Chanetts sine tanker Et lite steg av gangen, fører deg frem til mål.

I går kveld så bestemte jeg meg for å ta et valg. Det er noe jeg har tenkt på en stund og jeg tenkte at siden mannen var på kurs så skulle jeg ta turen til et sted som endret livet mitt ganske så mye. Og jeg snakker om stedet der jeg ble skadet for nesten 1 år siden, den plassen som kunne ha kostet meg og Nala livet. På mange måter kan man si at jeg må ta tak i denne angsten eller frykten min for å klare å jobbe med meg selv. Så etter en god tur med Nala satte jeg kursen dit det hele skjedde. Jeg har vært der 1 gang etter at det skjedde men da var det sammen med mannen min. Men i kveld var jeg alene , eller Nala var i bilen da. Og at hun kjente seg igjen er det ingen tvil om fordi det var piping og uling og det pleier hun aldri å gjøre.

Det  var 2 grunner til  at jeg dro dit, det ene var for å se hvordan jeg ville reagere og det andre var at jeg var spent på om de faktisk hadde gjort som jeg ba om for at det skal minske risikoen for at andre opplever det samme som meg. Nemlig å få opp skilt. Det hadde de ikke gjort sist som jo var noen dager etter ulykken så jeg var veldig spent. Jeg kjente på en slags frykt eller egentlig mest angst rett og slett, ja rett og slett litt panikk følelse når jeg kjørte mot plassen. Og det ble ikke noe lettere når jeg svingte inn veien. Heldigvis var ikke kyra ute men jeg kjente fortsatt på en følelse av frykt, kvalme og jeg kjente en lukt i nesa ( innbilning) men lukta av kuene som var ved hodet mitt under angrepet, men jeg stoppet ikke, jeg kjørte bare til toppen. Og ja skiltet var oppe, riktignok kun på en ene siden, altså motsatt av der jeg startet men det var et skilt i  hvert fall.

Nå kan man jo spørre seg om hva som var formålet mitt med å dra hit? Var det for å kunne skrive et innlegg? Tja det er vel en slags kombi men det var mest fordi jeg ville skrive litt om dette med å tørre å ta tak i det som ligger bak og rett og slett jobbe med seg selv.  Nå er det jo en del av det å tørre å ta tak i det vonde og jeg vet at det er bare et bitte lite steg, og at for noen er dette bare helt ubetydelig og lite relevant og at det er mange meninger om hva som er viktig i en hver persons liv og levemåte. Men når jeg kjenner på denne angsten som en klemmende følelse og det er ikke en behagelig klemmende følelse men en ubehagelig som gir meg kropps smerter, da er det på tide at jeg setter beinet ned for den delen av meg. For det handler for meg personlig å ta tak i det som er skummelt og ubehagelig å vite at det er noe som ikke er så ille, de kan ikke skade meg nå, det som skjedde , det skjedde men det er gått litt tid og jeg må tre ut av den ” rollen” og bli sterkere. Og vi har alle våre måter vi jobber med oss selv. Og det er ikke sånn at dette er gjort på en dag, nei tvert i mot og det er ikke sånn at jeg kan utsette meg selv for dette igjen, men det gikk bra, og jeg og Nala overlevde. Vi kom ut av det hele med skadet kropp men hun klarte seg og vi lever.

I de siste dagene har jeg tenkt mye og jeg vet ikke hvorfor jeg tenker mer enn ellers noen ganger men det er vel en del av meg og sånn jeg er, men jeg innser at jeg må ta tak i en del ting, jeg må tørre å kjenne på ting og jeg må innse at det er sånn det er. At jeg er den jeg er med den bagasjen jeg har og så får det heller jobbes med det som jobbes kan. Og jeg tror at det har løsnet for meg på mange måter. I går hadde jeg jo en liten panikk følelse og var nok mer skvetten enn jeg trodde men nå er det ikke sånn, nå er det sånn at jeg ikke kjenner på en frykt bare ved å se på et bilde. Men jeg tror ikke at jeg er 100% kurert men jeg er på vei i rett retning rett og slett. Eller jeg håper det i hvert fall.

