Prøve noe nytt….og skifte mening.

I dag har jeg egentlig ikke fått gjort så mye som jeg håpet på men jeg tenker at det løper jo ikke av sted for meg rett og slett. Men jeg fikk fikset meg et par ting som jeg manglet og så hadde jeg time hos en Osteopat, og dette tror jeg at jeg tør håpe på. Jeg kom borti en annonse  på et eller annet SOME sted og tenkte at ” jaja hvorfor ikke” så jeg fikk time. Hadde egentlig i forrige uke men så ble det at som vanlig livet skjer og da ble det i dag i stedet for. Og jeg kan anbefale det altså. Jeg tror at dett er mye hjelp for meg å hente og at det vil ta  tid… ja helt klart men…. tross alt så er det mye som må fikses. Og det er jo da bare å finne frem egenskapen tålmodighet, fordi det er kun det som kan hjelpe til for å holde ut.

Så ja hva kan man si? Ikke så mye. Etter behandlingen så bestemte jeg meg for å gi meg en slags belønning og dere vet dette med å si ” aldri mer”…. og så endre mening?

Jepp, jeg skulle aldri mer ha denne sorten, rett og slett fordi vi ikke blir venner, eller sannheten er vel mer at jeg ikke får den til og så blir jeg lei, men jeg ” glemte” meg viss litt hehe, så ja hva kan man si, det var egentlig valget mellom denne og sjokolade, og da ja da var denne bedre, selv om sjokkis smaker mye bedre. Men men. Da er det bare å krysse de ikke eksistere  grønne fingrer og håpe at denne varer.

Så ja vi får se.

Så nå er det egentlig bare å bevege seg mest mulig, holde kroppen i bevegelse og krysse det som krysses kan.

Snakkes

Sette seg mål

Hei og takk for sist.

Faktisk er det gått litt lengre enn planlagt og ønsket siden sist jeg skrev innlegg , tror det er sikkert 2 uker siden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, rett og slett fordi jeg ikke har noen forklaring, jeg kan ikke forklare det for meg selv en gang ( bare så dere vet det) Og jeg har sagt det før og jeg skal sikkert si det enda en gang men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har samarbeid med noen fordi jeg ikke klarer å skrive til tider. Jeg vet ikke hvorfor men uansett om jeg lager et innlegg med bare bilder ( etter tips fra frodith) så blir det laget men ikke postet. Det er liksom en slags sperre der jeg ikke kan forklare. Tror det kommer av at jeg tenker at det ikke er noe verdi i innlegget mitt, at det bare er teite og ja jeg vet ikke, jeg har ingen forklaring rett og slett.

Men nok om det, jeg kjenner at det er på tide at jeg setter meg ned med bloggen. Jeg vet ikke helt hva innholdet blir denne gang men jeg tenker at veien blir til mens man går, og derfor får jeg heller se om det blir brukbart eller om det slettes.  Uansett.

For noen fantastiske dager vi har hatt her og fortsatt har. Jeg har gått rundt i shorts, jeg har kunne vært ute mer fordi varmen er okay for kroppen min, og ikke for det, jeg er jo ute hele året og vandrer både her og der pga Nala men likevel det er noe eget med varmen eller? Klart at det har vært tendenser til for varmt også. Men summa sumarum, det er en fantastisk tid. Og Nala har vært en del å badet, noe som dessverre medførte problemer med at hun ble sår på labben fordi fukten medførte sopplignene så da ble det noen dager hvor jeg var litt usikker på om det ble løp i August. Men nå, ja nå er vi klare for den aktiviteten. Vi har kartlagt hvor vi drar på besøk, vi har bestilt opphold for Nala da vi skal på besøk til et familiemedlem som vi ikke har sett på 4 år og som det er en med allergi så ja da blir det å være der et par dager før vi reiser til Skjåk. Og tenker K syntes det skal bli greit at vi ikke er hjemme, at han har huset for seg selv litte grann. Og vi har bestilt overnatting på vei mellom mamma og Trøndelag i september så ja det er litt mer system så det kjennes godt ut.

Nyter været og det at det finnes skygge
Godt med en liten strekk.
Av og til er det en strandtur som skal til. For at man får tankene litt mer i system, at man kan kjenne på følelser og føle seg fri på en måte

Har dere det bra da? Har dere lagt noen planer for sommeren eller tiden fremover? Nyter dere været?

