En eller annen popgruppe jeg ikke klarer å komme på navnet til hadde en gang en sang med teksten eller ordene ” Words don’t come easily” og det er ikke  tull engang. Ord er så utrolige vanskelige til tider men det er også sånn at ord er kanskje noe av det som har tyngst vekt. Ord kan glede, såre, de kan bygge opp og de kan dra ned, ord kan styrke og ord kan drepe, ja det er jo som de har i sangen Sami Edna ” ord er sterkere enn krutt.

Nå skal ikke jeg sitter her og sitere den ene sangen etter den andre men.. grunnen til at jeg bruker innlegget er for å “snakke” om betydningen av ord. Vi lærer jo ord opp igjennom oppveksten og ja egentlig lærer vi nye ord hele livet men ikke bare ordene men også betydningen av ordene. Og vi vet jo at det norske språket er et ikke direkte rikt språk men det er et språk med mange ulike varianter og mange syntes at det er vanskelig å lære seg. Men for at man skal kunne fungere i et samfunn så bør man gjøre sitt beste for at man skal lære seg et språk, ellers blir man jo gjerne stående på utsiden.  Uansett hvilket språk det er. Så kan man jo si at man burde ha det og det språket som obligatorisk på skolen i tillegg til valgfag språkene, men jeg tror at uansett hvordan man vrir og vrenger på det så er det ikke mulig å treffe alle men kanskje man burde vurdere tegnspråk hvis man skal ha inn et språk som obligatorisk, jeg vet ikke. Hva tenker du ?

Men en ting er sikkert, ord er noe av det mest virkningsfulle våpen vi  har men som man kanskje ikke alltid tenker på. Og man vet jo at mange velger å bruke taushet som et slags våpen, noen ganger fordi man ikke får det som man vil, eller man velger å trekke seg vekk fra noen og ikke være noe annet enn taus , og det er noe som er veldig smertefullt. Man forstår ikke alltid hvorfor det er som det er. Og noen ganger er det sånn at man stiller seg undrene når man blir møtt på en måte som gjør at man kjenner på det, mer enn ellers, for hvis den andre personen er sur eller sint eller lignede så ja da blir man ofte litt satt ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så vet vi jo også at det noen som er aktive og langt fremme i SOME de har stor påvirkningskraft med bare de som de sier, og man kan jo ofte føle at de er som venner fordi de bruker uttrykk som ” mine venner, mine kjære , mine elsklinger” og da følger man gjerne etter som bukken etter havresekken. Ord veier mye her.

Jeg tenker at vi noen ganger må veie ordene våre på vekt og man trenger ikke alltid si det man tenker på eller mener, men det er jo heller ikke sånn at man skal  holde inne alt eller tåle alt. Det er opp til hver enkelt å avgjøre men husk at ord er hardere enn mange ting og ikke alle ting kan tas tilbake.

Noe av det jeg alltid prøver å huske på er at jeg aldri legger meg sint, eller sur, at jeg alltid husker å si ordene ” jeg er glad i deg, sov godt” Det er fordi jeg vil at hvis noe skulle skje med en av oss så er de ordene de siste som ble sagt. Og det er så alt for lett å glemme tyngden av ord, at de ting som er sagt ikke kan tas tilbake. Og noen ganger kan det lønne seg å gå noen runder med seg selv, før man sier det man vil si. Og husk at det er sannhet man må si, ikke lyve for å virke mer viktig.

Ord er viktige, ord er rike og ord er fattige, ord kan være innhold og meningsfulle og ord kan være tomhet, men det er likevel noe av det sterkeste våpen vi har, hvor man ikke trenger lisens til å ha, selv om det er noe man burde ha tenkt på noen ganger.