I dag har vi vært på en god langtur i området her og nå er det litt pause før jeg starter på husarbeidet. Ta vare på dere selv i denne flotte dagen

Søndag og det er rolig i huset. I morges var jeg på tur i skogen med Nala da jeg kom på at det går fort mot mai, og det er ca 1,5 mnd. igjen til poteløpet i Bergen. Det gleder  vi oss til, eller kanskje mest undertegnede men uansett, det blir utrolig kjekt rett og slett. Og så er det Sjåk, Nannestad, og Trøndelag som er årets mål, så det er jo bare å henge på  og få opp farta. Jeg burde dra på treningssenter men det er sånn at det jeg hadde tenkt å trene på, vel det ble ikke sånn rett og slett, og derfor bestemte jeg meg for at jeg må gjøre som sist, jeg prøver å komme meg ut på tur med Nala i stedet for, nå er det jo bare et bittebittelitemikro problem og det er at jeg nesten ikke har ledig tid i mai pga oppdrag så ja hva skal vi si…… vel heldigvis tar jeg ting på strak arm. Jeg skal prøve å sykle der jeg kan det, og så får vi ta det som det kommer rett og slett.  Uansett så går det bra.

Men jeg tenkte på noe, det var en blogger en gang som sa at ” den som gir seg er en dritt” og jeg har adoptert det utrykket fordi jeg vet at jeg kan mer enn jeg tror og det handler ofte om at man trykker seg selv ned mer enn man ønsker å tro at man gjør, ja ubevisst kommer janteloven inn i hodet ens og man kjenner på at man ikke får det til. Men man gjør det. Kan jo bare vise til programmet ” Ingen grenser”, hvor  voksne med ulike problemstillinger var på tur, og de 2 siste sesongene av Team Pølsa. Hvem kan si at de ikke lar seg berøre av slike program. Og kan de , kan du. Det er ikke alltid hvordan andre ser på deg men hvordan du ser på deg selv rett og slett og vi vet jo at det er så enormt lett å bli selvkritisk og ja nesten litt selv destruktiv og det er jo ikke noe som kjennes bra ut. Man trenger ikke se ned på seg selv for å unngå å være høy på pæra. Det er noe med å være midt på kanskje…. jeg vet ikke , men det jeg vet er at jeg ikke sitter med fasiten for andre enn meg selv. Og når man kjenner godt etter så er livet godt å leve likevel. Selv om det kan føles motsatt noen ganger.

Så ja dette er bare noen enkle tanker på en helt vanlig søndag ettermiddag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

God tirsdag.

Ja nå er det hverdag igjen, men alt som følger av det rett og slett. Jeg håper det har vært en god påske for dere alle sammen. Her har det vært påske rett og slett. Vi har vært hjemme og bare vært sammen, planen var jo en del turer men …….. værgudene mente ikke at det var nødvendig så det har dessverre ikke gått som vi satset på, men men vi har nå vært ved godt mot uansett. Men noen ganger så kjente jeg at jeg burde egentlig sette meg ned å blogge, men så har jeg bare droppet det. Betyr det at jeg er ferdig med bloggingen for ørtenhundreogsøttiene gang? Nei det er ikke det, jeg har bare ikke brukt tid på den selv om jeg fint kunne ha gjort det. Det er ikke det at jeg er lei av bloggen heller men jeg, ja hva skal jeg si.. jeg har bare ikke hatt noe å si egentlig enda så rart det har høres ut. Men det er sånn det er noen ganger.

En jeg har i nær vennekrets, spurte meg om ikke jeg skulle starte å skrive igjen, men jeg svarte at jeg ikke visste, det er ikke det at jeg ikke koser meg med bloggen men det er noe med at jeg ikke vet hvor mye jeg kan vrenge sjelen min og hodet har liksom ikke vært på plass. Jeg vet ikke med dere men jeg må ha med hodet når jeg skal skrive innlegg, og ikke bare hodet men også hjertet mitt må være med. Ellers blir det for meg helt feil. Og det er jo det også. Hadde jeg skrevet innlegg i påsken som jeg tenkte hadde det ikke blitt den rette innstilligen rett og slett og jeg tenker at det er slutt for min del med blogg innlegg som består i sutring og slike ting. Klart at jeg vet jeg har skrevet det før og så varer det ikke lenge men det er lov å satse ikke sant? Aldri for sent til å snu tenker jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uansett jeg har ikke glemt bloggen, den har bare fått slappe litt av nå den siste uken, men nå er jeg tilbake , eller kanskje ikke tilbake tilbake men jeg skal prøve å blogge noe mer enn den siste tiden, men siden det har vært helst stille på bloggfronten min så er det jo ikke mye som skal til for å øke den innsatsen.