Jeg har kalt dette innlegget for sette seg mål. Hva er dine mål i livet? Har du noen ting du ønsker å oppnå eller er det lite av det? Kan man si at drømmer og mål henger sammen, ja kanskje er av samme betydning, hvem vet, tror det er forskjell fra person til person , men jeg tenker at vi mennesker har godt av å sette oss mål, fordi det gjør at vi strekker oss etter noe, at vi ikke bare sitter stille rett og slett. Jeg vet ikke hva du ser for deg kan være dine mål men et av mine mål er at jeg skal jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv, ikke at jeg ikke er fornøyd men at jeg skal jobbe mer med å bli bedre på de små ting og ikke bare la det skure og gå.  Og at jeg skal prøve å bli bedre til å blogge og i hvert fall kommentere blogger jeg leser. Og ja jeg vet jeg har sagt det før.

Men nå, nå skal jeg henge opp vasken. Snakkes

Venner kan og være familie

Hei og hopp på denne søndagen.

Håper dere gjør som meg, nyter denne dagen, jeg har sovet litt for lenge, vært ute på tur med Nala, gått siste stykket sammen med en god venninne og laget deigen til Cookies. Vi får middags besøk i dag av sønn og svigerdatter. Det blir koselig, det er litt for lenge siden, så da gjør det jo ekstra godt i hjertet at de kommer, og ja jeg sier sønn, fordi greit nok at han er bonus sønn men jeg ser på han som en sønn. Rett og slett, ferdig snakket hehe.

Så menyen i dag består av hjemmelaget biffsnadder, salat, og pommes. Så det blir godt. Så ja det er en god søndag i dag.

I går hadde vi et vennepar av oss på besøk, det var de vi fikk Nala av, og de hadde med seg datteren sin og Dachsen sin, så det var veldig hyggelig. Og det er noe med det at noen venner blir som en slags familie. De setter så dype og gode spor i hjertet ens at man blir kjempeglad i de. Og når frøkna deres ser på oss som tante og onkel, ja da varmer det jo hjertet ekstra ikke sant.

Og det er jo sånn det er at noen venner blir mer som en slags familie. For som jeg sier, og jeg er ikke alene om å si det, at “familie blir man født inn i, mens venner velger man” og det er ofte sånn at man finner venner man trives mer sammen med enn familie. Og tror at det er lettere å akseptere eller håndtere hvis man føler seg urettferdig behandlet av venner enn familie, det sårer mer hvis familie gjør det samme, eller det er i hvert fall min erfaring og jeg kan jo ikke si at det gjelder alle.

Så disse er blitt mer enn bare venner, de gjør at vi føler oss vel sammen med de, de ser mennesker for hva de er og ikke noe annet. Og vi kan snakke om alt mulig rart. Og det som er en fordel er at vi er begge par med forskjellige bakgrunn men til tross for det så er det mange ting vi har til felles, det er ganske så pussig.

Jeg har vel hele livet vært en som ikke tør å slippe folk innpå meg, jeg er redd for at de skal se hvordan jeg har hatt det, og at de dømmer meg ut fra det, men hun gjør ikke det, og en ting er sikkert, jeg gleder meg til hver eneste gang vi skal være sammen med de.. Det er nemlig tvers igjennom hyggelig og hjertelig. Og jeg føler meg som en del av de. Hva med deg? har du noen venner du ser på som familie nesten?

Hvorfor føles det sånn?

Jeg har sittet her foran denne skjermen en stund, ute regner det så det ble bare en rask tur ut for å tisse bestemte Nala seg for.  Og jeg kan ikke si at jeg ble lei meg for det. Og jeg vet ikke helt hva denne dagen bringer men jeg har bestemt meg for at jeg rett og slett skal gjøre det beste ut av det. Men grunnen til at jeg har sittet foran skjermen en stund er fordi jeg prøver å samle tankene mine, prøver å finne de rette ordene og tankene. På mange måter er det sånn at jeg har lyst til å grave meg ned og bli der men samtidig er det sånn at det får jeg ikke til eller gjort fordi det er ikke verdens katastrofe det som er. For tross alt så er det sånn at jeg ikke er den eneste som har måtte få den hjelpen, det er ganske mange med meg og det er jo sånn at det er jo ikke en skam rett og slett. Og så kan man jo si det sånn at jeg hadde jo strengt talt ikke trengt å skrive noe om dette i det hele for hvis man ikke oppsøker nettstedet så vet man det ikke.  Og før du tenker kanskje i en ” viss ” retning så er det ikke sånne ting.