Dette er fru Vingleguri… jepp det er kanskje det jeg burde kalle bloggen min, ikke Chanettssinetanker… for makan til vingling skal man ikke måtte føle på. Men jeg er nå tilbake og pausen min var slettes ikke så lang som jeg tenkte behovet var. Men men det er lov å ombestemme seg eller hva? Uansett jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å skrive her inne, men jeg tenker at dette er også som jeg har sagt før , egentlig en god form for terapi. Og jeg vet ikke hvorfor jeg tenker at noe  av det jeg har å si har noen betydning for noen, men på en annen side, jeg skriver for meg selv og ikke noen andre. Eller kanskje en eller annen kan føle en form for trøst i at de kan finne ut at noen har det som de. Skulle jo ønske at det fantes en blogg når jeg vokste opp., men det gjorde jo ikke det og jeg følte at jeg var helt alene i verden å ha det som jeg hadde det. Det som nok hjalp meg var tilhørligheten til dyr og at jeg hadde noen få rundt meg men også at jeg hadde en overlevelses styrke i meg… jeg vet ikke hva som gjorde det men jeg tror at det var en kombinasjon av flere ting. Og det er jo flere ting som fører til Rom ikke sant?

I dag er det en slags følelse av høst ute, og jeg kjenner at det gjør noe med meg, jeg blir litt trist inni meg men samtidig så er det godt at det går den veien også. For det er noe eget med den årstiden også. Men det har jo som kjent ikke vært sånn bestandig. Jeg har vel kommet til et punkt i livet mitt der jeg skulle ønske at det var sånn at fasiten lå foran meg, at jeg på en eller annen måte kunne forstå hva som ligger foran meg, eller oss.  Jeg er utrolig glad for at jeg har mannen min i livet, og at hele hans familie har tatt meg vel i mot, ja jeg har jo mamma også men det er liksom der det stopper, ja det er en liten kjerne av familie som jeg har. Og så har man jo gode venner som føles som familie og det er gull verdt.

Livet tar oss av og til andre veier enn man så for seg eller først tenkte og så er det jo som jeg har sagt før, helt opp til oss selv ( stort sett) hvordan vi vil håndtere det. For noen er omveltninger vanskelige mens for andre er det null problem.

Det som er viktig er at vi husker hvem vi er og ikke glemmer hvor vi kommer av og på mange måter er det jo sånn at det vi opplever igjennom livet og det vi gjør i livet frem til den dagen vi dør gjør at det forteller noe om hvem vi er. At vi er sterkere enn vi tror noen ganger. Og noen ganger så havner vi ubevisst i en slags ond sirkel der det blir for mye fokus på det negative og det blir en slags nedadgående spiral, men at det er mulig å hoppe av den. At livets karusell er det den er, og at vi kan hoppe av og gå videre. Uansett hvordan vi velger i livet, uansett de valgene vi tar må vi jobbe med å opprettholde, og ta det som det kommer. Livet gir og livet tar og det er ikke en dans på roser hele tiden men noen ganger, ja noen ganger får vi sjanser vi må gripe før de blir borte.

Nå er det jo sånn at jeg er tilbake, jeg har visst tatt pause fra pausen og så får det bli som det blir, det viktigste er at man gjør sitt beste. Jeg skal i hvert fall prøve å gjøre mitt beste for at hver dag skal bli en god dag så langt jeg kan styre.

Noen ganger eller av og til kommer jeg ti et punkt der alt stopper, jeg føler at jeg henger fast i en slags hengemyr og jeg prøver å komme meg ut av det men føler at jo mer jeg prøver, jo verre blir det, og at alt bare egentlig er helt feil. Har du noen gang kommet til et punkt i livet der du tenker at ” jeg skulle prøvd noe annet”? På mange måter er det vel kanskje der jeg er i dag og jeg ønsker virkelig å gjøre noe med det. Men jeg vet egentlig ikke hvordan det skal gå eller hvem vei jeg må gå.