uansett ha en fine dag

Tiden flyr spesielt når man har det artig var det en som sa en gang. Vel ikke alltid at man må ha det artig for at tiden skal fly men mer det at man ja …. tiden flyr likevel.

Og så blir man jo bare stående da og føle at tiden bare raser av sted og at man kanskje skulle ønske at man kunne stoppe den der og da, men det er jo ikke mulig. For man tenkte vel det også når man fikk små barn, at tiden raser og før man aner de er de både konfirmanter og utflyttet. Men men sånn er livet rett og slett. Og det er jo ikke sånn at man automatisk ikke tenker over det, for jeg tror at vi alle en eller annen gang stopper opp og tenker over hva eller hvordan man vil si at det har vært til  nå. Livet er jo tross alt ganske så fantastisk rett og slett. Selv om det fra tid til annen eller noe inni mellom det kan si at det føles ikke sånn.  Og at man kanskje rett og slett ikke får det alltid sånn man ønsker seg eller tja hva skal jeg si , drømmer om eller en gang drømte om. Men så er det jo da, hva man gjør med de brikkene man har fått tildelt i livet , for man kan jo si det sånn at livet er jo egentlig en form for et puslespill.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og noen ganger må det en ” nøkkel” til for å forstå. Men jeg tror at man ofte ikke klarer å se så positivt på livet som man selv ønsker å tro at man gjør – og det er jo noe som kommer frem i form av enten hva man sier eller gjør. Jeg tror at jeg på mange måter har hatt godt av å ikke klare å skrive noe her inne. At jeg har måtte ha denne pausen rett og slett. Mn nå er det snart påske og så er det ja vår. nyt kvelden

Har du noen gang smilt mot noen du bare møter, som du ikke kjenner i det hele tatt? Som når du går tur eller bare er en tur på butikken eller ja uansett hva. Hva skjedde med det smilet? Fikk du et smil tilbake?

Smil til verden  sa en til meg en gang så skal du skje hva som skjer, for det er par muligheter som kan skje og det er f.ex at  det  kan det hende du enten får deg en på tryne eller du får et smil tilbake.

Ja hvem vet, men jeg tenker at et smil koster så lite. I dag er det sånn at man haster videre og kanskje ikke ser andre enn seg selv. Me jeg  tror at man kommer så enormt mye lengre i verden med et hei, et smil, kanskje et god morgen til de rundt deg, ja hva enn. Hva man enn måtte mene så er det sånn at det er for lite medmenneskelighet her i verden. Vi kjenner vel alle på en følelse av en slags ” tomhet” eller mer bekymring for hva som skjer i verden og om vi selv blir rammet av det, og vi blir jo det selv om vi kanskje ikke opplever krigen på dørstokken men mange ser jo at matvarepriser og ikke minst drivstoff priser øker noe sånn inni granskauen. Da er det lett å bli overveldet. Det er sånn det er. Og vi kjenner vel alle en eller annen som har familie eller venner som bor i disse områdene. Men tilbake til smil. Hvorfor skal man gidde å smile eller si hei til ukjente mennesker? Vel kanskje er det nettopp et smil den du treffer på trenger. Kanskje er det nettopp det smilet som gjorde at de fikk en god følelse inni seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag når jeg våknet så kjente jeg at dette blir en dag hvor det rett og slett ikke er en okay dag, det er tungt og jeg kjenner at jeg sliter med ja noe, men jeg valgte å prøve å komme i gang med noe, jeg hadde jo et oppdrag som jeg hadde tatt på meg,  men jeg kunne utsatt det men da ble det feil for meg, så jeg tenkte at jeg måtte bare prøve, bare lufte Nala først. Og det ble gjort og det var sånn at det løsnet litt i dag på turen, ryggen var mindre vond, tankene mine fikk litt input og jeg endte med å smile til de jeg møtte på min vei, og jeg fikk smil tilbake, da ble jeg glad. Og det varmet hjertet mitt.