Nei jeg har i en lengre periode hatt en søknad inne for å få orden på økonomien min.  Jeg er en av de mange 10000 vis av mennesker som har dessverre pådratt meg inkasso og slike ting og det har til tider føltes veldig, veldig tungt og vanskelig og jeg har gruet meg til  hver eneste gang tlf har ringt med ukjent nr eller at det faller et brev ned i posten.  Jeg har våknet av vippskrav som tikker inn midt på natta,  fra diverse selskap og jeg har gruet meg til hver eneste lønn som kommer fordi det blir mindre og mindre utbetalt. Så jeg tok tak i dette , men kom jo ingen vei selv, jeg kunne jo ikke forhandle når jeg ikke hadde store summer på kontoen å betale ut. Så kan man jo spørre ” hva med mannen din, kan ikke han hjelpe til?” Og jo han har jo det for han har jo båret mesteparten av utgiftene når jeg ikke har hatt nok. Så jo vi har stått sammen der. Så jeg kom i kontakt med Nav rådgiver og sammen satte vi oss ned å søkte om gjeldsordning, dere vet denne man kan søke om. Jeg regnet med å få avslag men jeg fikk ikke det. Her om dagen så ble det bestemt at jeg skulle få denne hjelpen. Så frem til 2031 er det sånn at jeg skal betale en sum.

Jeg vet at dette er en omdiskutert sak og mange mener at dette er juks og at jeg slipper billig unna men jeg betaler faktisk så pass mye pr måned at jeg betaler hele beløpet som var det opprinnelige og slipper kun unna rentene. Så jeg betaler ikke den 14% som mange gjør men jeg betaler så mye som 50 % av kravet totalt sett.

Er jeg glad? Nei jeg ikke det, eller jeg er glad men samtidig så føles det som om jeg har tapt så mye, jeg har tapt min egen respekt og jeg skammer meg på en måte men samtidig er jeg på en måte “stolt” av meg selv, at jeg turte å ta den tlf for å be om hjelp. Og det er jo ikke sånn at jeg tenker at det er bare å ture videre , nei det er det ikke. Dette er en sjanse jeg ikke får igjen. Og jeg vet at det blir tøffe tak fremover men jeg skal klare det. Blir det ferie på meg? Vel det blir det, men ikke de store feriene, mannen og jeg blir å ta Norgesferie fremover, det er faktisk helt greit.

Jeg tenker at det er en liten pris å betale for å få en bedre nattesøvn, en bedre hverdag og sakte men sikkert nedtelling til jeg er ferdig. Og jeg har lært leksen min, tro meg. Og jeg tenker at det er lov å se fremover.

Så nå skal jeg snart avgårde, jeg har en time, jeg skal sitter modell for en i familien som skal ha eksamen som negledesigner. Og nei jeg betaler ikke for det.

Å ta ansvar for egen helse

Søndagen er snart over og jeg kom inn døra for litt siden, etter å hatt en god kveldstur med Nala. Vi dro til en plass som er inngjerdet som gjør at hun kunne løpe litt løs og det var en annen hund som hun fikk hilse på, jeg kan ikke si at hun lekte med den, men de lekte mer ved siden av hverandre og ikke så mye med hverandre, men men det er sånn Nala er, så jeg blir ikke lei meg av den grunnen. Det er bare sånn hun er.

Uansett vi som eiere ble jo stående å prate om dette med hvor godt det er å ha hund, eller dyr generelt sett og at for mange mennesker betyr det mye at de har noe eller noen i livet  som gir de mening. Og det er jo kanskje viktigere for mennesker enn man tenker over. For det er jo noe med at man har noen man må ta vare på , og bry seg om. Og som ikke dømmer deg for de valg du tar l livet. Som er der uansett.

