Chanetts sine tanker Et lite steg av gangen, fører deg frem til mål.

I dag er det nok en dag hvor mange kjenner på en slags nedtur, hvor VM eventyret man surfet på frem til i går, plutselig er over. Mennesker har brukt 100 000 vis av kroner for å reise over for å se kampen og håpet kanskje at de kunne få med seg neste kamp på veien mot finalen. Men jeg kan på en måte forstå de godt selv om jeg knapt har sett noe av noen kampene. Og jeg kan godt forstå denne iveren vi hadde i landet vårt for uansett hvor mye vi bryr oss om fotball eller ikke så er det jo på mange måter skrevet en slags historie, en idrettshistorie for hvis ikke jeg tar helt feil har ikke Norge vært så nær en finale i et VM, men igjen er jeg ikke skråsikker i min uttalelse der altså.

Men jeg skal være ærlig å si at jeg nok ikke sitter med den samme følelsen av stolthet for det norske landslaget, jeg kjenner at jeg ikke trenger ikke ha behov for å føle meg Norsk. Jeg føler vel at denne nasjonalfølelsen ikke er der på samme måte som mange andre. Og jeg vet at det er vel som å banne i kirken, for det betyr ikke at jeg ikke er glad for å være norsk. Og at man kan sikkert tenke at jeg skal være stolt av landet vårt. Men jeg kjenner at jeg er glad for å at jeg er norsk, jeg setter pris på at vi har de muligheten vi har i landet vårt, vi har rettigheter andre kan se langt etter. Vi bor trygt i Norge og vi har ikke krig i landet vårt og vi har ytringsfriheten, som jo gjør at man  kan skrive det de føler for, ( innenfor en viss grense da)men jeg mener at jeg ikke behøver å kle meg i de norske fargene, stå sammen med alle andre og heie på dette landslaget. For jeg mener at man kan være norsk uten å ha de samme behovene som andre for å vise det.

Og jeg tenker også at det er så alt for lett å sette noen av spillerne opp på en slags pidestall, og at man får en følelse av det er den personen alene som sørger for seieren. Et hvert lag er ikke sterkere enn det svakeste leddet og jeg mener at det er ikke en eller to spillere som skal ha æren for alt, nei et lag er et lag. Men igjen dette er mine personlige tanker, og jeg tenker at vi er et samfunn hvor det skal være mulighet for å ikke alltid være en del av mengden. Nå er jeg heller ikke gift med en som må se alle kampene.  Så ja hva skal man si? Jeg er fullstendig klar over at dette er noe mange kanskje vil si at jeg bare skal tie om.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nå er det sagt og jeg skammer meg ikke.

Men jeg skal nå ut å nyte sola rett og slett.

Ha en mega fin dag

Continue reading “Et innlegg”

God torsdag , jeg kunne ha sagt fra en fantastisk dag her på Jæren men det er varmt, klamt og vått. Og nei da snakker jeg ikke om svette våt for sjelden har værmeldingene stemt så godt. Og takk og pris for at jeg husket å ta inn klær fra stativet i går kveld. For det bøtta ned i morges, ja man kan si det sånn at Nala ville ikke ut døra omtrent, men vi kom oss nå på tur da.

Men uansett jeg tenker at vi hadde godt av lit regn nå og så satser vi alt på at sommer varmen kommer tilbake, litt i hver fall. I dag har jeg hentet Maximus ( Dachsen) som skal være her i noen dager, før eierne kommer tilbake etter en liten tur , så ja det blir noen dager med mye spennende nå.  Men ellers… nei da er det ikke så mye som står på planen rett og slett.