Det er så alt for lett å miste motet på veien og jeg tenker at jeg er i bunn og grunn på det punktet der jeg må ta noen endringer men jeg vet ikke helt hvilke ting som må til. Jeg vet at det er mye jeg må fikse opp i hodet mitt men jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå.  Så etter mange tanker og enda mer tanker så har jeg kommet til at jeg må rett og slett få orden på dette.  Jeg orker ikke ha det som jeg har det akkurat nå. Kommer sterkere tilbake.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja da var det jammen blitt dag 2 i  august og med det så har vi lukket døra til juli måned. Og jeg vet ikke med hvordan det er hos dere men her er det regn. Man kan si det sånn at både jeg og Nala ble ganske så gjennomvåte når vi var ute på en tur.  Men det er noe med det også.

I dag er det jo som sagt en ny måned og det igjen betyr jo at det er 1 mnd igjen til neste gjørmelabben  løp, først her i Rogaland og så 14 dager etter på er det Trøndelag, så det blir tipp topp tommel opp.

Men i dag har jeg også lyst til å belyse en ting eller kanskje mer riktig å skrive en ting og det er ikke så lett for alle å forstå og mange vil nok si at det handler om hvordan man tar det, og at det bare er å ha hodet høyt hevet…. vel det er ikke alltid at det virker sånn, og dette er ikke basert på meg eller ikke bare meg men mange med meg.  For en ting er sikkert og det er at ikke alle ser frem til den tiden som ligger bak oss. Vi vet at mange sliter med høsten og får en depresjon på høsten fordi det er mørkt ute, og mange som ikke takler det så godt. Jeg var en av de, men det har blitt så pass mye bedre at jeg bare elsker høsten. Men det har ikke alltid vært sånn, jeg var en av de som virkelig sleit, som ikke hadde gode dager i det hele inni meg, som kjente på vonde tanker og følelser og som egentlig ikke ville noe annet enn å gjemme meg under dyna og bare bli der. Men jeg gikk på jobb, men jeg smilte ikke av ekthet men fordi jeg følte at jeg måtte putte på meg en slags maske.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sannheten er vel at jeg rett å slett var  redd for at noen skulle skjønne hvordan jeg hadde det, for meg var dette en svakhet, det var det jeg mente den gangen, men med tiden så innser jeg vel at det var en slags styrke fordi jeg sto det over, ja jeg taklet det på en eller annen måte greit nok. For meg var det noe som løsnet og jeg fant veien videre, og la dette bak meg.

Men for mange er det ikke sånn, de sliter og føler på mange måter ting ugreit, de opplever dager som tunge og de har dessverre ofte den følelsen av lite eller ingen verdi, og at verden er bedre uten de. Men jeg tenker at det er ikke så lett å vite hva man skal si eller gjøre. Og uansett hvordan det er så er det viktigste å være et medmenneske, å bry seg, ja erfaringsmessig kan man aldri bry seg for mye. Og husk at det er lov å spørre hvordan en person egentlig har det. Noen sa en gang at de ikke turte fordi de var redd for at de skulle sette personen på feil tanker hvis personen sa at han ikke hadde det bra ( jeg skriver han, men det gjelder uansett kjønn) og man spurte de rett ut om de noen gang hadde tenkt på å ta livet sitt. For det er en ting som er veldig viktig og det er å huske at har en person bestemt seg for dette så er det ikke sånn at ditt spørsmål tipper han over kanten.

I dag er det en dag der tankene mine går veldig til min mamma. For uansett hvor irriterende jeg syntes det hele er eller at jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å forholde meg til henne, så ønsker jeg jo ikke at hun er død, og jeg tenker at det er nok i denne tiden det er verst for henne, for hun er en av de som reagerer veldig på mørketiden. Og når hun i tillegg kjenner på en slags ensomhet, ja da er det verre for henne enn ellers. Men jeg kan ikke være der hele tiden uansett, jeg er ikke den voksne og hun barnet.  Og selv om man skulle tro det noen ganger så er det ikke sånn, så ille er det jammen ikke.

