Chanetts sine tanker Et lite steg av gangen, fører deg frem til mål.

Hei og hopp.

Jeg har endelig kommet meg hjem igjen og nå er det jo jammen blitt mandag og ny uke, dette er siste friuka til mannen min, dvs han har noen dager i neste uke men vi kan vel si oss ferdige med sommerferien 2026. Vi skal riktignok gå Dronning stien i løpet av kort tid men ikke helt sikker på når enda, da det er meldt drittvær. Har dere hatt en fin ferie tid da? Gjort noe dere ikke vanligvis gjør? Jeg håper at uansett kan dere se tilbake på sommeren 2026 som en fin sommer, vi har jo hatt en bra Juli måned med mye fint vær så vi skal ikke klage.

Jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at jeg har fått litt sånn følelse av høst, det var ganske mye kjøligere i dag enn på lenge, faktisk måtte jeg få liv i ovnen, fordi det var kaldt rett og slett. Det var på med jakke når jeg skulle gå med Nala. Det ble en god tur selv om den ble veldig mye kortere enn planlagt men men sånn er det noen ganger. Ikke alt man kan råde over rett og slett.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så da ble det å ta turen et annet sted. Og mens jeg gikk der så gled jo tankene mine mot at denne frøkna hun gjør alt for at jeg skal føle meg ok på tur, hun gjør at jeg føler på en trygghet selv om hun gir meg en mengde grå hår mange ganger. Men dette er en hund som er der for meg.

Siden jeg fikk en følelse av høst fikk jeg lyst på noen gode grønnsaker og en laks rett og slett.

Her er det Laks, brokkoli, hvitløk, løk, sopp, gulrøtter, blomkål. Ja litt av hvert, ta det man har i kjøleskapet av grønnsaker som måtte brukes opp, og det tror jeg blir godt, vi får jo middags besøk av en god venninne av meg og det blir jo veldig hyggelig da. Ellers, ja hva skal jeg si, jeg har vel ikke så mye å verken skrive eller å si men… uansett hvordan det er så håper jeg at du til tross for hvordan dagene måtte være , at du klarer å se det positive i det meste, det er aldri så galt at ikke det er godt for noe.

Ta vare på deg i hverdagen, ta en tlf til noen du ikke har sett eller pratet med på en stund og så ja… så snakkes vi

God onsdag formiddag.

Her er det gang på kjerring kan man si ( jeg snakker om meg selv og ikke kjerringtanker bloggen) og jeg har vasket loftet, der hvor vi hadde soverommet før og hvor K har sitt rom og så har jeg vasket bad, toalett, jeg har ryddet litt her og der. Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn i dag, mulig at jeg er inspirert av podkasten rydde poden. Uansett så er det sånn at jeg bare måtte sette i gang, K kommer jo hjem i dag også så det er jo greit at det ser litt sånn ca noenlunde ut. Men det kommer vel også av at mannen har gjort så mye og da jeg føler at jeg må ta tak i meg selv og skjerpe meg. Jeg tenker at jeg kan jo ikke være så håpløs i en alder av 52 år så ja….. aldri for sent til å bli bedre  eller hva?

I dag er det også en slags høst dag ute. Det er klamt, varmt og tett og selv om jeg ikke er veldig glad i tordenvær så hadde det vært godt med litt realt tordenvær for da blir det gjerne litt bedre luft ute. Og noen mener jo at sommeren ikke kommer skikkelig i gang før vi har hatt tordenvær så ja…. jeg vet ikke. Været får man jo ikke gjort noe med uansett. I helgen reiser vi jo til mamma så det blir en sånn bittelitenminiferie på oss, før vi neste uke satser på Dronning stien, det er et ønske fra min kjære så da blir det vel sånn rett og slett. Jeg gleder meg til å gå den jeg også. Godt med nye steder. Og vi er jo veldig heldig med at det finnes enormt mange steder man kan gå uten at man behøver å reise langt og lengre enn lengst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Håper dere har hatt en fin sommer så langt, og at dere kanskje ikke engang har kjedet dere i ferien. Det har ikke jeg gjort. Men jeg gleder og gruer meg til resten av ferien.