Jeg har litt lyst til å skrive om dette med mitt forhold til mamma, jeg har jo nevnt tidligere at det har vært til tider både tøft og vanskelig, ja kort sagt turbulent, og det har ikke vært enkelt med tanke på at jeg bor så langt unna og gjerne skulle ha hjulpet mer til , for tross alt er hun jo en voksen dame men samtidig er det sånn at det er godt at det er den avstanden og at forholdet vårt kanskje egentlig går under betegnelsen ” usunt forhold” og at jeg noen ganger har kjent på en veldig frustrasjon og vært litt ja lei rett og slett. Men samtidig vet jeg at det er ikke sånn at mamma lever for alltid og at man ikke vet når og hvor det stopper, ja tross alt livets klokke kjenner ingen mennesker. Og jeg er veldig glad at jeg har henne selv om….. ja dere skjønner tegningen. Og det er jo også sånn at vi lever 2 helt forskjellige liv, og at det er ikke lett for noen av oss å forstå den andre. Og det er jo også sånn at når hun er her så lengter hun hjem og det samme med meg.

Men tilbake til mamma og meg, vi har jo på mange måter kun vært oss 2 og selv om vi til tider bryter alle bånd så er det sånn at vi finner veien sammen igjen, men jeg tror at det er ikke bare vo har det sånn. Av og til vil man vel ønske enkelte mennesker dit pepperen gror. Uansett, jeg tenker at vi skal være veldig glade for den tiden vi har sammen. For vi er jo mor og datter.

Det er mange grunner til at det er til tider et komplisert forhold og jeg tenker at det er bare å innse at sånn er det , ikke så mye man kan gjøre noe med, men  jeg tenker jo også at det er mye man kan jobbe med men det begynner ikke sammen men hver for oss. Og det starter med at vi kanskje eller ikke kanskje , vi er nødt til å jobbe med oss selv, og jeg tror at vi på mange måter må godta ikke bare den andre men også oss selv, at vi må se hele menneske eller helheten og ikke bare feilene. For alle mennesker har noe godt i seg men noen ganger må man lete lenge for å finne det gode, men det ligger der ( og nei jeg tenker ikke på disse ekstreme som Hitler osv…) men man må kanskje være villige til å se forbi det man mener er feil. Men samtidig er det ikke sånn at man skal godta det som måtte bli kastet vår vei igjennom livet.

Jeg vet ar det er nok noen tanker til som jeg har men som jeg ikke vil skrive her, men jeg har lært meg til at jeg må ta det som det kommer.

Da er det blitt onsdag og vi er vel mer eller mindre kommet til midten av denne uken men ikke bare er det onsdag men det er også ny måned. Det står 1.juli på kalenderen og det betyr jo at det er en ny måned rett og slett. Jeg forstår ikke hvor Juni ble av men den kom og gikk. Jaja sånn er det bare med den saken.

Håper dere har det fint hvor enn dere er, enten det er hjemme eller på jobb. Kanskje dere er reist på ferie, da håper jeg at dere får et fin ferie. Sola skinner her og da håper jeg at den gjør det samme hos dere.

Men til grunnen for overskriften. Jeg har et behov for litt hjelp og nei det er ikke et økonomisk hjelp eller håp om sponsing men det er mer et behov for forslag. Hvem vet, kanskje dere vet om noe.

Saken er jo den at i September så skulle Nala og jeg delta i Gjørmelabben på Nannestad og vi hadde booket et hotell ( fikk overnatting i gave) fra fredag- lørdag og så skulle vi reise hjem til mamma og være der frem til den 14, altså helgen 11-13 september. I dag får jeg dessverre en epost om at dette løpet er avlyst av grunner som for få deltagere og for lite sponsor og klart at man kan jo ikke gjennomføre løpet uansett antall mennesker. Men vi skal jo til Trondheim den 19, og har overnatting der fra den 18-20 september. Men jeg hadde jo lyst til å ha med mamma så hun også kom seg litt vekk og av den grunnen så tenkte jeg” Er det noen som har et forslag til en hytte eller noe sånt som man kan leie fra 16 eller 17 – 20 september, hvor det er 2 soverom?