Jeg tenker at jeg er ikke den eneste som kjenner på dette  noen ganger, og selv om jeg tenker at det er som det, jeg er ikke den eneste, jeg er blitt den jeg er blitt pga det jeg har erfart , og selv om det kjennes skamfullt noen ganger  og jeg skulle ønske at det aldri hadde skjedd så har det jo gjort det, og jeg vet ikke om jeg ville ha gjort om på det. Eller ville jeg det? Jo da jeg ville nok håndtert ting annerledes . Men det er likevel en del av meg, og den jeg er.

Ta vare på hverandre, ikke vær redd for å spørre og vise at man er der for noen , for du kan gjøre en betydning for andre.

Noen ganger …. ja noen ganger eller kanskje mange ganger må man tenke seg nøye om når man skal skrive, fordi man aldri vet hvem som leser innleggene i bloggen eller hvor det ender hen… for noen har jo en tendens til å ” reklamere” for et innlegg i sine egne sosiale media, og på mange måter er jo det hyggelig at noen syntes at man har et godt blogg innlegg mens andre ganger så skulle man virkelig ønske at dette ikke skjedde. På den måten så kan man føle seg litt mer fri.

Men dette er et slikt innlegg jeg skriver men ikke vet om jeg kommer til å trykke lagre eller publiser, fordi jeg er enda usikker på om hvilke valg jeg bør ta rundt akkurat det.

I helgen som var så var vi på besøk hos mamma og alt var tipp topp tommel opp, hun var i god form, og det var lite eller ingen fare for krangel, og jeg kjente at når vi dro hjem på søndagen at det hadde for en gangs skyld vært en god helg. Og jeg kjente også på en slags glede fordi det hadde vært lite prat om enkelte ting. Men som alle vet som er i samme båt som meg da så vet man at det varer ikke alltid like godt og i morges så ble det krasj. Og jeg innså der og da i morges når jeg kjørte for å hente egg at det var veldig dumt av meg å ta den tlf til mamma. Det var som å gå fra bra til verre. Jeg har aldri følt meg så liten og jeg fikk høre all dritten hun hadde samlet seg opp og tydeligvis båret på en stund. Og jeg sa  bare at jeg er straks tom for strøm, og la på med at vi snakkes en annen gang. I minuttene etter så rant tårene mine og jeg måtte bare stoppe bilen og la alt bare komme ut, så når eggene skulle hentes så så bonden rart på meg, men han sa ingenting.

” Alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor Jeppe drikker” er et ordtak som jeg har lært meg til, men hadde det bare vært alkoholen… nei det er så mye annet, ikke stoff men andre ting. Og jeg vet at hun ikke mener det hun sier innerst inne men det legges mye eller all skyld på meg, at livet hennes er som det er, at hun ikke kan ditten og datten pga det og det , ting som ikke jeg skal komme innpå her. Og det er så alt for lett å skylde på alle andre men selv ikke se alvoret i det og at man faktisk har  en liten skyld selv. Så kan man jo si at det er bare å la vær å ha kontakt men hadde det vært så enkelt eller så svart/ hvitt hadde jeg gjort det, jeg har gjort det før, og jeg kan jo si det sånn at jeg hadde det på mange måter bra den gangen, men klart at tankene mine gikk jo den veien rett som det var.

Det er ikke så lett å være mamma, jeg vet det og man kan på mange måter si det sånn at hun har opplevd mye på kort tid og har nok en følelse av et slags tap, og når man i tillegg føler på en slags ensomhet, ja da kan det jo ofte bli verre enn man tenker seg og at det er så små ting som skal til før man kjenner ekstra på det.. og klart at man kan dra det dit at det er kun en selv som har et ansvar for egen  lykke og livs situasjon og at det i hvert fall ikke er barna ens som skal bære på det som foreldrene måtte føle. I det siste har jeg tenkt mye på mamma, og mammas livs situasjon og jeg har tenkt om det er noe jeg kan gjøre for at hun skal få det bedre, men det er ikke noe svar som bare popper opp rett og slett.