Nå er det fyr i  ovnen, og jeg har bestemt meg for en god dusj. Så tar vi det fra der. Snakkes

Av og til er det så lite som skal til.

• et smil
• et enkelt hei
• at noen vinker til deg
• eller at det kommer noen gode ord fra en eller annen
• Eller at noen sier takk for hjelpen.

Det er ikke så mye som skal til for at andre sin hverdag kan bli god. selv om man har det tøft selv kan man kanskje gi andre en god dag ved at de får nettopp dette fra deg. Og det koster så lite. I dag er det en god dag, kan noen tenke hvis de kanskje får et enkelt hei. For det betyr jo at noen har sett de, at noen på den måten viser at de ser at de eksisterer. Og har du et rosende ord til de, f.ex ” Så fin du er i dag, eller den overdelen kledde du godt”  Ja hva som helst. Det er ikke alltid like enkelt men det beste av alt er at det er lov å smile, hilse og vise at man ser den andre.

Det samme gjelder i et ekteskap eller et forhold, man gir så mye av seg selv bare ved enkle ting, som å si at jeg er glad i deg, jeg elsker deg, eller gi en god klem eller spør om hvordan dagen har vært. Og dette med å bare være der for den andre, det betyr mye for den andre. Og jeg fikk et tips en gang, eller jeg var i en vielse hvor de hadde laget en halvmåne med halve delen grønn og halve delen rød. Og en pil i midten, ( jeg fant ikke bilde av dette) og at man hver eneste dag skulle huske at pilen aldri måtte være mot den røde delen når man la seg på kvelden, fordi det ville ødelegge. Og hvem vet , hvis noe skulle skje så vil det være tøft at det siste man sa til sin andre halvdel var sagt i sinne.  Jeg har lagt meg noen ganger i frustrasjon men ikke hatt noen god søvn den natten fordi jeg vet at ord sårer mer enn man er klar over. Da er det bedre å heller rydde opp. Men det er ikke enkelt. Og det er så alt for lett å glemme de små tingene rett og slett i en hverdag som på mange måter bare farer av sted og før man aner det er det en ny dag. Jeg tror at vi alle blir bedre til dette når vi sakte men sikkert husker å ta vare på de små tingene. Det betyr å mye for andre selv om vi selv kanskje ikke tror det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så med dette ønsker jeg dere en kjempefine dag.

I dag er det mandag og det er jo den første dagen i denne nye uken, en uke som står som ubrukt og med blanke ark, hvor man kan gjøre så godt man kan for at det skal bli så bra det bare kan. Jeg skal i hvert fall til tross for alle ting som er på en måte en hindring eller fem prøve alt jeg kan for at dette skal bli en god uke, for jeg har hengt nok med hue for å si det sånn. Så jeg har kommet meg ut av døra i dag med Nala, jeg har fått unna noen tlf og jeg har rett og slett bestemt meg for å ikke å henge med hodet. Det er ikke noe hjelp i å henge med hodet fordi…. ja det er deprimerende rett og slett. Og det er noe jeg ser. Det har vært nok deppe. Jeg tenker at det er sånn at når formen er som den er, nei jeg er ikke deppa så bør man kanskje heller holde seg litt på avstand og heller  bare skrive uten å trykke publiser. Uansett hvordan man ser på det, jeg vil ikke være den bloggeren som konstant henger med hodet. Jeg har brukt natta i natt til å gråte meg helt ut, jeg har rast mot noe som ingen kan se , og jeg har tenkt at det er bare å gi opp. Så nei jeg har ikke sovet i natt. Så ja hva skal man si? Det er bare sånn det er. Jeg har ikke så mye valg men jeg velger selv hvordan jeg vil ta ting. Og ja jeg kan rase mot urettferdigheten og alt som er men når man ser på ting i det store og hele…. ja hva kan man si? Det er som det er.  Så let’s go, dette er bare å sette i gang, man får ikke mer enn man takler heter det… vel vi får se hva dagene viser. Ta vare på dere selv

