Da er det blitt fredag og det er = helg. Jeg tenker at det skal bli greit med helg, selv om det er rolige dager for meg ellers. Men det betyr jo at jeg har mannen hjemme og vi kan kanskje finne på noe, hvem vet? Det jeg vet er at jeg skal være barnevakt i morgen kveld og middags gjester på søndag, men sånn utenom det, er det blanke ark og kanskje fargestifter til som det heter i sangen.
I går våknet jeg til snø på bakken, i dag er det nesten litt mer sånn høst storm ute med regn og hagl, og litt sluddaktig. Eneste jeg har gjort i dag er den faste morgenturen med Nala i nabolaget her fordi bilen er å får nye deler, og mannen har den andre bilen. Og det er greit nok det også altså. Ellers har det bare vært en litt sånn slakk dag men det er likevel en del tanker i hodet mitt som jeg må sortere. Og jeg har fått lagt regninger til forfall, greit å ta tak i det også tenker jeg, det er greit å gjøre det når jeg er hjemme alene.
Så hvordan kan jeg hjelpe meg selv med dette? Tja det er jo mange måter man kan håndtere det på og jeg tenker at det er vel ikke noe fasit på det, men jeg har ryddet litt i telefon listen min, i sosiale media har jeg også ryddet opp en del. For meg var det nettopp det jeg trengte. Det er godt å rydde enkelte ut av vennelister og slik, selv om det for mange er små skritt.
I går begynte ny uke, og jeg kjente at jeg var nok ikke helt klar for det men jeg fikk en tlf samtale som jeg egentlig har ventet på og det ble derfor ikke noen stor overraskelse så jeg var delvis forberedt. Uansett nok om det, jeg fikk da vite at min kontrakt mot et firma blir terminert pga lite oppdrag og for mye mennesker i aksjon. Det har vært i lufta en stund, spesielt etter at det ble ansatt en ny leder så jeg var vel egentlig glad for at det ble sånn. Så hva skal jeg da fylle dagene mine med? På en annen side, når jeg våknet i dag og klokka var 0800 så slo det meg der jeg sto på badet at jeg føler en annen ro i kroppen og i hodet mitt, det har på mange måter vært en stress situasjon jeg har stått i. Og ja vi får det en del trangere økonomisk men vi har likevel nok til at vi klarer oss. Så i dag har jeg fått gjort litt av hvert, og jeg har laget meg et system, hvor jeg bruker klokke for å bruke alarmen, og jeg sitter 45 min og jobber 30 min. Jeg tror av en eller annen grunn er det nettopp det som må til. Mulig det bare er i dag men vi får se. Og jeg vil og ha energi til å trene rett og slett. Så ja på mange måter tenker jeg at jeg må se dette som noe bra. Og jeg legger ikke all skyld på lederen men mye av det på meg selv også, fordi jeg helt ærlig skal si at jeg nok ikke taklet det skiftet så godt + at jeg hadde rett og slett ikke rette kjemien med han som overtok, så ja det er mye eller mest min skyld at det ble som det ble. Men til tross for dette så er det som det er og jeg tenker at det er en ny hverdag.
Jeg har ikke så mye jeg kan si om det som skjedde men det jeg vet er at jeg skal være takknemlig for at det blir som det blir og jeg har en sjanse til å se fremover, hvor jeg rett og slett kan ta en dag av gangen, og hvem vet hva som venter bak neste sving.
Nå skal jeg snart sette i gang med å rulle ut deigen til ost og skinke horn som har stått til heving, så jeg får heller avslutte her. Take care
Hvor ble du av? Nå sitter jeg her, på den aller første mandagen i november, noe som betyr at vi har byttet deg ut, navnet er byttet, og tallet 10 er byttet til 11. Og på kalenderen står det 2 november. Så dette innlegget skulle kanskje vært skrevet og postet for et par dager tilbake men det er sånn da at sannheten er at det er ikke bare det at jeg verken har vært så produktiv som jeg har ønsket meg og som jeg håpet på men også det at jeg i denne helgen prioriterte å være sammen med de jeg ser i levende live samt at jeg rett og slett ikke orket å skrive ned noe i går, så da blir det et sånn snålt innlegg i dag.
Men men, dette er jo et slags tid for ettertanke innlegg og jeg er veldig glad for at det er sånn at jeg kan til tross for sykdom og dårlige ting være nettopp det , takknemlig. For mens det stormet som verst så prøvde jeg å holde hodet over vann. Og denne måneden var jo en sånn måned der det skjedde mye men likevel så lite. Og det er på mange måter greit sånn også.