I dag er det en sånn dag der jeg kjenner at jeg er veldig , ja utrolig glad for at det er lang avstand i mellom oss.

Hei og hopp.

Jeg har endelig kommet meg hjem igjen og nå er det jo jammen blitt mandag og ny uke, dette er siste friuka til mannen min, dvs han har noen dager i neste uke men vi kan vel si oss ferdige med sommerferien 2026. Vi skal riktignok gå Dronning stien i løpet av kort tid men ikke helt sikker på når enda, da det er meldt drittvær. Har dere hatt en fin ferie tid da? Gjort noe dere ikke vanligvis gjør? Jeg håper at uansett kan dere se tilbake på sommeren 2026 som en fin sommer, vi har jo hatt en bra Juli måned med mye fint vær så vi skal ikke klage.

Jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at jeg har fått litt sånn følelse av høst, det var ganske mye kjøligere i dag enn på lenge, faktisk måtte jeg få liv i ovnen, fordi det var kaldt rett og slett. Det var på med jakke når jeg skulle gå med Nala. Det ble en god tur selv om den ble veldig mye kortere enn planlagt men men sånn er det noen ganger. Ikke alt man kan råde over rett og slett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så da ble det å ta turen et annet sted. Og mens jeg gikk der så gled jo tankene mine mot at denne frøkna hun gjør alt for at jeg skal føle meg ok på tur, hun gjør at jeg føler på en trygghet selv om hun gir meg en mengde grå hår mange ganger. Men dette er en hund som er der for meg.

Siden jeg fikk en følelse av høst fikk jeg lyst på noen gode grønnsaker og en laks rett og slett.

Her er det Laks, brokkoli, hvitløk, løk, sopp, gulrøtter, blomkål. Ja litt av hvert, ta det man har i kjøleskapet av grønnsaker som måtte brukes opp, og det tror jeg blir godt, vi får jo middags besøk av en god venninne av meg og det blir jo veldig hyggelig da. Ellers, ja hva skal jeg si, jeg har vel ikke så mye å verken skrive eller å si men… uansett hvordan det er så håper jeg at du til tross for hvordan dagene måtte være , at du klarer å se det positive i det meste, det er aldri så galt at ikke det er godt for noe.

Ta vare på deg i hverdagen, ta en tlf til noen du ikke har sett eller pratet med på en stund og så ja… så snakkes vi

God onsdag formiddag.

Her er det gang på kjerring kan man si ( jeg snakker om meg selv og ikke kjerringtanker bloggen) og jeg har vasket loftet, der hvor vi hadde soverommet før og hvor K har sitt rom og så har jeg vasket bad, toalett, jeg har ryddet litt her og der. Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn i dag, mulig at jeg er inspirert av podkasten rydde poden. Uansett så er det sånn at jeg bare måtte sette i gang, K kommer jo hjem i dag også så det er jo greit at det ser litt sånn ca noenlunde ut. Men det kommer vel også av at mannen har gjort så mye og da jeg føler at jeg må ta tak i meg selv og skjerpe meg. Jeg tenker at jeg kan jo ikke være så håpløs i en alder av 52 år så ja….. aldri for sent til å bli bedre  eller hva?

I dag er det også en slags høst dag ute. Det er klamt, varmt og tett og selv om jeg ikke er veldig glad i tordenvær så hadde det vært godt med litt realt tordenvær for da blir det gjerne litt bedre luft ute. Og noen mener jo at sommeren ikke kommer skikkelig i gang før vi har hatt tordenvær så ja…. jeg vet ikke. Været får man jo ikke gjort noe med uansett. I helgen reiser vi jo til mamma så det blir en sånn bittelitenminiferie på oss, før vi neste uke satser på Dronning stien, det er et ønske fra min kjære så da blir det vel sånn rett og slett. Jeg gleder meg til å gå den jeg også. Godt med nye steder. Og vi er jo veldig heldig med at det finnes enormt mange steder man kan gå uten at man behøver å reise langt og lengre enn lengst.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Håper dere har hatt en fin sommer så langt, og at dere kanskje ikke engang har kjedet dere i ferien. Det har ikke jeg gjort. Men jeg gleder og gruer meg til resten av ferien.