Nå er det søndag og jeg trodde at det var en helt annen dag enn det  er, jeg kjente at jeg ble ganske så kvalm rett og slett fordi det er som om jeg ikke henger med lengre. I dag er det jo sånn at det er mange ting som kan påvirke en person og jeg vet at det er en veldig god grunn til at jeg har det på denne måten. Litt for lite søvn, litt for mange tanker og følelser som går  i hytt og gevær. Men det handler ikke bare om å ta seg sammen, for det ikke det som det handler om, tro meg, jeg prøver det hver eneste dag. Men sannheten er at det er rett og slett sånn at helsa ikke samarbeider i det hele, og at den sorgen jeg bærer inni meg setter sine spor mer og mer. Og det gjør meg så trist. Og lei meg. Og jeg vet at jeg må finne en løsning.  Jeg innser til min store sorg at det kanskje ikke er noe mer hundeløp for meg, at jeg må begrense meg på så mange måter fordi i tillegg til dette så er tiden hvor symptomer dukker opp igjen og jeg er kjempe redd, Redd for at jeg skal havne tilbake på sykdoms tiden, at ME trollet sakte men sikkert dukker opp igjen og at jeg blir mer og mer satt bakpå. Og jeg er livredd for å bli en belastning, at jeg blir enda en byrde. Jeg har vært litt til og fra om å skrive så mye om ME sykdommen min, fordi det er så enormt mange ja kall det meninger eller fordommer, og siden jeg fremstår ( tror det i hver fall) som en aktiv person så ja hva skal man si, for det er jo sånn at mange mener at det handler om latskap og gidder ikke holdning, men det er kun de aller nærmeste som har sett hvor syk jeg var.

Det å sette seg med en blogg har vært en slags terapi på så mange måter og det er en haug av innlegg som aldri har eller noen sinne vil bli publisert men de ligger i kladden og der blir de liggende, og de har vært til stor hjelp for meg.

I dag er det søndag og mannen min har reist for å sjekke bilen og jeg har prøvd å samle meg sammen, jeg har prøvd å sette ned tankene mine og tenker mye kjenner jeg. Livet er som det er. Jeg innser at innleggene  mine ikke er mulig for andre å skjønne. Det er ikke sånn at jeg kan forvente at noen skal forstå. Og jeg må gjøre noen endringer rett og slett.

Jeg beklager til dere som leser innleggene mine at de fremstår ikke så enkelt å forstå som jeg trodde.

Når vi blir født så kommer vi til verden med blanke ark og livet mellom 2 permer.

Den første permen er den dagen vi blir født, og den bakerste er dagen vi dør, men alt i  mellom er blanke. Det er sånn at når vi står opp på morgenen så er det litt opp til oss hva dagens side blir fylt opp med og noe kan vi ikke bestemme. Men det er ikke alltid gode ting, eller tipp topp men ikke alle sider av livets perm er dårlige, det kan kanskje føles sånn men det er ikke sånn. Greit at vi alle blir født med ulike grunnlag men vi kommer alle til verden med samme utgangspunkt, altså nakne og sårbare.  Nå skal det jo sies at vi kan allerede før vi blir født utsatt for ting som er med på å gjøre livsgrunnlaget vårt på en negativ måte, man vet jo at mennesker blir født med FAS, barn som blir født med alkohol syndrom eller man blir født med abstinenser . Men i utgangspunktet er vi alle like. Uansett hvilken farge vi har.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men hva gjør vi ut av livet i tiden mellom de 2 permene? Hva var eller er dine drømmer? Dine håp og din tro? For mange mennesker er dette noe som er personlig, hvor de på mange måter ikke vil snakke om det fordi det er noe de selv vil bevare i hjertet sitt og ser på det at man deler som noe som man bare ikke gjør.