Vi var jo på Østlandet og mens vi var der så fikk vi vite at en av svogerne mine som bor Nord i landet var på besøk hos en av de andre svogerene mine, så vi tok turen dit og det ble noen timer der før vi satte kursen tilbake til mamma. Vi kom hjem kl 0200 på natta så det ble en lang dag.
Men nå er vi hjemme, kom hjem i går og i dag er det en ny dag, varmepumpe mannen kommer i dag så jeg må vente på han før jeg kan ta turen ut med Nala. Og i dag er det da mandag, og ny uke, denne er den første mandagen, uken i november. Så jeg har startet vedovnene, en kopp latte er drukket opp og jeg skal bare nyte dagen. Klesvasken er overført fra vaskemaskin til tørketrommelen, og ny vask er planlagt. Og i morgen er det litt jobbings igjen.
Så jeg håper dere er klare for denne måneden, og denne uka og at dere kan se tilbake på oktober med gode minner og at dere kjenner at dere har det bra.
Har dere noen spennende planer for tiden fremover?
God morgen, eller morgen rett og slett. Jeg vet ikke med dere men jeg vet ikke helt om dette er en god morgen, jeg kjenner at jeg skal ikke starte dette innlegget med å klage men jeg er såååå himla trøtte. Jeg har vært våken sikkert ørtenhundreganger i natt fordi jeg gruer meg til i dag. Jeg må nemlig til tannlegen. Har egentlig gruet meg hele helgen.
Jepp, dere leste rett. Tannlegen. mitt store mareritt men dessverre må jeg, da jeg er i ferd med å miste en del av en fortann. Så ja det er liksom ikke noe bønn. Jeg har snakket med de, så jeg håper de kan hjelpe meg men jeg vet ikke 100% sikkert da jeg ikke kan under noen omstendigheter borre. Så de må bare fylle den tannen. Men det er nok at jeg bare vet at jeg skal dit så blir jeg kvalmen og uvel.
Men sånn utenom det, nei da har jeg ingen planer, eller jeg skal hente bilen vår som har vært på service, det var sånn 30 000 km service intervall. Så jeg er veldig spent på prisen på det kan man si.
Og så er det jo å forberede til denne ukas aktiviteter med 2 x middags besøk, jeg har en plan heldigvis på det.
Nå er det ennå mørkt ute så jeg venter på at det skal bli litt lysere ute så jeg kan ta med meg Nala på morgentur, for jeg kan bare droppe å gå i mørket, vi er like hun og jeg, mørkeredde begge 2.
Da er det slutt på denne uken med kurs virksomhet, og det er langhelg, på en måte, fra i ettermiddag og frem til Torsdag morgen, så ja jeg skal nyte det.
Men jeg må vise dere noe.
I går når deltagerne var gått til lunsj så hørte jeg og 2 andre noe leven i klasserommet så vi gikk for å se , og der var denne krabaten. Den fant ikke veien ut igjen så den traff veggen 2 ganger, før den landet oppå et brett som sto på toppen av et skap. Jeg klarte å få fatet ned og den satt bare der, var nok ganske så forfjamset, så vi ble enige om at jeg skulle bære den ned på gresset, der er denne steinen.
Den satt helt i ro, og jeg var litt usikker på om den egentlig var mer skadet enn den var, men det var den ikke. Den hoppet / fløy fra steinen og opp på armen min, og derfra opp på hånden min. Det var ikke sånn superlenge men likevel var det et øyeblikk og jeg så hvor sårbar den var. Og etter kort tid så den på meg, skravlet litt før den lettet og fløy videre. Men jeg kjente på en slags lykke og en ydmykhet. Og det er sånne ting man ser tilbake på med glede og ja det var en kort med god stund syntes nå jeg da.
Så nå har jeg kommet meg hjem, det regner rimelig mye så jeg vet ikke om det frister så veldig med å komme meg ut med Nala rett og slett og hun ligger nå med beina i været så ja. Det er fyr i ovnen og jeg kjenner at det skal bli godt å ta helg. Håper dere har hatt en fin dag, det har jeg, travel med god.
God formiddag og god lørdag. Er dere klare for denne dagen? Det er jeg , eller jeg vet ikke hvor klar jeg er egentlig men men jeg kan jo ikke endre det likevel.