Nærmere Trøndelag, da løpet foregår i Stjørdal. Alternativet fra en 16-18 for da kan vi ta 2 rom på hotellet i stedet for.

Eller kanskje vi skulle leid en hytte på Østlandet i stedet for, kanskje nær svenske grensen. Jeg har veldig lyst til å gjøre noe sammen med mamma sånn at hun ikke blir for skuffet og nei jeg er ikke redd for å skuffe mamma men jeg tenker at det er ikke nødvendig.

Så kom gjerne med tips. Vi er ikke veldig kravstore men innlagt vann og strøm, og ikke langt å gå innover fra parkeringsplass.

I dag har jeg egentlig ikke fått gjort så mye som jeg håpet på men jeg tenker at det løper jo ikke av sted for meg rett og slett. Men jeg fikk fikset meg et par ting som jeg manglet og så hadde jeg time hos en Osteopat, og dette tror jeg at jeg tør håpe på. Jeg kom borti en annonse  på et eller annet SOME sted og tenkte at ” jaja hvorfor ikke” så jeg fikk time. Hadde egentlig i forrige uke men så ble det at som vanlig livet skjer og da ble det i dag i stedet for. Og jeg kan anbefale det altså. Jeg tror at dett er mye hjelp for meg å hente og at det vil ta  tid… ja helt klart men…. tross alt så er det mye som må fikses. Og det er jo da bare å finne frem egenskapen tålmodighet, fordi det er kun det som kan hjelpe til for å holde ut.

Så ja hva kan man si? Ikke så mye. Etter behandlingen så bestemte jeg meg for å gi meg en slags belønning og dere vet dette med å si ” aldri mer”…. og så endre mening?

Jepp, jeg skulle aldri mer ha denne sorten, rett og slett fordi vi ikke blir venner, eller sannheten er vel mer at jeg ikke får den til og så blir jeg lei, men jeg ” glemte” meg viss litt hehe, så ja hva kan man si, det var egentlig valget mellom denne og sjokolade, og da ja da var denne bedre, selv om sjokkis smaker mye bedre. Men men. Da er det bare å krysse de ikke eksistere  grønne fingrer og håpe at denne varer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så ja vi får se.

Så nå er det egentlig bare å bevege seg mest mulig, holde kroppen i bevegelse og krysse det som krysses kan.

Snakkes

Hei og takk for sist.

Faktisk er det gått litt lengre enn planlagt og ønsket siden sist jeg skrev innlegg , tror det er sikkert 2 uker siden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, rett og slett fordi jeg ikke har noen forklaring, jeg kan ikke forklare det for meg selv en gang ( bare så dere vet det) Og jeg har sagt det før og jeg skal sikkert si det enda en gang men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har samarbeid med noen fordi jeg ikke klarer å skrive til tider. Jeg vet ikke hvorfor men uansett om jeg lager et innlegg med bare bilder ( etter tips fra frodith) så blir det laget men ikke postet. Det er liksom en slags sperre der jeg ikke kan forklare. Tror det kommer av at jeg tenker at det ikke er noe verdi i innlegget mitt, at det bare er teite og ja jeg vet ikke, jeg har ingen forklaring rett og slett.

Men nok om det, jeg kjenner at det er på tide at jeg setter meg ned med bloggen. Jeg vet ikke helt hva innholdet blir denne gang men jeg tenker at veien blir til mens man går, og derfor får jeg heller se om det blir brukbart eller om det slettes.  Uansett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For noen fantastiske dager vi har hatt her og fortsatt har. Jeg har gått rundt i shorts, jeg har kunne vært ute mer fordi varmen er okay for kroppen min, og ikke for det, jeg er jo ute hele året og vandrer både her og der pga Nala men likevel det er noe eget med varmen eller? Klart at det har vært tendenser til for varmt også. Men summa sumarum, det er en fantastisk tid. Og Nala har vært en del å badet, noe som dessverre medførte problemer med at hun ble sår på labben fordi fukten medførte sopplignene så da ble det noen dager hvor jeg var litt usikker på om det ble løp i August. Men nå, ja nå er vi klare for den aktiviteten. Vi har kartlagt hvor vi drar på besøk, vi har bestilt opphold for Nala da vi skal på besøk til et familiemedlem som vi ikke har sett på 4 år og som det er en med allergi så ja da blir det å være der et par dager før vi reiser til Skjåk. Og tenker K syntes det skal bli greit at vi ikke er hjemme, at han har huset for seg selv litte grann. Og vi har bestilt overnatting på vei mellom mamma og Trøndelag i september så ja det er litt mer system så det kjennes godt ut.

