Hei og hallo.
Har dere hatt en fin dag i dag? i så fall, så bra og hvis ikke, hva skal til for at dagen i morgen blir bedre?
Noen ganger er det ikke så mye som skal til og at det er ikke alltid at man kan styre dagene sånn at de blir optimale mens man kan likevel prøve og det er jo det viktigste at man prøver, for selv om det kan koste , om ikke i penger men i bestrebelse og kanskje både svette og tårer så ja det kan bare gå en vei hvis det er sånn at dagen i dag var dritt rett og slett. Og det er jo når man står med dritten oppover at man ikke henger med hodet.
Og av og til så kan man kjenne på følelser man kanskje ikke kjenner så mye på ellers, noen dager kan man si at man føler at man er den eneste som har det sånn, og at ingen noen ganger kommer til å forstå, og så er det jo gjerne en slags spiral som hvis den først peker nedover ja da blir det ikke så lett å få den til å bevege seg rett vei. Jeg tror at vi alle av og til har en følelse av ja en slags ensomhet. Men det som er viktig er at vi prøver å se om den ensomheten er noe annet, at det kan føles som ensomhet men i stedet for er det noe annet, at man egentlig kanskje bærer på noe inni seg, og at det er viktig at man finner plass til det også.
Denne måneden er en måned som jo er starten på høstsesongen, og med høsten kommer mørket, og det blir mer kjølig ute og ja man trekker seg mer inn. Og man ser at det er en økning i psykiske utfordringer, mennesker reagerer på mørket og ja høst depresjoner melder sin ankomst. Og det er ofte nå man ser en økning på selvmordsstatistikken. Det er derfor viktig at vi kanskje viser enda mer at vi bryr oss. Og nå skal jeg prøve å pensle inn på det jeg tenker på. For vi mennesker er ofte satt sammen på en litt ja kall det rar måte, hvor noen ting er tyngre og vanskeligere enn andre ting, følelsesregistret vårt er ikke like lett for andre å forstå for det som kanskje føles som en ting for meg er jo av og til noe helt annet for deg. For tross alt er vi jo individer og ikke maskiner eller roboter selv om det hadde vært greit noen ganger. Og noen ganger føler man på ting mer enn ellers. Uansett så er det lov å vise følelser og at man kanskje ikke alltid har det like bra. Uten at man skal være flau eller at man skal føle at noen bare ser ned på en. Men ja følelser kan være skumle de også.
Og hvis man først begynner å føle på at man er litt alene og litt annerledes så er det utrolig lett for at man tror at man er helt alene med å ha det sånn. Og jeg tror at det er en av grunnene til at jeg en gang for lenge siden startet å lage en blogg, og jeg følte at jeg traff noen. Den bloggen ble borte og jeg tenkte ikke så mye over det… men så fikk jeg tilbake behovet for å skrive en blogg, det ble en form for terapi for meg, ja en slags hjelp til selvhjelp. Og jeg husker selv følelsen jeg fikk når jeg kom over en blogg , husker ikke hvilken, som jeg oppdaget eller kjente på at ” jøss jeg er ikke alene” og det ble en god følelse inni meg. Og jeg tenkte at jeg fikk lyst til å ta opp bloggingen min igjen. Og jeg har jo hele tiden hatt en slags intensjon om å blogge om de ting som betyr noe for meg eller som jeg bærer på. Og klart at det er jo ikke sånn at jeg tror at jeg er den som sitter på nøkkelen, nei da tvert i mot, jeg kan kun skrive om hvordan jeg har det, og hvordan jeg har opplevd ting eller ja…. dere skjønner. Og i dag innså jeg at jeg rett og slett ikke har fulgt den planen, at jeg lar det gå for lang tid, at jeg gjør ting så komplisert for meg selv at det blir unødvendig oppstyr inni meg og på den måten , jeg finner ikke noen rett måte å si det på. Det er bare sånn at ting ble ikke som forventet rett og slett på noen som helst måte. Så jeg må finne veien videre, om jeg så må tråkke den opp igjen.. For jeg tenker at vi bor i et land hvor det mange mennesker, ja vi blir jo ikke færre og jeg vet at det er mennesker som har vokst opp slik som meg, mennesker som opplevde eller opplever det samme som jeg har , og at de også kjenner på en slags følelse av å stå i ting alene.
Men det er nå jeg får bruke tiden fremover, jobbe med det jeg tenker er viktige for meg, og så vet man aldri… tiden får vise. ¨ Men nå, nå er det leggetid for denne gamle damå.