Så ja det blir en dag i dag også. Rydde og kaste dag kan man vel kalle det for.

På en helt vanlig mandag, eller en ferie mandag som gjør at jeg tror det er lørdag siden mannen er hjemme og ikke er syk, så sitter jeg å nyter solen, og når jeg sitter der og kjenner at den varmer min kropp og jeg blir lysere til sinns (for hvem blir ikke det? ) så fyker tankene mine litt som humla som suser fra blomst til blomst og ja jeg er bare sånn. Jeg tenker over livets mange sider og dette med å blogge eller ikke blogge. Jeg kan ikke si at jeg syntes at dette er tipp topp alltid men samtidig er det et sted man kan samle tankene sine og det er jo sånn det er. Klart at man kunne laget seg en dagbok også men nå har jeg nå denne bloggen. Jeg leser flere blogger enn jeg kommenterer hos enda jeg har bestemt meg for å skjerpe meg der, men jeg vet liksom ikke. Føles som om ordene bare blir borte og det irriterer meg, for det er jo ikke sånn at jeg kan håpe på at noen leser og kommentere det jeg skriver hvis ikke jeg gjør det samme hos de. Men men det kommer seg vel.

Men nå er det noe  jeg har tenkt over eller på, velg hva som er det rette, jeg vet ikke , men uansett… nå roter jeg meg bare helt vekk her, vi vet jo at det er mange steder i sosiale media og diverse forum som har egne blogger poster, og for mange kan man jo si at all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet, men er det jo egentlig det? Og det er noe jeg har tenkt over, fordi når man skriver en blogg så deler man en del av seg, man stiller seg åpen og sårbar og det er ikke alltid a det er av det beste, man kan jo ikke styre hva andre skriver om en i sosiale media osv….. Jeg har selv erfart at den gamle bloggen min havnet i et forum hvor det var mye kommentarer og meninger om meg der som overhode ikke hørte hjemme, men jeg kunne ikke styre det. Men med litt arbeid og litt hjelp av rettsapparatet så ble det fjernet. Og det var mye pes rundt det. Og etter det så kjenner jeg på det å skulle være like sårbar igjen. Og jeg snakket litt med enn venninne av meg som kjenner meg godt og hun sa at det er nok mye av det som gjør at du holder litt igjen.

Men tilbake til dette med omtale , diskusjon osv…. jeg tenker at man ikke alltid skal trakte etter disse klikkene, dette at man havner på topplistene og ja hva skal man si, jeg beundrer de som klarer å stå på , og som klarer å dele så mye av seg selv og sitt liv. Klart at det kan fortsatt være gode penger i blogg selv om mange nok har gått over til andre kanaler. Jeg kjenner at jeg er ikke der enda, jeg ønsker ikke å slutte med blogg selv om det er alt for lenge i mellom hvert eneste innlegg. Men på en annen side jeg har ikke en veldig innholdsrik hverdag i motsetning til mange andre. Og jeg er utrolig glad for at man kan se mye av verden via andre bloggere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så nå tar jeg med meg tankespinnet videre ut i sola, og nyter den. Det er rart hvor mye tankene kan hoppe fra en ting til en annen uten at det er en slags rød tråd igjennom det hele.