Har dere det bra da? Har dere lagt noen planer for sommeren eller tiden fremover? Nyter dere været?

Jeg har kalt dette innlegget for sette seg mål. Hva er dine mål i livet? Har du noen ting du ønsker å oppnå eller er det lite av det? Kan man si at drømmer og mål henger sammen, ja kanskje er av samme betydning, hvem vet, tror det er forskjell fra person til person , men jeg tenker at vi mennesker har godt av å sette oss mål, fordi det gjør at vi strekker oss etter noe, at vi ikke bare sitter stille rett og slett. Jeg vet ikke hva du ser for deg kan være dine mål men et av mine mål er at jeg skal jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv, ikke at jeg ikke er fornøyd men at jeg skal jobbe mer med å bli bedre på de små ting og ikke bare la det skure og gå.  Og at jeg skal prøve å bli bedre til å blogge og i hvert fall kommentere blogger jeg leser. Og ja jeg vet jeg har sagt det før.

Men nå, nå skal jeg henge opp vasken. Snakkes

Hei og hopp på denne søndagen.

Håper dere gjør som meg, nyter denne dagen, jeg har sovet litt for lenge, vært ute på tur med Nala, gått siste stykket sammen med en god venninne og laget deigen til Cookies. Vi får middags besøk i dag av sønn og svigerdatter. Det blir koselig, det er litt for lenge siden, så da gjør det jo ekstra godt i hjertet at de kommer, og ja jeg sier sønn, fordi greit nok at han er bonus sønn men jeg ser på han som en sønn. Rett og slett, ferdig snakket hehe.

Så menyen i dag består av hjemmelaget biffsnadder, salat, og pommes. Så det blir godt. Så ja det er en god søndag i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går hadde vi et vennepar av oss på besøk, det var de vi fikk Nala av, og de hadde med seg datteren sin og Dachsen sin, så det var veldig hyggelig. Og det er noe med det at noen venner blir som en slags familie. De setter så dype og gode spor i hjertet ens at man blir kjempeglad i de. Og når frøkna deres ser på oss som tante og onkel, ja da varmer det jo hjertet ekstra ikke sant.

Og det er jo sånn det er at noen venner blir mer som en slags familie. For som jeg sier, og jeg er ikke alene om å si det, at “familie blir man født inn i, mens venner velger man” og det er ofte sånn at man finner venner man trives mer sammen med enn familie. Og tror at det er lettere å akseptere eller håndtere hvis man føler seg urettferdig behandlet av venner enn familie, det sårer mer hvis familie gjør det samme, eller det er i hvert fall min erfaring og jeg kan jo ikke si at det gjelder alle.

Så disse er blitt mer enn bare venner, de gjør at vi føler oss vel sammen med de, de ser mennesker for hva de er og ikke noe annet. Og vi kan snakke om alt mulig rart. Og det som er en fordel er at vi er begge par med forskjellige bakgrunn men til tross for det så er det mange ting vi har til felles, det er ganske så pussig.