I da er det mandag, i dag er det ny dag i en ny uke, og sakte men sikkert jobber vi oss fremover. 9.mars og tiden har bare sust av sted samtidig som den har vært som sirup eller stått stille. I dag er det et lite håp om at vi skal få huseierne på besøk, sånn at de får tømt det rommet som de så skal fikse. Det er ikke det at det står i veien eller på en måte gjør det jo det fordi vi vil jo gjerne ha det rommet i bruk. I dag er det heller ikke noe sånt vårvær så det er litt sånn deppe dag samtidig hos meg men jeg har nå kommet meg hjem fra en god tur med Nala så det er ikke sånn at jeg ligger under dyna og lider….. men jeg kjenner jo litt på ulike følelser.

Men det er ikke det jeg skal ha fokus på, jeg skal prøve å fylle mine sider i livets bok med gode ting, at de vonde tingene ligger bak meg og at alle ting fortjener en ny sjanse. Livet fortjener en ny sjanse.

Jeg tror at det har vært greit å ha denne pausen, det er ikke det at jeg ikke har gjort forsøk på å skrive blogg innlegg men det har liksom ikke gått, fordi det bare har krøllet seg, alt har bare blitt feil. Så da var det greit med en pause og har tatt noen valg i livet mitt som kan ha mye å si for tiden fremover, uten at jeg kan si så mye om det før senere, ja jeg vet det er sånn typisk bloggsak, sier A men ikke B, men det er ikke der det ligger men mer at man må bare sjekke med alle parter før jeg sier noe..

Så over til noe annet, jeg har tenkt mye på hva jeg egentlig må gjøre for å få det bedre og sannheten er at det er opp til meg, det er kun meg som må senke forventingene mine rett og slett. For jeg vet at det ikke alltid er rett å forvente av andre, at de skal hive seg rundt, selv om jeg på mange måter skulle ønske det. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Så jeg har en del jeg må jobbe med hos meg selv. Og at jeg kanskje kan gjøre mer enn det jeg tror jeg kan, fordi jeg kanskje  tenker at det er noe jeg ikke kan eller ikke vil. Men ved å ” utsette” meg selv for ting jeg syntes er ubehagelig og lite lystbetont så blir jeg også en bedre person enn det jeg er i dag. Hver eneste dag så får man sjansen til å vokse litt som person og ikke minst medmenneske. Klart at man kan sette seg ned å bare la være å jobbe med seg selv, at man kan bare la ting gå sin vante gang og ikke endre noe på seg selv, men da kan man heller ikke forvente at andre igjen vil endre de tingene som endres bør.

Jeg har vel som så mange andre mennesker en drøm og et ønske eller kanskje flere men jeg må ta de som er realistiske og som ikke er så langt unna at jeg ikke klarer  å strekke meg etter de.

Vel dette var bare noen tanker på en mandag.

Da har jeg måtte skaffe meg ny mobil, jeg prøvde å finne ny til en ok pris. Jeg har jo de siste årene hatt Iphone men hadde ikke lyst til å ha det nå, eller jeg vil ikke og kan ikke ta på avbetaling så da var det jo å finne noe annet, klart at jeg kunne ha funnet på finn. men men det gjorde jeg ikke. Så jeg durte bort i butikken og de hadde et godt tilbud. Jeg bestemte meg for å ha følgene krav:

• ringe med
• sms
• sosiale media
• Kunne betale med mobilen.

Alt annet skal jeg ikke ha. Så derfor tok jeg med det butikken, og da endte jeg med dette:

https://www.power.no/mobil-og-foto/mobiltelefon/honor-x5c-plus-64-gb-smarttelefon-ocean-cyan/p-4175273/?q=honor.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja da det er lite lagringskapasitet men det blir sånn denne gangen, vi fikk dessverre en del uventet utgifter og da ble det denne gangen så får vi se. Men jeg kjenner at det er litt forskjell på  å bruke Iphone og andre varianter i mobil form men men det er bare en vanesak tror jeg.

Uansett, jeg skal ikke klage, for jeg er på nett og så jo fort hvor avhengig man er av mobil, fordi jeg var jo uten noe i det hele. Men det løste seg til slutt. Heldigvis. Jeg prøver å være takknemlig for det jeg har og kan få enten det er stort eller lite.

Nå er det bare å stålsette seg for å komme seg ut, for i dag har ikke jeg lyst til noe.