er vakkert rett og slett. Til tross for kuldegrader så kan man ikke noe annet enn å nyte det, og det er jo egentlig bare å kle seg eller hva?

Husk å vær tilstede, ikke bare via en mobil eller sosiale media. Men når man er på tur med andre eller sammen med andre, ikke bare fikle med mobilen. Vær tilstede og glem alt annet. Nyt naturen og  ja legg merke til de tingene rundt deg, ikke bare det som skjer på en skjerm.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Grunnen til at jeg nå kommer med det jeg kommer med er at jeg har lagt merke til en ting, når jeg er på tur med Nala, så er det ganske mange som har blikket festet ned på mobilen, mens hunden deres går langt foran de, og ting kan skje. Ikke alle mennesker setter pris på fremmede hunder og man vet aldri.

Ja jeg skal innrømme at jeg har mobilen fremme jeg også på tur men det er mest for å ta bilder, jeg har liksom ikke lyst til å dra frem et stort speilrefleks kamera. Og noen ganger så er det kanskje bare noe jeg ser eller at jeg får lyst til å ta bilde av noe , men mobilen legges i lomma etter det. Jeg tenker på alle de barna som vokser opp med at mobilen er konstant fremme, ja nesten sånn at de ikke ser foreldrene sin ansikt lengre. Og enda flere barn vokser opp i sosiale media, de opplever at vilt fremmede mennesker vet alt for mye om de , og man vet aldri hvem som ser de. Ja jeg leser se og hør og ja jeg følger bloggere/ influensere men jeg kjenner at jeg får litt bismak når man ser at de trekker barna fremfor seg og kamera. Det er ikke sånn at man tenker at det er noe galt med barna eller at de er ” stygge” , hvis foreldene velger å ikke vise  barna sine for åpen kanal. Man kan jo lage egne familiegrupper som de kan dele ting om barna sine.

Jeg legger jo merke til at selv Nala oppfører seg annerledes når jeg har mobilen fremme, nå må jeg bare si at jeg sier ikke at hun er et menneske/ barn men hun merker at min konsentrasjon er helt noe annet enn når jeg har 100% fokus på henne, og omgivelsene.  Og det tror jeg er ikke bare Nala men dyr generelt sett, hvis man mister litt fokus.

Men jeg vet at for noen mennesker er det enormt viktig å ha mobilen fremme hele tiden, det er en slags trøsteklut for de ( i mangel av andre ord) og jeg skal ikke dømme, jeg kan godt kjenne igjen den følelsen av behov for trygghet. Og ja det er jo veldig kjekt å kunne ta bilder med den, eller film, men trenger man egentlig konstant å være på mobilen? Er det rett og slett FOMO man har?

FOMO= frykten for å gå glipp av noe. Og vi vet jo at i våre dager er det enormt mange som er avhengige av det sosiale som foregår via mobil. Og vi har jo en rekke sosiale media som man rett og slett bare ikke kan gå glipp av ting på. Jeg ser jo det at når vi har hatt pause på jobben så er det frem med mobilen og det er SC, IG, FB, TT, og ja jeg vet ikke hvor mange andre kanaler man har. Og man vet jo at mange klager på de yngre men vet du…. jeg har sett mange godt voksne ha den samme ” avhengigheten” og nei jeg er ikke uskyldig der, jeg er også en som er på flere av kanalene og jeg kan ligge å se på film på kveldene når vi har lagt oss og jeg ikke får sove, men likevel så skriver jeg det jeg skriver.

Det er så alt for lett å la seg fange.

God morgen alle sammen, eller sov godt for de som skal legge seg etter nattens jobbing, håper dere får en god søvn, og til dere som skal være våkne , håper jeg at dagen i dag blir en fin dag.

I morges kjørte jeg min kjære på jobben, fordi jeg skal på tur med noen venner og hunder og da vi sto opp var det liksom ikke den samme varmen i rommet som det pleier, ikke at vi har det varmt  for vinduet sto åpent som alltid og det var noe nytt i denne friske luften som kommer inn. Og da vi kikket på gradestokken var det litt kaldere enn i går morges. Gradestokken viste minus 1 så ja nå er denne tiden her.

