Hjemme. Endelig hjemme…. Det er kanskje en av de beste følelsene man har, når man etter en lang reise eller kanskje bare en rask tur på jobb  eller noe annet kommer hjem, tar av seg skoene og kjenner at nå er man hjemme. Du har sikkert kjent på denne følelsen en eller annen gang, ja kanskje akkurat nå, hvem vet?

Uansett vi har kommet oss hjem fra en lang tur til Trondheim, men jeg må si at det er jammen godt vi har elbil, for da må vi stoppe. Så vi hadde ladepause i Odda.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter at vi hadde fått nok strøm på bilen så bar veien mot Ål sentrum, hvor vi skulle overnatte på Thon Hotels Hallingdal, ( Ål Hotell) og ja hva skal jeg si…. det var et okay hotell, men det var ikke den beste servicen av de som kom på morgen vakten. Men rommet var stort nok.

Så satte vi kursen mot neste ladepause og det ble Beitostølen. Og vet dere, her fant jeg denne i gangen utenfor Kiwi på Beitostølen, og jeg syntes at denne var veldig bra og viktig.

Så må man jo ha med noen bilder fra Hardangervidda og Valdresflya.

Disse bildene ble tatt på veien opp, for veien hjemover var i sludd, regn og snø( jepp du leste rett) og dau mobil.

Og vi overnattet i Trondheim, på Quality Hotell Værnes. Og vet dere, det var tipp topp tommel opp. Dessverre ingen bilder der heller fordi, ja mobilen den daua som sagt og våknet ikke til liv før på veien hjem.

Men vi dro jo opp dit med en mening og et mål og det var å delta på Gjørmelabben. Yes dere leste rett, vi dronopp dit med mål om at både Nala og jeg skulle komme i mål skitne. Og vet dere, det ble vi. Takk for at jeg har med meg mannen på dette, for det hadde ikke gått uten han, eller det hadde ikke vært det samme.

Og så er det jo så artig at man får dette da.

Jeg har ikke noen bilder fra dagens gjørme men det finnes en del inne på Gjørmelabben Trøndelag. Jeg bare elsket denne dagen, det var så verdt det. Og jeg fikk ny rekord. 30.34. Vi  ble nr 9 i min klasse.

Men etter løpet så valgte vi å sette kursen hjemover. Og heller sove i Geilo i stedet for 2 netter i Trøndelag og så må mannen ha en dag ekstra fri, så vi reiste rett etter løpet, dusj og litt vaffel. Og vi stoppet i Otta. Vi fant en plass å spise.
Jeg hadde så utrolig lyst på fisk, så jeg tenkte at det kunne være et lite   håp her, og det var det.

Vi valgte Grillet laks med salat, bakt potet og rømme. Etter en natt på Geilo Hotel ( som var så som så) så er vi kommet hjem. Vi hadde en ny pause på Beitostølen, og en pause i Odda igjen men utenom det så bar det strake veien.

Nå er klær vasket, jeg har fått mat i Nala og jeg har fått alt vekk så er planen å legge seg snart. I morgen er det ta det med ro dag og så er det litt å gjøre før jeg skal sjekke topplokket med MR på fredag.  Så kos dere resten av kvelden og sov godt

I flere dager har jeg prøvd å forme et innlegg men dessverre er det sånn at det har ikke gått , fordi jeg har hatt mange dager med hodepine , og siden jeg da har klart å pådra meg kronisk migrene, så har det vært å finne ut om hvilke  medisiner som hjelper, og jeg håper og tror at vi er på rett vei… lov  å håpe tenker jeg i hvert fall, så det har liksom  ikke vært mulig å få til. Jeg har også prøvd å finne ut hvilke tiltak som har hjulpet og en ting som er sikkert og det er at stress ikke har den beste virkningen, eller for å ikke snakke om sukker, og for meg som jo viser seg å være avhengig av sjokolade, ja det er liten styrke i meg, så jeg kan skylde meg selv på mye av hodepinen disse dagene, men jeg skal skjerpe meg.

Uansett vi går inn i en spennende uke og jeg har sommer fugler i magen når jeg tenker på at jeg skal løpe på ukjent mark neste uke. Ja på denne tiden her er vi vel kanskje kommet hjem, jeg vet ikke. Det blir veldig spennende i  hvert fall, årets siste Gjørmelabb. Og da er det bare å glede seg til neste år. For ja jeg satser på at det er et nytt år neste år med nye løp.