Så ja det blir en dag i dag også. Rydde og kaste dag kan man vel kalle det for.

På en helt vanlig mandag, eller en ferie mandag som gjør at jeg tror det er lørdag siden mannen er hjemme og ikke er syk, så sitter jeg å nyter solen, og når jeg sitter der og kjenner at den varmer min kropp og jeg blir lysere til sinns (for hvem blir ikke det? ) så fyker tankene mine litt som humla som suser fra blomst til blomst og ja jeg er bare sånn. Jeg tenker over livets mange sider og dette med å blogge eller ikke blogge. Jeg kan ikke si at jeg syntes at dette er tipp topp alltid men samtidig er det et sted man kan samle tankene sine og det er jo sånn det er. Klart at man kunne laget seg en dagbok også men nå har jeg nå denne bloggen. Jeg leser flere blogger enn jeg kommenterer hos enda jeg har bestemt meg for å skjerpe meg der, men jeg vet liksom ikke. Føles som om ordene bare blir borte og det irriterer meg, for det er jo ikke sånn at jeg kan håpe på at noen leser og kommentere det jeg skriver hvis ikke jeg gjør det samme hos de. Men men det kommer seg vel.

Men nå er det noe  jeg har tenkt over eller på, velg hva som er det rette, jeg vet ikke , men uansett… nå roter jeg meg bare helt vekk her, vi vet jo at det er mange steder i sosiale media og diverse forum som har egne blogger poster, og for mange kan man jo si at all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet, men er det jo egentlig det? Og det er noe jeg har tenkt over, fordi når man skriver en blogg så deler man en del av seg, man stiller seg åpen og sårbar og det er ikke alltid a det er av det beste, man kan jo ikke styre hva andre skriver om en i sosiale media osv….. Jeg har selv erfart at den gamle bloggen min havnet i et forum hvor det var mye kommentarer og meninger om meg der som overhode ikke hørte hjemme, men jeg kunne ikke styre det. Men med litt arbeid og litt hjelp av rettsapparatet så ble det fjernet. Og det var mye pes rundt det. Og etter det så kjenner jeg på det å skulle være like sårbar igjen. Og jeg snakket litt med enn venninne av meg som kjenner meg godt og hun sa at det er nok mye av det som gjør at du holder litt igjen.

Men tilbake til dette med omtale , diskusjon osv…. jeg tenker at man ikke alltid skal trakte etter disse klikkene, dette at man havner på topplistene og ja hva skal man si, jeg beundrer de som klarer å stå på , og som klarer å dele så mye av seg selv og sitt liv. Klart at det kan fortsatt være gode penger i blogg selv om mange nok har gått over til andre kanaler. Jeg kjenner at jeg er ikke der enda, jeg ønsker ikke å slutte med blogg selv om det er alt for lenge i mellom hvert eneste innlegg. Men på en annen side jeg har ikke en veldig innholdsrik hverdag i motsetning til mange andre. Og jeg er utrolig glad for at man kan se mye av verden via andre bloggere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så nå tar jeg med meg tankespinnet videre ut i sola, og nyter den. Det er rart hvor mye tankene kan hoppe fra en ting til en annen uten at det er en slags rød tråd igjennom det hele.

Godt på mange måter fordi det er en slags rensing av tanker osv….. Men la oss spinne tilbake til en bit av denne røde tråden. Dette med om all omtale er bra eller er det sånn at vi kan bli ødelagt eller ødelegge mer enn det som godt er. Og det er jo gjerne sånn at noen eller flere liker å bruke store overskrifter, de liker å bruke bilder av mennesker som ikke kan få velge om de vil brukes fordi det gir de ikke bare klikk men klikk= omtale, og da er det ikke så nøye om det er positivt eller negativt lesere kommer med. Noen bruker diagnoser som et slags ” lokkemiddel” for å få lesere eller for den saks skyld samle inn penger til et eller annet de trenger eller barna trenger og måten å gjøre dette på er å trykke på folks samvittighet og følelser. For det er ingen tvil om at det som bringer penger inn er sykdom, diagnoser og tragedier. Og da får det bare koste hva det koste vil.  Jeg vet selv hvor lett det er å skulle vise noe som gjør at mennesker vil bidra og så står man der da.