Egentlig ville jeg bare krøpet under dyna igjen men da klarer jeg ikke komme meg opp til tiden så da er det bare å holde seg våken rett og slett. Så jeg har satt meg ned med noe å drikke og så skal jeg snart begynne å gjøre noe før jeg skal dra. Men ja det er kjøligere. Nå er jo jeg sikkert litt rar men jeg ønsker meg snø jeg da. Blir så mye triveligere ute syntes jeg, selv om det stort sett ender i slaps og slikt her på Jæren, men likevel den korte stunden det varer er det ikke noe som er bedre syntes jeg. Håper dere har en god start på dagen i dag og at dere er klare for denne dagen her. Jeg kjenner at jeg er ikke helt start klar enda men det er jo helg også. Og denne helgen blir bare tipp topp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Av og til er det så uendelig godt å bare logge av, selv om jeg kanskje egentlig bare burde ha skrevet , sånn at jeg ikke mistet tråden helt. Men i de 2 siste dagene har jeg liksom hatt behov for stillheten og roen. Hvor jeg har fokusert på det rundt meg og ikke noe av de det som skjer på sosiale media og eller i bloggverden. Jeg har liksom hatt litt pause fra den delen av livet og verden. Lite og eller dårlig søvn og en haug tanker har gjort at jeg rett og slett ikke har funnet mot eller glede til å være på bloggen. Selv om jeg på en måte har kjent på det. Men det skjer så mye annet som krever min fulle oppmerksomhet og at jeg ikke har kunne skrive om det pga taushetsplikten.

Heldigvis har jeg hun her som har holdt meg i gang. Det var som om verden raste rundt meg i en liten stund men nå…. nå er det ikke sånn lengre, nå er jeg klar. Klar til å fighte og finne meg selv. Ikke at jeg hadde blitt borte eller at jeg hadde mistet meg selv så veldig hardt men jeg hadde det litt æsj disse dagene. Og da  er det beste å bare la ting ligge. Så hva nå da? Vel jeg har vel mer eller mindre takket ja til et tilbud om en stilling som er ved behov og jeg har også googlet meg litt til å finne ut hvordan bli bedre på hundetrening. Jeg har også funnet ut at det kan være en sjans til å ta et instruktørkurs for lydighet , men det er oppstart til høsten 26. Så ja jeg tror jeg begynner å samle trådene. Alle ting er ikke helt på plass men sakte men sikkert blir de nok det.

Men tilbake til stillheten, av og til er det så utrolig deilig og fantastisk å bare være stille, og bare puste med magen, og leve der og da, ikke leve for alle andre men for meg selv. For det handler ikke om at jeg ikke vil blogge hver dag men rett og slett kan jeg ikke alltid få det som jeg vil. Men jeg smiler og er glad likevel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har jo nevnt Roger sin blogg mange ganger, og i kveld kom jeg over dette innlegget her: https://bunny.blogg.no/bloggen-er-na-slettet.html

Nei det er ikke hans blogg som er slettet, men han omtaler en annen blogg som er slettet men det er ikke det som gjør at jeg vil nevne nettopp Bunny sin blogg. Som sikkert mange vet så er dette en blogger som ikke er redd for å forsvare de som trenger det, denne bloggeren er en som for mange kan oppfattes som provoserende men det er jo egentlig ikke det, for han skriver jo gjerne om ting mange tenker men ikke tør å si høyt. Og ja jeg kan være uenig i noen av innleggene hans men det er fordi jeg velger å ha min mening men…. samtidig beundrer jeg han for at han er seg selv og at han hopper i det med begge beina. Og han har sin historie, og sine livserfaringer som ikke noen skal måtte ha men han har som så mange andre kommet styrket ut av det og bruker den erfaringen han har fått av alt sammen til å ville hjelpe andre. Og det gjør at jeg er på mange måter full av beundring. Og han lytter hvis man snakker med han, jeg føler at han er åpen som en bok. Og må jo ikke glemme de flotte jentene hans.

Så jeg anbefaler alle som vil ha en blogg som har noe meningsfylt innhold , å finne frem bloggen til bunny. Da får du en vri på livet og kanskje et litt annet syn. Og det beste av alt er til tross for at noen har gjort sitt beste for å knekke bloggen hans, så har han bare fortsatt. For er det en som virkelig har opplevd mye motstand og ikke minst realt trakassering og mobbing på bloggen så er det han, men i stedet for å la de vinne så slår han bare sterkere tilbake .

Mobbing ja, det er noe forbannet jævelskap og jeg husker at når jeg var barn/ ungdom så hadde vi ikke sosiale media, blogg og mobbing det foregikk på vei til skolen, på skolen, hjem fra skolen, og på fritiden, men nå har man jo mobbing på langt større nivå. Og man vet jo om at unge holdes utenfor og de som utelukker bruker f.ex SC, IG for å gni det inn at de stenger enkelte utenfor. Sånn sett var det kanskje mye lettere i den tiden jeg var ung. Men man vet også at også i voksen alder mobber og mobbes det, og man har jo mulighet for å være anonym og det er jo på mange måter verre føler jeg for man vet ikke hvem som skjuler seg bak kommentarene.

La oss alle få frem at mobbing og trakassering ikke er noe vi skal godta, og at det ikke skal være akseptert oppførsel av noen. Og sammen er vi sterke, bare vi står sammen og viser samme holdning.