Og det er noe der jeg tenker mye på, for jeg vet at det er mange, ja utrolig mange som ikke kan forstå hvorfor jeg gidder eller hvorfor mannen gidder og aksepterer at jeg melder meg på , når vi reiser så langt som Bergen og Trondheim, og jeg forventer ikke at noen skal forstå, for jeg er ikke rask, god eller noen ganger i det hele er i nærheten av en pallplass. Og at det er bare tull når jeg sier at det viktigste er å delta, og komme igjennom løypa uten skade på verken hund eller meg. Men det er ikke så lett å forklare fordi hvordan forklarer man ” galskap”?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men for meg er dette noe jeg kan være med på, hvor man ikke kjenner på følelsen av å være annerledes, hvor man ikke  ser at det er forskjell på meg og de andre, nei vi drives av den samme tingen alle sammen som deltar på dette. Og det er å ha det gøy. Og vet dere, når jeg er i løypa så er det som om jeg glemmer alt det som er vondt og vanskelig, jeg glemmer all motgangen jeg har og all frustrasjonen og jeg kjemper meg igjennom meter for meter. Og så skal man jo ikke glemme at det medfølger hud behandling , ja det er jo rene gjørmebadet. Så jeg er ikke opptatt av premier, eller pokaler, jeg er overlykkelig for hver en medalje jeg kan samle inn og ta vare på. Og ja jeg er den jeg er, men i løpet er jeg bare en av  mange. Og det er det som gjør det så viktig. For klart at jeg kunne bare betalt denne summen og så latt det bli med det, men hva er artig med det da? Så nå går turen til bartebyen og en helg hvor det er hund og lott å løye hånd i hånd. Dette gleder jeg meg til.

Hei og hallo.

Har dere hatt en fin dag i dag? i så fall, så bra og hvis ikke, hva skal til for at dagen i morgen blir bedre?

Noen ganger er det ikke så mye som skal til og at det er ikke alltid at man kan styre dagene sånn at de blir optimale mens man kan likevel prøve og det er jo det viktigste at man prøver, for selv om det kan koste , om ikke i penger men i bestrebelse og kanskje både svette og tårer så ja det kan bare gå en vei hvis det er sånn at dagen i dag var dritt rett og slett. Og det er jo når man står med dritten oppover at man ikke henger med hodet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men klart det er jo ikke sånn at vi bare ikke bryr oss om at det er en dag hvor ting skulle vært annerledes, nei vi gjør jo alle vårt aller beste for at det skal bli en god dag når vi står opp om morgenen eller hva?

Og av og til så kan man kjenne på følelser man kanskje ikke kjenner så mye på ellers, noen dager kan man si at man føler at man er den eneste som har det sånn, og at ingen noen ganger kommer til å forstå, og så er det jo gjerne en slags spiral som hvis den først peker nedover ja da blir det ikke så lett å få den til å bevege seg rett vei.  Jeg tror at vi alle av og til har en følelse av ja en slags ensomhet.  Men det som er viktig er at vi prøver å se om den ensomheten er noe annet, at det kan føles som ensomhet men i stedet for er det noe annet, at man egentlig kanskje bærer på noe inni seg, og at det er viktig at man finner plass til det også.

Denne måneden er en måned som jo er starten på høstsesongen, og med høsten kommer mørket, og det blir mer kjølig ute og ja man trekker seg mer inn. Og man ser at det er en økning i psykiske utfordringer, mennesker reagerer på mørket og ja høst depresjoner melder sin ankomst. Og det er ofte nå man ser en økning på selvmordsstatistikken. Det er derfor viktig at vi kanskje viser enda mer at vi bryr oss. Og nå skal jeg prøve å pensle inn på det jeg tenker på. For vi mennesker er ofte satt sammen på en litt ja kall det rar måte, hvor noen ting er tyngre og vanskeligere enn andre ting, følelsesregistret vårt er ikke like lett for andre å forstå for det som kanskje føles som en ting for meg er jo av og til noe helt annet for deg.  For tross alt er vi jo individer og ikke maskiner eller roboter selv om det hadde vært greit noen ganger. Og noen ganger føler man på ting mer enn ellers. Uansett så er det lov å vise følelser og at man kanskje ikke alltid har det like bra. Uten at man skal være flau eller at man skal føle at noen bare ser ned på en. Men ja følelser kan være skumle de også.