Uansett tror jeg at skal man be om penger i spleis osv… så må man vise forsiktighet, det hjelper ikke å tigge , ja jeg bruker det uttrykket, hvis man rett etter viser bilder og filmer fra diverse konserter, turer osv. Og forvente at andre skal bidra med det  man vil. Og at måten man gjør dette på er å f.ex bruke diagnoser som finnes.  Beklager men sånn er det bare. Mulig jeg er slem men jeg står inne for det. Nå skal jeg komme igang med mat og så snakkes vi en eller annen gang.

I dag er det nok en dag hvor mange kjenner på en slags nedtur, hvor VM eventyret man surfet på frem til i går, plutselig er over. Mennesker har brukt 100 000 vis av kroner for å reise over for å se kampen og håpet kanskje at de kunne få med seg neste kamp på veien mot finalen. Men jeg kan på en måte forstå de godt selv om jeg knapt har sett noe av noen kampene. Og jeg kan godt forstå denne iveren vi hadde i landet vårt for uansett hvor mye vi bryr oss om fotball eller ikke så er det jo på mange måter skrevet en slags historie, en idrettshistorie for hvis ikke jeg tar helt feil har ikke Norge vært så nær en finale i et VM, men igjen er jeg ikke skråsikker i min uttalelse der altså.

Men jeg skal være ærlig å si at jeg nok ikke sitter med den samme følelsen av stolthet for det norske landslaget, jeg kjenner at jeg ikke trenger ikke ha behov for å føle meg Norsk. Jeg føler vel at denne nasjonalfølelsen ikke er der på samme måte som mange andre. Og jeg vet at det er vel som å banne i kirken, for det betyr ikke at jeg ikke er glad for å være norsk. Og at man kan sikkert tenke at jeg skal være stolt av landet vårt. Men jeg kjenner at jeg er glad for å at jeg er norsk, jeg setter pris på at vi har de muligheten vi har i landet vårt, vi har rettigheter andre kan se langt etter. Vi bor trygt i Norge og vi har ikke krig i landet vårt og vi har ytringsfriheten, som jo gjør at man  kan skrive det de føler for, ( innenfor en viss grense da)men jeg mener at jeg ikke behøver å kle meg i de norske fargene, stå sammen med alle andre og heie på dette landslaget. For jeg mener at man kan være norsk uten å ha de samme behovene som andre for å vise det.

Og jeg tenker også at det er så alt for lett å sette noen av spillerne opp på en slags pidestall, og at man får en følelse av det er den personen alene som sørger for seieren. Et hvert lag er ikke sterkere enn det svakeste leddet og jeg mener at det er ikke en eller to spillere som skal ha æren for alt, nei et lag er et lag. Men igjen dette er mine personlige tanker, og jeg tenker at vi er et samfunn hvor det skal være mulighet for å ikke alltid være en del av mengden. Nå er jeg heller ikke gift med en som må se alle kampene.  Så ja hva skal man si? Jeg er fullstendig klar over at dette er noe mange kanskje vil si at jeg bare skal tie om.

Men nå er det sagt og jeg skammer meg ikke.

Men jeg skal nå ut å nyte sola rett og slett.

Ha en mega fin dag

Continue reading “Et innlegg”

God torsdag , jeg kunne ha sagt fra en fantastisk dag her på Jæren men det er varmt, klamt og vått. Og nei da snakker jeg ikke om svette våt for sjelden har værmeldingene stemt så godt. Og takk og pris for at jeg husket å ta inn klær fra stativet i går kveld. For det bøtta ned i morges, ja man kan si det sånn at Nala ville ikke ut døra omtrent, men vi kom oss nå på tur da.

Men uansett jeg tenker at vi hadde godt av lit regn nå og så satser vi alt på at sommer varmen kommer tilbake, litt i hver fall. I dag har jeg hentet Maximus ( Dachsen) som skal være her i noen dager, før eierne kommer tilbake etter en liten tur , så ja det blir noen dager med mye spennende nå.  Men ellers… nei da er det ikke så mye som står på planen rett og slett.

