Smil til verden sa en til meg en gang så skal du skje hva som skjer, for det er par muligheter som kan skje og det er f.ex at det kan det hende du enten får deg en på tryne eller du får et smil tilbake.
Ja hvem vet, men jeg tenker at et smil koster så lite. I dag er det sånn at man haster videre og kanskje ikke ser andre enn seg selv. Me jeg tror at man kommer så enormt mye lengre i verden med et hei, et smil, kanskje et god morgen til de rundt deg, ja hva enn. Hva man enn måtte mene så er det sånn at det er for lite medmenneskelighet her i verden. Vi kjenner vel alle på en følelse av en slags ” tomhet” eller mer bekymring for hva som skjer i verden og om vi selv blir rammet av det, og vi blir jo det selv om vi kanskje ikke opplever krigen på dørstokken men mange ser jo at matvarepriser og ikke minst drivstoff priser øker noe sånn inni granskauen. Da er det lett å bli overveldet. Det er sånn det er. Og vi kjenner vel alle en eller annen som har familie eller venner som bor i disse områdene. Men tilbake til smil. Hvorfor skal man gidde å smile eller si hei til ukjente mennesker? Vel kanskje er det nettopp et smil den du treffer på trenger. Kanskje er det nettopp det smilet som gjorde at de fikk en god følelse inni seg.
I dag når jeg våknet så kjente jeg at dette blir en dag hvor det rett og slett ikke er en okay dag, det er tungt og jeg kjenner at jeg sliter med ja noe, men jeg valgte å prøve å komme i gang med noe, jeg hadde jo et oppdrag som jeg hadde tatt på meg, men jeg kunne utsatt det men da ble det feil for meg, så jeg tenkte at jeg måtte bare prøve, bare lufte Nala først. Og det ble gjort og det var sånn at det løsnet litt i dag på turen, ryggen var mindre vond, tankene mine fikk litt input og jeg endte med å smile til de jeg møtte på min vei, og jeg fikk smil tilbake, da ble jeg glad. Og det varmet hjertet mitt.
Nå er det fyr i ovnen, og jeg har bestemt meg for en god dusj. Så tar vi det fra der. Snakkes
