Hvorfor føles det sånn?

Jeg har sittet her foran denne skjermen en stund, ute regner det så det ble bare en rask tur ut for å tisse bestemte Nala seg for.  Og jeg kan ikke si at jeg ble lei meg for det. Og jeg vet ikke helt hva denne dagen bringer men jeg har bestemt meg for at jeg rett og slett skal gjøre det beste ut av det. Men grunnen til at jeg har sittet foran skjermen en stund er fordi jeg prøver å samle tankene mine, prøver å finne de rette ordene og tankene. På mange måter er det sånn at jeg har lyst til å grave meg ned og bli der men samtidig er det sånn at det får jeg ikke til eller gjort fordi det er ikke verdens katastrofe det som er. For tross alt så er det sånn at jeg ikke er den eneste som har måtte få den hjelpen, det er ganske mange med meg og det er jo sånn at det er jo ikke en skam rett og slett. Og så kan man jo si det sånn at jeg hadde jo strengt talt ikke trengt å skrive noe om dette i det hele for hvis man ikke oppsøker nettstedet så vet man det ikke.  Og før du tenker kanskje i en ” viss ” retning så er det ikke sånne ting.

Nei jeg har i en lengre periode hatt en søknad inne for å få orden på økonomien min.  Jeg er en av de mange 10000 vis av mennesker som har dessverre pådratt meg inkasso og slike ting og det har til tider føltes veldig, veldig tungt og vanskelig og jeg har gruet meg til  hver eneste gang tlf har ringt med ukjent nr eller at det faller et brev ned i posten.  Jeg har våknet av vippskrav som tikker inn midt på natta,  fra diverse selskap og jeg har gruet meg til hver eneste lønn som kommer fordi det blir mindre og mindre utbetalt. Så jeg tok tak i dette , men kom jo ingen vei selv, jeg kunne jo ikke forhandle når jeg ikke hadde store summer på kontoen å betale ut. Så kan man jo spørre ” hva med mannen din, kan ikke han hjelpe til?” Og jo han har jo det for han har jo båret mesteparten av utgiftene når jeg ikke har hatt nok. Så jo vi har stått sammen der. Så jeg kom i kontakt med Nav rådgiver og sammen satte vi oss ned å søkte om gjeldsordning, dere vet denne man kan søke om. Jeg regnet med å få avslag men jeg fikk ikke det. Her om dagen så ble det bestemt at jeg skulle få denne hjelpen. Så frem til 2031 er det sånn at jeg skal betale en sum.

Jeg vet at dette er en omdiskutert sak og mange mener at dette er juks og at jeg slipper billig unna men jeg betaler faktisk så pass mye pr måned at jeg betaler hele beløpet som var det opprinnelige og slipper kun unna rentene. Så jeg betaler ikke den 14% som mange gjør men jeg betaler så mye som 50 % av kravet totalt sett.

Er jeg glad? Nei jeg ikke det, eller jeg er glad men samtidig så føles det som om jeg har tapt så mye, jeg har tapt min egen respekt og jeg skammer meg på en måte men samtidig er jeg på en måte “stolt” av meg selv, at jeg turte å ta den tlf for å be om hjelp. Og det er jo ikke sånn at jeg tenker at det er bare å ture videre , nei det er det ikke. Dette er en sjanse jeg ikke får igjen. Og jeg vet at det blir tøffe tak fremover men jeg skal klare det. Blir det ferie på meg? Vel det blir det, men ikke de store feriene, mannen og jeg blir å ta Norgesferie fremover, det er faktisk helt greit.

Jeg tenker at det er en liten pris å betale for å få en bedre nattesøvn, en bedre hverdag og sakte men sikkert nedtelling til jeg er ferdig. Og jeg har lært leksen min, tro meg. Og jeg tenker at det er lov å se fremover.

Så nå skal jeg snart avgårde, jeg har en time, jeg skal sitter modell for en i familien som skal ha eksamen som negledesigner. Og nei jeg betaler ikke for det.

Å ta ansvar for egen helse

Søndagen er snart over og jeg kom inn døra for litt siden, etter å hatt en god kveldstur med Nala. Vi dro til en plass som er inngjerdet som gjør at hun kunne løpe litt løs og det var en annen hund som hun fikk hilse på, jeg kan ikke si at hun lekte med den, men de lekte mer ved siden av hverandre og ikke så mye med hverandre, men men det er sånn Nala er, så jeg blir ikke lei meg av den grunnen. Det er bare sånn hun er.