Jeg har vel hele livet vært en som ikke tør å slippe folk innpå meg, jeg er redd for at de skal se hvordan jeg har hatt det, og at de dømmer meg ut fra det, men hun gjør ikke det, og en ting er sikkert, jeg gleder meg til hver eneste gang vi skal være sammen med de.. Det er nemlig tvers igjennom hyggelig og hjertelig. Og jeg føler meg som en del av de. Hva med deg? har du noen venner du ser på som familie nesten?

Jeg har sittet her foran denne skjermen en stund, ute regner det så det ble bare en rask tur ut for å tisse bestemte Nala seg for.  Og jeg kan ikke si at jeg ble lei meg for det. Og jeg vet ikke helt hva denne dagen bringer men jeg har bestemt meg for at jeg rett og slett skal gjøre det beste ut av det. Men grunnen til at jeg har sittet foran skjermen en stund er fordi jeg prøver å samle tankene mine, prøver å finne de rette ordene og tankene. På mange måter er det sånn at jeg har lyst til å grave meg ned og bli der men samtidig er det sånn at det får jeg ikke til eller gjort fordi det er ikke verdens katastrofe det som er. For tross alt så er det sånn at jeg ikke er den eneste som har måtte få den hjelpen, det er ganske mange med meg og det er jo sånn at det er jo ikke en skam rett og slett. Og så kan man jo si det sånn at jeg hadde jo strengt talt ikke trengt å skrive noe om dette i det hele for hvis man ikke oppsøker nettstedet så vet man det ikke.  Og før du tenker kanskje i en ” viss ” retning så er det ikke sånne ting.

Nei jeg har i en lengre periode hatt en søknad inne for å få orden på økonomien min.  Jeg er en av de mange 10000 vis av mennesker som har dessverre pådratt meg inkasso og slike ting og det har til tider føltes veldig, veldig tungt og vanskelig og jeg har gruet meg til  hver eneste gang tlf har ringt med ukjent nr eller at det faller et brev ned i posten.  Jeg har våknet av vippskrav som tikker inn midt på natta,  fra diverse selskap og jeg har gruet meg til hver eneste lønn som kommer fordi det blir mindre og mindre utbetalt. Så jeg tok tak i dette , men kom jo ingen vei selv, jeg kunne jo ikke forhandle når jeg ikke hadde store summer på kontoen å betale ut. Så kan man jo spørre ” hva med mannen din, kan ikke han hjelpe til?” Og jo han har jo det for han har jo båret mesteparten av utgiftene når jeg ikke har hatt nok. Så jo vi har stått sammen der. Så jeg kom i kontakt med Nav rådgiver og sammen satte vi oss ned å søkte om gjeldsordning, dere vet denne man kan søke om. Jeg regnet med å få avslag men jeg fikk ikke det. Her om dagen så ble det bestemt at jeg skulle få denne hjelpen. Så frem til 2031 er det sånn at jeg skal betale en sum.

Jeg vet at dette er en omdiskutert sak og mange mener at dette er juks og at jeg slipper billig unna men jeg betaler faktisk så pass mye pr måned at jeg betaler hele beløpet som var det opprinnelige og slipper kun unna rentene. Så jeg betaler ikke den 14% som mange gjør men jeg betaler så mye som 50 % av kravet totalt sett.

Er jeg glad? Nei jeg ikke det, eller jeg er glad men samtidig så føles det som om jeg har tapt så mye, jeg har tapt min egen respekt og jeg skammer meg på en måte men samtidig er jeg på en måte “stolt” av meg selv, at jeg turte å ta den tlf for å be om hjelp. Og det er jo ikke sånn at jeg tenker at det er bare å ture videre , nei det er det ikke. Dette er en sjanse jeg ikke får igjen. Og jeg vet at det blir tøffe tak fremover men jeg skal klare det. Blir det ferie på meg? Vel det blir det, men ikke de store feriene, mannen og jeg blir å ta Norgesferie fremover, det er faktisk helt greit.