Men når vi gikk ut av området og videre på skogsstien så var det noe jeg tenkte på, noe helt annet, noe som har fart igjennom tankene mine mange ganger og det er dette med å ta ansvar for egen helse. Hvor jeg rett og slett innser at det kan fort glippe og at man kommer av og til ned i en slags sump som gjør at man mister litt oversikten eller kontrollen på en måte, og man kan fort gi litt opp. Og det er det som har skjedd med meg, jeg innser at det har vært så uendelig mye som har gjort at jeg har mistet litt ja troen og pågangsmotet og det er snart 1 år siden jeg opplevde 2 ting som har satt sine spor, det ene er dødsfallet til en som sto meg nær og det andre er dette angrepet i fjor. Så ja jeg kjenner at jeg har måtte ta et slags nakkegrep på meg selv. For det er så alt for lett å si det men ikke gjennomføre det eller starte det men ikke holde ut.

Jeg tror at jeg på mange måter ikke har vært ærlig mot meg selv, eller jeg har trodd at det livet jeg hadde var det jeg ville ha, og at det bare har duret og godt. Mannen min har alltid vært der for meg, men jeg har liksom ikke satt pris på det , sånn skikkelig rett og slett. Han fortjener en kone som er glad og som tar vare på egen helse, om ikke den fysiske så den psykiske. For det er ingen tvil om at det å ha en dårlig mental helse gjør noe med deg.

Jeg kan være kjempesliten  og lei og syntes at det er et ork med tur med Nala men bare jeg kommer meg ut på veien får det en annen følelse frem.

I morgen er det mandag og ny uke. Nyt kvelden som er igjen og ha en flotte natt

Fraværende men tilstedeværende.

God fredag alle sammen.

Ja da er det blitt helg allerede og jeg håper dere har hatt en fin første uke i Juni måned så langt. Jeg skal ikke klage selv om jeg nok syntes at regnet er litt mer kjedelig enn ellers, da jeg på mange måter var/er veldig klar for sommer og sol men men været kan man ikke gjøre noe med enten man vil eller ikke, man får heller bare kle oss deretter. Men uansett så er det rett og slett ikke noen grunn til å sutre over været, det har jeg vel funnet ut.

Men men nok om været. I går kjørte jeg en venninne til Sola og siden det klaffet med den tiden jeg kunne ta med Nala på tur så endte jeg på en plass jeg har gått et par ganger før og det var så deilig å gå den turen.

 

Det er en liten runde på rundt 2 km, og det er tur som passer for alle og enhver.

 

En gul benk sto for seg selv inni skogen. Lurer på hvis den kunne prate, hva slags historier vi hadde da fått høre.
Dette er bare et av mange ” opplysningsskilt” som sto underveis på turen. Det er lærerikt å se de.
En av mange dagsturhytter som man finner rundt omkring på turområder, dette er Solabu mens andre har andre navn, men ikke flere på denne runden.
Min trofaste PT.

Så hva mener jeg med overskriften? JO jeg er tilstedte  men ikke en som setter mange spor for tiden her inne, rett og slett … ikke fordi jeg ikke er interessert men mer fordi jeg ikke har noe å meddele, dagene er for like.

Men det blir nok en endring det også, skal prøvde.

Sånn er det bare

I dag har vi ikke bare startet ny uke men dette er også den første dagen i Juni 2026. Ja nå er det på mange måter nå sommeren er her for mange, vel her også…. eller vent jeg må visst lete etter den i dag fordi akkurat nå i skrivende stund ja da regner det som om det er planlagt vannflommen igjen.

Jeg håper dere har hatt en bra Mai måned og er klare for denne måneden også. For den er jo her enten man vil eller ikke, eller er klar eller ikke. Jeg hadde jo lagt en del planer for dagen i dag men så blir det ikke alltid som man tror eller ser for seg. For det handler ikke om at det ikke trengs , nei det er mer det at jeg ikke forstår hvor jeg skal ta den energien fra, jeg føler meg vel omtrent som dette her: Men men det går vel over, grunnen er litt for lite søvn rett og slett, samt at jeg er tom. Men jeg har nå sittet å sett på noen av bildene som er kommet fra løpet på Lørdagen.

Så ja, jeg har nå satt meg ned med en kaffekopp og så prøver å samle opp ork eller gidd eller mot ( kall det hva du vil) til å rydde, så jeg må egentlig bare sette igang.

Uansett håper dere har en god start på dagen.