Uansett vi som eiere ble jo stående å prate om dette med hvor godt det er å ha hund, eller dyr generelt sett og at for mange mennesker betyr det mye at de har noe eller noen i livet  som gir de mening. Og det er jo kanskje viktigere for mennesker enn man tenker over. For det er jo noe med at man har noen man må ta vare på , og bry seg om. Og som ikke dømmer deg for de valg du tar l livet. Som er der uansett.

Men når vi gikk ut av området og videre på skogsstien så var det noe jeg tenkte på, noe helt annet, noe som har fart igjennom tankene mine mange ganger og det er dette med å ta ansvar for egen helse. Hvor jeg rett og slett innser at det kan fort glippe og at man kommer av og til ned i en slags sump som gjør at man mister litt oversikten eller kontrollen på en måte, og man kan fort gi litt opp. Og det er det som har skjedd med meg, jeg innser at det har vært så uendelig mye som har gjort at jeg har mistet litt ja troen og pågangsmotet og det er snart 1 år siden jeg opplevde 2 ting som har satt sine spor, det ene er dødsfallet til en som sto meg nær og det andre er dette angrepet i fjor. Så ja jeg kjenner at jeg har måtte ta et slags nakkegrep på meg selv. For det er så alt for lett å si det men ikke gjennomføre det eller starte det men ikke holde ut.

Jeg tror at jeg på mange måter ikke har vært ærlig mot meg selv, eller jeg har trodd at det livet jeg hadde var det jeg ville ha, og at det bare har duret og godt. Mannen min har alltid vært der for meg, men jeg har liksom ikke satt pris på det , sånn skikkelig rett og slett. Han fortjener en kone som er glad og som tar vare på egen helse, om ikke den fysiske så den psykiske. For det er ingen tvil om at det å ha en dårlig mental helse gjør noe med deg.

Jeg kan være kjempesliten  og lei og syntes at det er et ork med tur med Nala men bare jeg kommer meg ut på veien får det en annen følelse frem.

I morgen er det mandag og ny uke. Nyt kvelden som er igjen og ha en flotte natt

Fraværende men tilstedeværende.

God fredag alle sammen.

Ja da er det blitt helg allerede og jeg håper dere har hatt en fin første uke i Juni måned så langt. Jeg skal ikke klage selv om jeg nok syntes at regnet er litt mer kjedelig enn ellers, da jeg på mange måter var/er veldig klar for sommer og sol men men været kan man ikke gjøre noe med enten man vil eller ikke, man får heller bare kle oss deretter. Men uansett så er det rett og slett ikke noen grunn til å sutre over været, det har jeg vel funnet ut.

Men men nok om været. I går kjørte jeg en venninne til Sola og siden det klaffet med den tiden jeg kunne ta med Nala på tur så endte jeg på en plass jeg har gått et par ganger før og det var så deilig å gå den turen.

 

Det er en liten runde på rundt 2 km, og det er tur som passer for alle og enhver.

 

En gul benk sto for seg selv inni skogen. Lurer på hvis den kunne prate, hva slags historier vi hadde da fått høre.
Dette er bare et av mange ” opplysningsskilt” som sto underveis på turen. Det er lærerikt å se de.
En av mange dagsturhytter som man finner rundt omkring på turområder, dette er Solabu mens andre har andre navn, men ikke flere på denne runden.
Min trofaste PT.

Så hva mener jeg med overskriften? JO jeg er tilstedte  men ikke en som setter mange spor for tiden her inne, rett og slett … ikke fordi jeg ikke er interessert men mer fordi jeg ikke har noe å meddele, dagene er for like.

Men det blir nok en endring det også, skal prøvde.

Sånn er det bare

I dag har vi ikke bare startet ny uke men dette er også den første dagen i Juni 2026. Ja nå er det på mange måter nå sommeren er her for mange, vel her også…. eller vent jeg må visst lete etter den i dag fordi akkurat nå i skrivende stund ja da regner det som om det er planlagt vannflommen igjen.

Jeg håper dere har hatt en bra Mai måned og er klare for denne måneden også. For den er jo her enten man vil eller ikke, eller er klar eller ikke. Jeg hadde jo lagt en del planer for dagen i dag men så blir det ikke alltid som man tror eller ser for seg. For det handler ikke om at det ikke trengs , nei det er mer det at jeg ikke forstår hvor jeg skal ta den energien fra, jeg føler meg vel omtrent som dette her: Men men det går vel over, grunnen er litt for lite søvn rett og slett, samt at jeg er tom. Men jeg har nå sittet å sett på noen av bildene som er kommet fra løpet på Lørdagen.

Så ja, jeg har nå satt meg ned med en kaffekopp og så prøver å samle opp ork eller gidd eller mot ( kall det hva du vil) til å rydde, så jeg må egentlig bare sette igang.

Uansett håper dere har en god start på dagen.