I går så snakket jeg med den personen jeg skrev om i et tidligere innlegg og det var gode nyheter på den fronten, og det er jo et lyspunkt tenker jeg. Så jeg tenker at det skal gå bra, og det er jo om å gjøre å se de små lyspunktene i de små tingene og de store også. Så ja dagene går vel fremover. Det er godt at det er helg. Planen var at jeg skulle tatt en fjelltur mens mannen er på jobb, men det fristet ikke når det regner i store bøtter og spann. Så ja det blir en hjemme og få ting i orden dag. Til tross for at jeg har sovet litt for lenge, etter en natt med litt til og fra søvn så har jeg fått satt på 2 vaskemaskiner, sortert og brettet klær og nå venter jeg på en som skal hente noen planter. Jeg har lyst til å kun ha store planter, færre men større. Klart at det krever sin plass men men.
Ellers så var det noe jeg tenkte på. Det var en som skrev et innlegg i et eller annet forum som sa følgene:
” Hvorfor klage på noe , hvis ikke du kan endre det”
Så det traff meg på en måte, som gjorde at det er noe jeg må se på helheten. Jeg kan ikke endre fortiden min, jeg kan ikke endre noen andre men jeg kan endre meg selv. Det er nok sånn at jeg rett og slett innser at jeg er blitt en super sutrer, en som lett klager, og det er ikke det jeg vil være kjent som. Og jeg innser at det er kun meg det står på, det er ikke sånn at jeg rett og slett ønsker å være. Jeg må bare se annerledes på ting. Og jeg vet at det er mange ting som er annerledes med meg, når jeg ser på andre så ser jeg jo på ulikheter mellom meg og de. Og jeg innser at jeg kanskje er bygget på en annen måte, jeg vet ikke. Men jeg er den jeg er og jeg satser på at det bli bedre.
Ikke den beste starten på dagen, men men det er sånn det er. Livet er ikke alltid like lett å forstå seg på og noen ganger er det vanskelig å være menneske. Og når man kjenner på at det er som om man ikke har noen venner eller noen å dele tankene med, ja da skal det så lite til før ting bare renner over. Ingen har noen gang sagt eller ment at det er lett å leve. På mange måter skulle man bare ønske at man kunne slippe alle de vonde tingene. Ja skru av alle følelsene rett og slett.
I dag er det en skikkelig regnværs dag og man blir jo litt sånn tung i seg selv i sånt vær og noen reagerer mer på høsten enn andre. Og når man sitter der og gjerne vil hjelpe til men ikke vet helt hvem man skal vende seg til, ikke fordi hjelpen ikke finnes men fordi… ja det er ikke så lett. I dag hadde jeg en samtale som gjorde noe med meg, som gjorde at jeg begynte å jobbe med å finne ut hvor man kan få hjelp uten å blakke seg helt og det er jammen ikke lett. Det er het tydelig at psykisk helse ikke får nok ressurser, og at det dermed betyr lengre ventetid enn man skulle ønske. Og jeg vet at det er mange som sliter veldig i våre dager. Men hva gjør man da? Kommunene skylder på politiske systemet som ikke delegerer med penger til de, og at det er sånn at det er fortsatt en del stigma rundt dette med mennesker psykiske helse og at det virker som om man ikke innser alvoret. I dag er det en dag der jeg virkelig ikke strekker til. Og jeg kjenner at jeg prøver men kommer liksom ikke i mål noe sted. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Så kan man jo tenke at det er jo bare å ringe en lege, vel… det er faktisk ikke det. Eller ja det er det men jeg har dessverre erfaring med at man kan komme skikkelig dårlig til en lege, man blir anbefalt for innleggelse, og så kommer man til vakthavende psyk. lege og så blir man avspist og gitt en sovepille til å ta med hjem. Og så står man der da. Klart at man må jo gjøre det beste ut av det men …. En ting er sikkert, Det er ikke så lett å få hjelp om man vil ha det. Og hvis man ikke vil ha det, men trenger det, da er man heldig om man får det bittelitt. Og av og til må man bruke sinna stemmen, den som man helst ikke vil bruke, men hvilket valg har man egentlig? I dag er det en dag jeg ikke ville bruke på det jeg har brukt hele dagen på. Men jeg kommer til et punkt der jeg ikke kan overse og bare ikke gjøre noe.
Riktignok en ganske så trøtte blogger i dag og klart at jeg kunne ha ventet til i kveld med å skrive men nei det gidder jeg ikke. Rett og slett. Er dere klare for denne dagen?