Og hvis man først begynner å føle på at man er litt alene og litt annerledes så er det utrolig lett for at man tror at man er helt alene med å ha det sånn. Og jeg tror at det er en av  grunnene til at jeg en gang for lenge siden startet å lage en blogg, og jeg følte at jeg traff noen. Den bloggen ble borte og jeg tenkte ikke så mye over det… men så fikk jeg tilbake behovet for å skrive en blogg, det ble en form for terapi for meg, ja en slags hjelp til selvhjelp. Og jeg husker selv følelsen jeg fikk når jeg kom over en blogg , husker ikke hvilken, som jeg oppdaget eller kjente på  at ” jøss jeg er ikke alene” og det ble en god følelse inni meg. Og jeg tenkte at jeg fikk lyst til å ta opp bloggingen min igjen. Og jeg har jo hele tiden hatt en slags intensjon om å blogge om de ting som betyr noe for meg eller som jeg bærer på. Og klart at det er jo ikke sånn at jeg tror at jeg er den som sitter på nøkkelen, nei da tvert i mot, jeg kan kun skrive om hvordan jeg har det, og hvordan jeg har opplevd ting eller ja…. dere skjønner. Og i dag innså jeg at jeg rett og slett ikke har fulgt den planen, at jeg lar det gå for lang tid, at jeg gjør ting så komplisert for meg selv at det blir unødvendig oppstyr inni meg og på den måten , jeg finner ikke noen rett måte å si det på. Det er bare sånn at ting ble ikke som forventet rett og slett på noen som helst måte. Så jeg må finne veien videre, om jeg så må tråkke den opp igjen.. For jeg tenker at vi bor i et land hvor det mange mennesker, ja vi blir jo ikke færre og jeg vet at det er mennesker som har vokst opp slik som meg, mennesker som opplevde eller opplever det samme som jeg har , og at de også kjenner på en slags følelse av å stå i ting alene.

Men det er nå jeg får bruke tiden fremover, jobbe med det jeg tenker er viktige for meg, og så vet man aldri… tiden får vise. ¨ Men nå, nå er det leggetid for denne gamle damå.

Endelig er høsten her…

Ja da var denne dagen  over, det er mørkt og litt hustrid ute. Det er rart det  der for det kan være varmt og godt på dagen, ja nesten som om sommeren ikke helt er ferdig med oss og så blir det kveld og det blir kjøligere og mørket kommer jo fortere enn fortest føles det som om. Det er nesten som om vi skrur på en bryter. Men vet dere, jeg har sagt det før at jeg har aldri likt høsten eller jeg syntes jo det var fint med farge endringene på trærne og det der men jeg visste at med høsten så ble det litt deppe stemning. Og jeg syntes livet var tungt men så skjedde det noe, noe viktig og noe ble sakte men sikkert bedre og jeg gikk fra et hat til et elsk forhold til denne årstiden. Klart at det var jo en endring i 2004, da min yngste ble født  den 1 september men likevel… det var fortsatt en tid på året jeg hadde det vanskelig. Men det er et slags tilbakelagt kapittel. Det er nok fordi ting og livet mitt er annerledes nå enn da. Og ja jeg har vokst på dette. Men som sagt endelig er høsten her. Og jeg kjenner at jeg bare nyter det. Nå er det jo ikke lengre enn den 2 dagen i årets første høstmåned men likevel. Jeg var på tur med Nala i kveld, hvis vi kan kalle det for tur, for verken hun eller jeg hadde helt den store gutsen i kveld men det var noe eget i lufta, lukten av høst eller i nærheten av det i hvert fall.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men det er jo ikke sånn at det er mye som har skjedd her hjemme siden siste innlegg, jeg kjenner at det var godt å komme i gang med litt virksomhet igjen, og i morgen kommer elektriker for å installere elbil lader så ja det er rett og slett en hverdag igjen. Til helgen er det årets nest siste gjørmelabben, Rogaland skal ikke ha dette lengre, og det er jo så trist men men det er forståelig at det kan oppstå ting som gjør det. Men så bærer det jo til Trøndelag i midten av september. Så det blir veldig spennende. Nå er det snart leggetid for denne damen her og så ny dag med nye muligheter.

Ta vare på deg selv og de rundt deg.