Jeg tenker at det er en liten pris å betale for å få en bedre nattesøvn, en bedre hverdag og sakte men sikkert nedtelling til jeg er ferdig. Og jeg har lært leksen min, tro meg. Og jeg tenker at det er lov å se fremover.

Så nå skal jeg snart avgårde, jeg har en time, jeg skal sitter modell for en i familien som skal ha eksamen som negledesigner. Og nei jeg betaler ikke for det.

Søndagen er snart over og jeg kom inn døra for litt siden, etter å hatt en god kveldstur med Nala. Vi dro til en plass som er inngjerdet som gjør at hun kunne løpe litt løs og det var en annen hund som hun fikk hilse på, jeg kan ikke si at hun lekte med den, men de lekte mer ved siden av hverandre og ikke så mye med hverandre, men men det er sånn Nala er, så jeg blir ikke lei meg av den grunnen. Det er bare sånn hun er.

Uansett vi som eiere ble jo stående å prate om dette med hvor godt det er å ha hund, eller dyr generelt sett og at for mange mennesker betyr det mye at de har noe eller noen i livet  som gir de mening. Og det er jo kanskje viktigere for mennesker enn man tenker over. For det er jo noe med at man har noen man må ta vare på , og bry seg om. Og som ikke dømmer deg for de valg du tar l livet. Som er der uansett.

Men når vi gikk ut av området og videre på skogsstien så var det noe jeg tenkte på, noe helt annet, noe som har fart igjennom tankene mine mange ganger og det er dette med å ta ansvar for egen helse. Hvor jeg rett og slett innser at det kan fort glippe og at man kommer av og til ned i en slags sump som gjør at man mister litt oversikten eller kontrollen på en måte, og man kan fort gi litt opp. Og det er det som har skjedd med meg, jeg innser at det har vært så uendelig mye som har gjort at jeg har mistet litt ja troen og pågangsmotet og det er snart 1 år siden jeg opplevde 2 ting som har satt sine spor, det ene er dødsfallet til en som sto meg nær og det andre er dette angrepet i fjor. Så ja jeg kjenner at jeg har måtte ta et slags nakkegrep på meg selv. For det er så alt for lett å si det men ikke gjennomføre det eller starte det men ikke holde ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror at jeg på mange måter ikke har vært ærlig mot meg selv, eller jeg har trodd at det livet jeg hadde var det jeg ville ha, og at det bare har duret og godt. Mannen min har alltid vært der for meg, men jeg har liksom ikke satt pris på det , sånn skikkelig rett og slett. Han fortjener en kone som er glad og som tar vare på egen helse, om ikke den fysiske så den psykiske. For det er ingen tvil om at det å ha en dårlig mental helse gjør noe med deg.

Jeg kan være kjempesliten  og lei og syntes at det er et ork med tur med Nala men bare jeg kommer meg ut på veien får det en annen følelse frem.

I morgen er det mandag og ny uke. Nyt kvelden som er igjen og ha en flotte natt

God fredag alle sammen.

Ja da er det blitt helg allerede og jeg håper dere har hatt en fin første uke i Juni måned så langt. Jeg skal ikke klage selv om jeg nok syntes at regnet er litt mer kjedelig enn ellers, da jeg på mange måter var/er veldig klar for sommer og sol men men været kan man ikke gjøre noe med enten man vil eller ikke, man får heller bare kle oss deretter. Men uansett så er det rett og slett ikke noen grunn til å sutre over været, det har jeg vel funnet ut.

Men men nok om været. I går kjørte jeg en venninne til Sola og siden det klaffet med den tiden jeg kunne ta med Nala på tur så endte jeg på en plass jeg har gått et par ganger før og det var så deilig å gå den turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så hva mener jeg med overskriften? JO jeg er tilstedte  men ikke en som setter mange spor for tiden her inne, rett og slett … ikke fordi jeg ikke er interessert men mer fordi jeg ikke har noe å meddele, dagene er for like.

Men det blir nok en endring det også, skal prøvde.