Veien blir til mens man går og selv om de som har gått  foran deg på stien og laget stien har gått rett frem så betyr ikke det at din vei går like rett frem. For uansett hvordan man ser på det så må vi alle tråkke opp vår egen vei. Det er jo ikke alltid at kart og terreng stemmer heller.

Vi er jo så utrolig heldige at mange menn og kvinner har vært med å danne turløyper, de har tatt ut kursen for at andre skal kunne ferdes trygt. Enten det er via DNT eller andre turlag. Men noen andre har gått før oss. Og sånn er det jo rundt andre ting også. Vi er jo så heldige at mennesker før oss har gjort det mulig at vi kan bo trygt i landet vårt, vi har ytringsfrihet og til dels religionsfrihet. Vi får være med å legge veien for de som kommer etter oss. Visste du at den mest spilte sangen rundt 17 mai er ikke nasjonalsangen vår men denne her: https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8

I Norge i dag har vi det relativt godt selv om utrolig mange mennesker, kjenner på det presset som er med økte utgifter, men vi bor jo i et fredelig land i forhold til mange, mange andre. I verden i dag har man jo kriger i områder som Sudan, Etiopia, Afghanistan, Gaza og Libanon, bare for å nevne noen av de. Og når man tenker på alle barna i går som gikk i tog, spiste seg mette på is og pølser og kaker og ropte av full hals ,så er det en motsetning til de barna som lever i land med krig og sult.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var det en stille og rolig dag for oss med grilling med gode venner og jeg kjente på en takknemlighet fordi det ble en sånn dag. Jeg trykket gråten i halsen vekk og gråt mine modige tårer i dusjen rett før vi gikk til køys i går. Savnet og sorgen over det som ikke er der lengre er der men jeg må jobbe meg igjennom det. For tross alt hver dag hjelper på denne sorgen som ikke er så bunnløs lengre.

Nå er det 3 hektiske dager i vente så det er bare å brette armene og jobbe seg igjennom de,