Godt på mange måter fordi det er en slags rensing av tanker osv….. Men la oss spinne tilbake til en bit av denne røde tråden. Dette med om all omtale er bra eller er det sånn at vi kan bli ødelagt eller ødelegge mer enn det som godt er. Og det er jo gjerne sånn at noen eller flere liker å bruke store overskrifter, de liker å bruke bilder av mennesker som ikke kan få velge om de vil brukes fordi det gir de ikke bare klikk men klikk= omtale, og da er det ikke så nøye om det er positivt eller negativt lesere kommer med. Noen bruker diagnoser som et slags ” lokkemiddel” for å få lesere eller for den saks skyld samle inn penger til et eller annet de trenger eller barna trenger og måten å gjøre dette på er å trykke på folks samvittighet og følelser. For det er ingen tvil om at det som bringer penger inn er sykdom, diagnoser og tragedier. Og da får det bare koste hva det koste vil.  Jeg vet selv hvor lett det er å skulle vise noe som gjør at mennesker vil bidra og så står man der da.

Uansett tror jeg at skal man be om penger i spleis osv… så må man vise forsiktighet, det hjelper ikke å tigge , ja jeg bruker det uttrykket, hvis man rett etter viser bilder og filmer fra diverse konserter, turer osv. Og forvente at andre skal bidra med det  man vil. Og at måten man gjør dette på er å f.ex bruke diagnoser som finnes.  Beklager men sånn er det bare. Mulig jeg er slem men jeg står inne for det. Nå skal jeg komme igang med mat og så snakkes vi en eller annen gang.

I dag er det nok en dag hvor mange kjenner på en slags nedtur, hvor VM eventyret man surfet på frem til i går, plutselig er over. Mennesker har brukt 100 000 vis av kroner for å reise over for å se kampen og håpet kanskje at de kunne få med seg neste kamp på veien mot finalen. Men jeg kan på en måte forstå de godt selv om jeg knapt har sett noe av noen kampene. Og jeg kan godt forstå denne iveren vi hadde i landet vårt for uansett hvor mye vi bryr oss om fotball eller ikke så er det jo på mange måter skrevet en slags historie, en idrettshistorie for hvis ikke jeg tar helt feil har ikke Norge vært så nær en finale i et VM, men igjen er jeg ikke skråsikker i min uttalelse der altså.

Men jeg skal være ærlig å si at jeg nok ikke sitter med den samme følelsen av stolthet for det norske landslaget, jeg kjenner at jeg ikke trenger ikke ha behov for å føle meg Norsk. Jeg føler vel at denne nasjonalfølelsen ikke er der på samme måte som mange andre. Og jeg vet at det er vel som å banne i kirken, for det betyr ikke at jeg ikke er glad for å være norsk. Og at man kan sikkert tenke at jeg skal være stolt av landet vårt. Men jeg kjenner at jeg er glad for å at jeg er norsk, jeg setter pris på at vi har de muligheten vi har i landet vårt, vi har rettigheter andre kan se langt etter. Vi bor trygt i Norge og vi har ikke krig i landet vårt og vi har ytringsfriheten, som jo gjør at man  kan skrive det de føler for, ( innenfor en viss grense da)men jeg mener at jeg ikke behøver å kle meg i de norske fargene, stå sammen med alle andre og heie på dette landslaget. For jeg mener at man kan være norsk uten å ha de samme behovene som andre for å vise det.

Og jeg tenker også at det er så alt for lett å sette noen av spillerne opp på en slags pidestall, og at man får en følelse av det er den personen alene som sørger for seieren. Et hvert lag er ikke sterkere enn det svakeste leddet og jeg mener at det er ikke en eller to spillere som skal ha æren for alt, nei et lag er et lag. Men igjen dette er mine personlige tanker, og jeg tenker at vi er et samfunn hvor det skal være mulighet for å ikke alltid være en del av mengden. Nå er jeg heller ikke gift med en som må se alle kampene.  Så ja hva skal man si? Jeg er fullstendig klar over at dette er noe mange kanskje vil si at jeg bare skal tie om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men nå er det sagt og jeg skammer meg ikke.

Men jeg skal nå ut å nyte sola rett og slett.

Ha en mega fin dag