Jeg har litt lyst til å skrive om dette med mitt forhold til mamma, jeg har jo nevnt tidligere at det har vært til tider både tøft og vanskelig, ja kort sagt turbulent, og det har ikke vært enkelt med tanke på at jeg bor så langt unna og gjerne skulle ha hjulpet mer til , for tross alt er hun jo en voksen dame men samtidig er det sånn at det er godt at det er den avstanden og at forholdet vårt kanskje egentlig går under betegnelsen ” usunt forhold” og at jeg noen ganger har kjent på en veldig frustrasjon og vært litt ja lei rett og slett. Men samtidig vet jeg at det er ikke sånn at mamma lever for alltid og at man ikke vet når og hvor det stopper, ja tross alt livets klokke kjenner ingen mennesker. Og jeg er veldig glad at jeg har henne selv om….. ja dere skjønner tegningen. Og det er jo også sånn at vi lever 2 helt forskjellige liv, og at det er ikke lett for noen av oss å forstå den andre. Og det er jo også sånn at når hun er her så lengter hun hjem og det samme med meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men tilbake til mamma og meg, vi har jo på mange måter kun vært oss 2 og selv om vi til tider bryter alle bånd så er det sånn at vi finner veien sammen igjen, men jeg tror at det er ikke bare vo har det sånn. Av og til vil man vel ønske enkelte mennesker dit pepperen gror. Uansett, jeg tenker at vi skal være veldig glade for den tiden vi har sammen. For vi er jo mor og datter.

Det er mange grunner til at det er til tider et komplisert forhold og jeg tenker at det er bare å innse at sånn er det , ikke så mye man kan gjøre noe med, men  jeg tenker jo også at det er mye man kan jobbe med men det begynner ikke sammen men hver for oss. Og det starter med at vi kanskje eller ikke kanskje , vi er nødt til å jobbe med oss selv, og jeg tror at vi på mange måter må godta ikke bare den andre men også oss selv, at vi må se hele menneske eller helheten og ikke bare feilene. For alle mennesker har noe godt i seg men noen ganger må man lete lenge for å finne det gode, men det ligger der ( og nei jeg tenker ikke på disse ekstreme som Hitler osv…) men man må kanskje være villige til å se forbi det man mener er feil. Men samtidig er det ikke sånn at man skal godta det som måtte bli kastet vår vei igjennom livet.

Jeg vet ar det er nok noen tanker til som jeg har men som jeg ikke vil skrive her, men jeg har lært meg til at jeg må ta det som det kommer.

Da er det blitt onsdag og vi er vel mer eller mindre kommet til midten av denne uken men ikke bare er det onsdag men det er også ny måned. Det står 1.juli på kalenderen og det betyr jo at det er en ny måned rett og slett. Jeg forstår ikke hvor Juni ble av men den kom og gikk. Jaja sånn er det bare med den saken.

Håper dere har det fint hvor enn dere er, enten det er hjemme eller på jobb. Kanskje dere er reist på ferie, da håper jeg at dere får et fin ferie. Sola skinner her og da håper jeg at den gjør det samme hos dere.

Men til grunnen for overskriften. Jeg har et behov for litt hjelp og nei det er ikke et økonomisk hjelp eller håp om sponsing men det er mer et behov for forslag. Hvem vet, kanskje dere vet om noe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Saken er jo den at i September så skulle Nala og jeg delta i Gjørmelabben på Nannestad og vi hadde booket et hotell ( fikk overnatting i gave) fra fredag- lørdag og så skulle vi reise hjem til mamma og være der frem til den 14, altså helgen 11-13 september. I dag får jeg dessverre en epost om at dette løpet er avlyst av grunner som for få deltagere og for lite sponsor og klart at man kan jo ikke gjennomføre løpet uansett antall mennesker. Men vi skal jo til Trondheim den 19, og har overnatting der fra den 18-20 september. Men jeg hadde jo lyst til å ha med mamma så hun også kom seg litt vekk og av den grunnen så tenkte jeg” Er det noen som har et forslag til en hytte eller noe sånt som man kan leie fra 16 eller 17 – 20 september, hvor det er 2 soverom?

