Sove og hvile kan man gjøre når man blir gammel sies det , vel jeg er visst da veldig gammel…… nei da, jo da, eller er jeg det? Hvis du spør meg på enkelte dager så føler jeg vel at jeg har passert 100 års merket mens andre dager er det et stykke dit. Men jaja det får bare stå sin prøve. Ganske så sikkert og klinkene klart er det at jeg rett og slett er tom, tom for energi, tom for følelser og jeg ønsker egentlig bare å legge meg under teppe og blåse i alt og alle. Men så er det jo sånn da at det kan jeg ikke og hvis jeg gransker følelsene mine og tankene mine sånn skikkelig så er det bare en følelse og ikke noe jeg virkelig vil. Alt jeg vil er….. ja si det, det er så mye men også ganske så lite.
Jeg har lyst å skrive noe jeg mener er ganske så viktig og det er å bry seg om andre, og at andre ikke vil være til bry men så blir de det. Jeg har jo en mamma som ikke er ungdom lengre men hun er etter forholdene sprek, eller det er vel litt opp og ned og selv om hun har slitt med sine ting og nok gjør det enda så er det ikke helt håpløst. Hun har en dame hun har kjent i en manns alder, de ble kjent da mamma lå på sykehuset etter å ha fått meg og hun andre fikk sitt barn noen dager etter mamma. Og de fikk et godt vennskapsbånd, og de har faktisk gått gravide samtidig en av de andre gangene også. Men denne damen har da blitt syk, og hun er også i en alder av nesten 80 blitt skilt fra mannen sin, ikke på papiret men han har havnet på sykehjem og hun er da hjemme men det som slår meg så hardt er at denne damen har altså 6 barn og de er ikke der å hjelper til noe som helst, det vil si den ene har stikki innom moren sin 1 time på 8 dager men de syntes da at det er helt greit at min mor som sliter med trapper osv skal være der, ikke hjelper barna til med handling så mamma må enten ta bussen til sentrum eller gå i 20 min til en butikk. Og ja jeg er klar over at det kan være mange sider av saken men jeg blir veldig irritert når jeg hører at mamma er sliten men hun har ikke samvittighet til å bare la henne sitte der. Samtidig blir det ” forventet” at mamma skal rydde, vaske, lage mat, brette klær , rydde i andre sitt rot. Og mamma har sine negative sider men hun er sjelden den som sier nei heller. Og det vet disse barna som jo klart har sine egne liv. Men når moren deres ringer og spør om de kan komme å hjelpe til å fikse tv eller noe sånt så har de ikke tid eller mulighet, det var visst viktigere å reise på tur med venner spontant enn å hjelpe moren sin.
Jeg kjenner at jeg blir irritert på at man kan gjøre sånn. Men men det er vel sånn samfunnet er bygget opp, jeg vet ikke.
Nå er det blitt kveld og jeg skal heldigvis legge meg igjen om litt. I morgen er det vaksine og så litt husvask. Kos dere