I morges kjørte jeg mannen på jobb, eller han kjørte seg selv, hvis jeg skal si det som det er, men uansett , han kom seg på jobb, og så bar turen på stranda med Nala. Det var helt mørkt da vi begynte på turen men når vi kom oss i bilen så var det begynt å lysne.
Litt flaks skal man ha, for rett etter at jeg kom i bilen og fikk tatt disse bildene så begynte det å regne. Ikke mye men litt.
Men det var godt å komme seg ut på tur, selv om det hadde vært utrolig deilig å bare blitt under dyna. Men når man først har kommet seg opp , ja da er de liksom greit. Så ja jeg er litt rar der. Sove kan jeg gjøre etterpå. Har en legetime i dag også så ja….
Men det er ikke bare en god start på dagen , det er jo også sånn at til tross for alt jeg forbinder med Oktober så er det kanskje en av mine favoritt måneder. Og jeg vet jo at mange har rosa som en slags farge for oktober da det er fokus på bryst kreft denne mnd men jeg er mer oransje farge denne mnd. Jeg pleier ofte å bruke oransje lys og jeg vet ikke hvorfor, for det er ikke fordi det er halloween måned men fordi jeg liker den fargen. Og jeg prøver å ja forsøke å bytte vonde tanker og minner over til noe koselig i stedet for. Det er viktig for meg å skape gode stunder. For det er ikke å legge skjul på at det fort kan dukke opp en mørk følelse i meg men jeg har lært å jobbe med det og påvirke det til å bli motsatt. Men høsten er for mange en tung tid og jeg har selv slitt men jeg tar det som det er, ja har jo ikke noe annet valg. Men at jeg lar meg påvirke , ja dte er helt klart.
Så ja det er som det er og derfor skal jeg nyte en hver liten god stund og i morgen kommer dachsene til venneparet vårt og skal være her i helgen så det blir travelt men men håper det går greit rett og slett.
Og så har vi jo dette lille krapylet her da:
Denne 4 bente treningskompanjongen , psykologen, Pt, sjarmøren, ja kort sagt en stor personlighet i en akkurat passe stor kropp. Jeg er så utrolig glad i den frøkna.
Men vet dere , nå er det jammen på tide å komme i gang med andre ting, som en dusj før legetimen, så snakkes vi plutselig.
Hjemme. Endelig hjemme…. Det er kanskje en av de beste følelsene man har, når man etter en lang reise eller kanskje bare en rask tur på jobb eller noe annet kommer hjem, tar av seg skoene og kjenner at nå er man hjemme. Du har sikkert kjent på denne følelsen en eller annen gang, ja kanskje akkurat nå, hvem vet?
Uansett vi har kommet oss hjem fra en lang tur til Trondheim, men jeg må si at det er jammen godt vi har elbil, for da må vi stoppe. Så vi hadde ladepause i Odda.
Odda, eller deler av Odda, bildet er tatt fra utsiden av camp Lothepus.Denne stavkirken som Lothepus har bygget eller fått bygget. Det var et vakkert bygg.Langhuset restaurant. Det ble ikke til at vi spise der, men jeg sjekket menyen og det var ca ok priser, det er som forventet. VI gikk bare forbi her mens vi ladet bilen og luftet NalaElven igjennom Odda. Man kan si at det er kraft i denne, men tross alt så har det regnet ekstremt mye den siste tiden,
Etter at vi hadde fått nok strøm på bilen så bar veien mot Ål sentrum, hvor vi skulle overnatte på Thon Hotels Hallingdal, ( Ål Hotell) og ja hva skal jeg si…. det var et okay hotell, men det var ikke den beste servicen av de som kom på morgen vakten. Men rommet var stort nok.
Så satte vi kursen mot neste ladepause og det ble Beitostølen. Og vet dere, her fant jeg denne i gangen utenfor Kiwi på Beitostølen, og jeg syntes at denne var veldig bra og viktig.
Så må man jo ha med noen bilder fra Hardangervidda og Valdresflya.
Disse bildene ble tatt på veien opp, for veien hjemover var i sludd, regn og snø( jepp du leste rett) og dau mobil.
Og vi overnattet i Trondheim, på Quality Hotell Værnes. Og vet dere, det var tipp topp tommel opp. Dessverre ingen bilder der heller fordi, ja mobilen den daua som sagt og våknet ikke til liv før på veien hjem.