Nærmere Trøndelag, da løpet foregår i Stjørdal. Alternativet fra en 16-18 for da kan vi ta 2 rom på hotellet i stedet for.

Eller kanskje vi skulle leid en hytte på Østlandet i stedet for, kanskje nær svenske grensen. Jeg har veldig lyst til å gjøre noe sammen med mamma sånn at hun ikke blir for skuffet og nei jeg er ikke redd for å skuffe mamma men jeg tenker at det er ikke nødvendig.

Så kom gjerne med tips. Vi er ikke veldig kravstore men innlagt vann og strøm, og ikke langt å gå innover fra parkeringsplass.

I dag har jeg egentlig ikke fått gjort så mye som jeg håpet på men jeg tenker at det løper jo ikke av sted for meg rett og slett. Men jeg fikk fikset meg et par ting som jeg manglet og så hadde jeg time hos en Osteopat, og dette tror jeg at jeg tør håpe på. Jeg kom borti en annonse  på et eller annet SOME sted og tenkte at ” jaja hvorfor ikke” så jeg fikk time. Hadde egentlig i forrige uke men så ble det at som vanlig livet skjer og da ble det i dag i stedet for. Og jeg kan anbefale det altså. Jeg tror at dett er mye hjelp for meg å hente og at det vil ta  tid… ja helt klart men…. tross alt så er det mye som må fikses. Og det er jo da bare å finne frem egenskapen tålmodighet, fordi det er kun det som kan hjelpe til for å holde ut.

Så ja hva kan man si? Ikke så mye. Etter behandlingen så bestemte jeg meg for å gi meg en slags belønning og dere vet dette med å si ” aldri mer”…. og så endre mening?

Jepp, jeg skulle aldri mer ha denne sorten, rett og slett fordi vi ikke blir venner, eller sannheten er vel mer at jeg ikke får den til og så blir jeg lei, men jeg ” glemte” meg viss litt hehe, så ja hva kan man si, det var egentlig valget mellom denne og sjokolade, og da ja da var denne bedre, selv om sjokkis smaker mye bedre. Men men. Da er det bare å krysse de ikke eksistere  grønne fingrer og håpe at denne varer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så ja vi får se.

Så nå er det egentlig bare å bevege seg mest mulig, holde kroppen i bevegelse og krysse det som krysses kan.

Snakkes

Hei og takk for sist.

Faktisk er det gått litt lengre enn planlagt og ønsket siden sist jeg skrev innlegg , tror det er sikkert 2 uker siden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, rett og slett fordi jeg ikke har noen forklaring, jeg kan ikke forklare det for meg selv en gang ( bare så dere vet det) Og jeg har sagt det før og jeg skal sikkert si det enda en gang men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har samarbeid med noen fordi jeg ikke klarer å skrive til tider. Jeg vet ikke hvorfor men uansett om jeg lager et innlegg med bare bilder ( etter tips fra frodith) så blir det laget men ikke postet. Det er liksom en slags sperre der jeg ikke kan forklare. Tror det kommer av at jeg tenker at det ikke er noe verdi i innlegget mitt, at det bare er teite og ja jeg vet ikke, jeg har ingen forklaring rett og slett.

Men nok om det, jeg kjenner at det er på tide at jeg setter meg ned med bloggen. Jeg vet ikke helt hva innholdet blir denne gang men jeg tenker at veien blir til mens man går, og derfor får jeg heller se om det blir brukbart eller om det slettes.  Uansett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For noen fantastiske dager vi har hatt her og fortsatt har. Jeg har gått rundt i shorts, jeg har kunne vært ute mer fordi varmen er okay for kroppen min, og ikke for det, jeg er jo ute hele året og vandrer både her og der pga Nala men likevel det er noe eget med varmen eller? Klart at det har vært tendenser til for varmt også. Men summa sumarum, det er en fantastisk tid. Og Nala har vært en del å badet, noe som dessverre medførte problemer med at hun ble sår på labben fordi fukten medførte sopplignene så da ble det noen dager hvor jeg var litt usikker på om det ble løp i August. Men nå, ja nå er vi klare for den aktiviteten. Vi har kartlagt hvor vi drar på besøk, vi har bestilt opphold for Nala da vi skal på besøk til et familiemedlem som vi ikke har sett på 4 år og som det er en med allergi så ja da blir det å være der et par dager før vi reiser til Skjåk. Og tenker K syntes det skal bli greit at vi ikke er hjemme, at han har huset for seg selv litte grann. Og vi har bestilt overnatting på vei mellom mamma og Trøndelag i september så ja det er litt mer system så det kjennes godt ut.

