Søndagen er snart over og jeg kom inn døra for litt siden, etter å hatt en god kveldstur med Nala. Vi dro til en plass som er inngjerdet som gjør at hun kunne løpe litt løs og det var en annen hund som hun fikk hilse på, jeg kan ikke si at hun lekte med den, men de lekte mer ved siden av hverandre og ikke så mye med hverandre, men men det er sånn Nala er, så jeg blir ikke lei meg av den grunnen. Det er bare sånn hun er.
Uansett vi som eiere ble jo stående å prate om dette med hvor godt det er å ha hund, eller dyr generelt sett og at for mange mennesker betyr det mye at de har noe eller noen i livet som gir de mening. Og det er jo kanskje viktigere for mennesker enn man tenker over. For det er jo noe med at man har noen man må ta vare på , og bry seg om. Og som ikke dømmer deg for de valg du tar l livet. Som er der uansett.
Men når vi gikk ut av området og videre på skogsstien så var det noe jeg tenkte på, noe helt annet, noe som har fart igjennom tankene mine mange ganger og det er dette med å ta ansvar for egen helse. Hvor jeg rett og slett innser at det kan fort glippe og at man kommer av og til ned i en slags sump som gjør at man mister litt oversikten eller kontrollen på en måte, og man kan fort gi litt opp. Og det er det som har skjedd med meg, jeg innser at det har vært så uendelig mye som har gjort at jeg har mistet litt ja troen og pågangsmotet og det er snart 1 år siden jeg opplevde 2 ting som har satt sine spor, det ene er dødsfallet til en som sto meg nær og det andre er dette angrepet i fjor. Så ja jeg kjenner at jeg har måtte ta et slags nakkegrep på meg selv. For det er så alt for lett å si det men ikke gjennomføre det eller starte det men ikke holde ut.
Jeg kan være kjempesliten og lei og syntes at det er et ork med tur med Nala men bare jeg kommer meg ut på veien får det en annen følelse frem.
I morgen er det mandag og ny uke. Nyt kvelden som er igjen og ha en flotte natt
Ingen tvil om at hund er livet. Her hos oss har vi valgt hund framfor barn og jeg angrer ikke på det. Så utrolig mye ubetinget glede og kjærlighet man kan få av en hund.
Angående ansvar for egen helse så tenker jeg ofte på at samboeren min burde bli flinkere til det. Hun har ikke vært på en ordentlig legesjekk på over 20 år, og det bekymrer meg. Selv har jeg gått tre ganger i året de siste 10 årene og er utrolig glad for at jeg begynte med det. Fått avdekket flere avvik som jeg nå bruker medisiner mot.
Men her snakker jeg fysisk helse da, og ikke psykisk. Har mine psykiske utfordringer også, men de har jeg lært meg å leve med og det går helt fint.
Ja det er et forståelig valg. Og ja det er viktig at man tar vare på sin helse enten det er fysisk eller psykisk. Jeg tror at alle mennesker har sitt å sti med men at man finner sine metoder som funker, når det gjelder psyken, når det gjelder den fysiske så må man ta vare på den, det er så mye man ikke vet og som du selv sier som blir oppdaget.
Ja, mange kan gå med sykdommer og skavanker hele livet uten å vite om det. Ikke alt som gir symptomer heller. Det er en ekkel tanke. Men mye blir slik man selv gjør det til. Noen finner metoder for å kunne leve med ting, andre trenger hjelp.
Så sant som det er sagt