Men vi dro jo opp dit med en mening og et mål og det var å delta på Gjørmelabben. Yes dere leste rett, vi dronopp dit med mål om at både Nala og jeg skulle komme i mål skitne. Og vet dere, det ble vi. Takk for at jeg har med meg mannen på dette, for det hadde ikke gått uten han, eller det hadde ikke vært det samme.
Og så er det jo så artig at man får dette da.
Jeg har ikke noen bilder fra dagens gjørme men det finnes en del inne på Gjørmelabben Trøndelag. Jeg bare elsket denne dagen, det var så verdt det. Og jeg fikk ny rekord. 30.34. Vi ble nr 9 i min klasse.
Men etter løpet så valgte vi å sette kursen hjemover. Og heller sove i Geilo i stedet for 2 netter i Trøndelag og så må mannen ha en dag ekstra fri, så vi reiste rett etter løpet, dusj og litt vaffel. Og vi stoppet i Otta. Vi fant en plass å spise. Jeg hadde så utrolig lyst på fisk, så jeg tenkte at det kunne være et lite håp her, og det var det.
Vi valgte Grillet laks med salat, bakt potet og rømme. Etter en natt på Geilo Hotel ( som var så som så) så er vi kommet hjem. Vi hadde en ny pause på Beitostølen, og en pause i Odda igjen men utenom det så bar det strake veien.
Nå er klær vasket, jeg har fått mat i Nala og jeg har fått alt vekk så er planen å legge seg snart. I morgen er det ta det med ro dag og så er det litt å gjøre før jeg skal sjekke topplokket med MR på fredag. Så kos dere resten av kvelden og sov godt
I flere dager har jeg prøvd å forme et innlegg men dessverre er det sånn at det har ikke gått , fordi jeg har hatt mange dager med hodepine , og siden jeg da har klart å pådra meg kronisk migrene, så har det vært å finne ut om hvilke medisiner som hjelper, og jeg håper og tror at vi er på rett vei… lov å håpe tenker jeg i hvert fall, så det har liksom ikke vært mulig å få til. Jeg har også prøvd å finne ut hvilke tiltak som har hjulpet og en ting som er sikkert og det er at stress ikke har den beste virkningen, eller for å ikke snakke om sukker, og for meg som jo viser seg å være avhengig av sjokolade, ja det er liten styrke i meg, så jeg kan skylde meg selv på mye av hodepinen disse dagene, men jeg skal skjerpe meg.
Uansett vi går inn i en spennende uke og jeg har sommer fugler i magen når jeg tenker på at jeg skal løpe på ukjent mark neste uke. Ja på denne tiden her er vi vel kanskje kommet hjem, jeg vet ikke. Det blir veldig spennende i hvert fall, årets siste Gjørmelabb. Og da er det bare å glede seg til neste år. For ja jeg satser på at det er et nytt år neste år med nye løp.
Og det er noe der jeg tenker mye på, for jeg vet at det er mange, ja utrolig mange som ikke kan forstå hvorfor jeg gidder eller hvorfor mannen gidder og aksepterer at jeg melder meg på , når vi reiser så langt som Bergen og Trondheim, og jeg forventer ikke at noen skal forstå, for jeg er ikke rask, god eller noen ganger i det hele er i nærheten av en pallplass. Og at det er bare tull når jeg sier at det viktigste er å delta, og komme igjennom løypa uten skade på verken hund eller meg. Men det er ikke så lett å forklare fordi hvordan forklarer man ” galskap”?
Men for meg er dette noe jeg kan være med på, hvor man ikke kjenner på følelsen av å være annerledes, hvor man ikke ser at det er forskjell på meg og de andre, nei vi drives av den samme tingen alle sammen som deltar på dette. Og det er å ha det gøy. Og vet dere, når jeg er i løypa så er det som om jeg glemmer alt det som er vondt og vanskelig, jeg glemmer all motgangen jeg har og all frustrasjonen og jeg kjemper meg igjennom meter for meter. Og så skal man jo ikke glemme at det medfølger hud behandling , ja det er jo rene gjørmebadet. Så jeg er ikke opptatt av premier, eller pokaler, jeg er overlykkelig for hver en medalje jeg kan samle inn og ta vare på. Og ja jeg er den jeg er, men i løpet er jeg bare en av mange. Og det er det som gjør det så viktig. For klart at jeg kunne bare betalt denne summen og så latt det bli med det, men hva er artig med det da? Så nå går turen til bartebyen og en helg hvor det er hund og lott å løye hånd i hånd. Dette gleder jeg meg til.