Har dere det bra da? Har dere lagt noen planer for sommeren eller tiden fremover? Nyter dere været?

Jeg har kalt dette innlegget for sette seg mål. Hva er dine mål i livet? Har du noen ting du ønsker å oppnå eller er det lite av det? Kan man si at drømmer og mål henger sammen, ja kanskje er av samme betydning, hvem vet, tror det er forskjell fra person til person , men jeg tenker at vi mennesker har godt av å sette oss mål, fordi det gjør at vi strekker oss etter noe, at vi ikke bare sitter stille rett og slett. Jeg vet ikke hva du ser for deg kan være dine mål men et av mine mål er at jeg skal jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv, ikke at jeg ikke er fornøyd men at jeg skal jobbe mer med å bli bedre på de små ting og ikke bare la det skure og gå.  Og at jeg skal prøve å bli bedre til å blogge og i hvert fall kommentere blogger jeg leser. Og ja jeg vet jeg har sagt det før.

Men nå, nå skal jeg henge opp vasken. Snakkes

Hei og hopp på denne søndagen.

Håper dere gjør som meg, nyter denne dagen, jeg har sovet litt for lenge, vært ute på tur med Nala, gått siste stykket sammen med en god venninne og laget deigen til Cookies. Vi får middags besøk i dag av sønn og svigerdatter. Det blir koselig, det er litt for lenge siden, så da gjør det jo ekstra godt i hjertet at de kommer, og ja jeg sier sønn, fordi greit nok at han er bonus sønn men jeg ser på han som en sønn. Rett og slett, ferdig snakket hehe.

Så menyen i dag består av hjemmelaget biffsnadder, salat, og pommes. Så det blir godt. Så ja det er en god søndag i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går hadde vi et vennepar av oss på besøk, det var de vi fikk Nala av, og de hadde med seg datteren sin og Dachsen sin, så det var veldig hyggelig. Og det er noe med det at noen venner blir som en slags familie. De setter så dype og gode spor i hjertet ens at man blir kjempeglad i de. Og når frøkna deres ser på oss som tante og onkel, ja da varmer det jo hjertet ekstra ikke sant.

Og det er jo sånn det er at noen venner blir mer som en slags familie. For som jeg sier, og jeg er ikke alene om å si det, at “familie blir man født inn i, mens venner velger man” og det er ofte sånn at man finner venner man trives mer sammen med enn familie. Og tror at det er lettere å akseptere eller håndtere hvis man føler seg urettferdig behandlet av venner enn familie, det sårer mer hvis familie gjør det samme, eller det er i hvert fall min erfaring og jeg kan jo ikke si at det gjelder alle.

Så disse er blitt mer enn bare venner, de gjør at vi føler oss vel sammen med de, de ser mennesker for hva de er og ikke noe annet. Og vi kan snakke om alt mulig rart. Og det som er en fordel er at vi er begge par med forskjellige bakgrunn men til tross for det så er det mange ting vi har til felles, det er ganske så pussig.

Jeg har vel hele livet vært en som ikke tør å slippe folk innpå meg, jeg er redd for at de skal se hvordan jeg har hatt det, og at de dømmer meg ut fra det, men hun gjør ikke det, og en ting er sikkert, jeg gleder meg til hver eneste gang vi skal være sammen med de.. Det er nemlig tvers igjennom hyggelig og hjertelig. Og jeg føler meg som en del av de. Hva med deg? har du noen venner du ser på som familie nesten?