Chanetts sine tanker Et lite steg av gangen, fører deg frem til mål.

Jeg er ikke bygget for denne kulden. Nei ikke i det hele tatt. Våknet i natt og frøys noe sånn skikkelig, nå skal det sies da at jeg hadde ikke det beste grunnlaget for “smarte” eller les idiotiske meg gikk på tur med mann og hund i går kveld uten ulltøy på, det betyr jo frysesegihjel og jeg angret sikkert hele den turen på 2 timer. Mannen tilbød seg jo å snu før vi startet på turen for å reise hjem å kle på ulltøy men nei da, hallo jeg er jo nordmann… Vel jeg tror kjevebeinet fikk trim i går på turen, ikke bare beina for å si det sånn, for jeg var sååå kald. Og i morges når jeg så hvor kaldt det var så spurte jeg min snille og greie  og mye bedre halvdel om han kunne ta med Nala en tur ut, og det gjorde han. Så da var det jo greit. Jeg fikk laget meg en kopp med varm drikke, og fikk noe varme i meg  før jeg begynte å gjøre litt husarbeid. For nei her i huset holder jeg ikke hviledagen hellig. Det må bare jobbes når jeg kjenner at lysten er for stor hehe.

Men nå skal jeg si noe annet, noe som ikke direkte har med meg alene men mange andre også. For det er så alt for lett å anta noe eller mene noe og så bare si noe før man tenker seg om, jeg har oftere enn jeg liker å tenke på det gjort det samme, jeg sier noe men i samme sekund som jeg sier det så angrer jeg meg men da er det litt for sent. Jeg måtte på en av de søndagsåpne butikkene i dag fordi jeg manglet noe viktig til middagen og da traff jeg en av de jeg tidligere har jobbet med og jeg ble satt ut. Hun sa ” jeg trodde at du ville være super tynn men du trøstespiser vel da, siden du har mislykkes med å bli så tynn” Og jeg kjente at jeg ble litt sånn ??????

Jeg spurte henne hvorfor hun mente at jeg måtte være super tynn fordi jeg var operert men hun svarte at det var ei venninne av henne, hun hadde tatt operasjonen og var nå veldig tynn. Og siden jeg ikke var veldig tynn så ja…. men betyr det at jeg ikke har lykkes? Jeg tenker at man skal ikke dømme en bok ut fra coveret ( eller noe i den duren) så man vet aldri hva som er grunnen. Og jeg er så lei av at man skal settes i bås fordi man ser sånn eller sånn ut. Hvem vet hva som skjuler seg bak en ytre fasade? Jeg tror at det er sånn at man tenker at hvis man kjenner den personen godt eller i det hele tatt kjenner en person så er det på en måte ” okay eller tillatt” å påpeke kropp eller slike ting men det er ikke det og ja jeg er fullstendig klar over at jeg er ikke så tynn lengre som jeg var rett etter operasjonen men det betyr ikke at jeg har failet på det også.

Det er som når jeg ble ung voksen så sa folk at ” hadde det ikke vært for bestemoren hennes så hadde Chanett ligget i bakfylla hun også” og det er sånne  ting som gjør meg sint eller rasende fordi andre mener at de vet svaret, at de vet best osv…..

Men det var dagens rant. Nå skal jeg straks begynne på middags forberedelse siden vi skal ha hjemme laget kylling gryte, en oppskrift jeg fant for sikkert 20 år siden. Har laget den et par ganger mens jeg har vært gift med min kjære men jeg er spent på om den blir bra.

Vi snakkes

Det er jo ingen tvil om at mange som tidligere som skrev gode blogger enten har lagt vekk alt som har med blogging, og heller har gått over til andre plattformer eller at de har kuttet ut helt å dele fra hverdagen, livet eller ja egentlig bare kuttet ut, mens noen er trofaste bloggere som fortsetter å skrive gode innlegg, de deler om gode og dårlige dager. Noen bloggere trekker i alle tråder de kan for å få lesere til bloggene sine. Og så har man bloggere som virkelig er verdt å lese. Nå kan man jo tenke seg at dette innlegget mitt blir enda et sånt ” fremheve bloggere” innlegg men det er nok på en måte det og på en annen måte ikke det. Som vi har fått med oss så hadde Bunny eller Roger som han jo heter en kåring, ja bare se her: https://bunny.blogg.no/bunny-awards-vinnere-2025.html og det var utrolig bra dette året, ja egentlig har det vært det de årene han har gjort denne kåringen. Og det gir jo også et spark til oss som blogger / later som vi blogger / prøver å blogge ( fritt valg for hvem man vil) til å komme frem med gode innlegg for nå er det jo ca 1 år til neste kåring. Og en ting er sikkert og visst alle de som vant i år var og er verdige vinnere. Og jeg tenker at jeg sitter med en slags bismak fordi… ikke fordi jeg ikke en gang ble verdig en pris men fordi jeg ikke har vært så flink til å lese blogger på samme måte som jeg var før. Og derfor var jeg ikke klar over dette før i siste liten men jeg klarte å følge med på kåringen hans da. Så jeg var ikke helt bortreist.

( min måte å be om tilgivelse for at jeg har vært så elendig til å følge opp planen min om å bli flinkere til å lese og huske bloggere)

I dag er det jo sånn at jeg har hatt en telefonsamtale som ikke var gode nyheter i og jeg innser at dette ble en kjip dag oppi det hele og at jeg egentlig skulle ha skrevet dette innlegget her litt før. Men det ble ikke sånn. Så da ble det nå, men det heter jo bedre sent enn aldri. Jeg er utrolig glad for at jeg kan lese så mange flotte blogger og jeg ser at det er mange som har de samme tankene om enkelte ting som meg som gjør at jeg ikke føler meg så alene, og…. vent litt!!! Det var jo det som var meningen med min blogg, jeg skulle jo dele hvordan det var å leve slik jeg levde. Og jeg vet at jeg på mange måter klarer det men samtidig slites jeg litt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For i ene enden er det en del av meg som har lyst til å skrive om hvordan det føles å være meg , hvordan jeg på en måte kvier meg for hver gang telefonen kommer, mens i den andre enden er det en form for beskyttelse, at jeg blir liten igjen og ikke vil at noen skal vite hva som skjer. Og det er en kamp jeg sliter med å vinne, for jeg er på en måte i midten. For til tross for alt som er så er jeg glad i mamma, jeg er glad i den hun egentlig er sånn ellers, men ikke alltid. Og jeg vet at det er så lett for henne å skylde på alle andre og ikke ta det innover seg, og at hun ødelegger mer av og til . Og at det hjelper ikke si noe heller. Og jeg vet at det er så mange momenter inne i bildet. Det er også derfor jeg vil gi en slags forklaring, det er ingen unnskyldning men en forklaring på hvorfor jeg ikke er så flink med å legge igjen en hilsen på de bloggene jeg leser, fordi jeg leser men hodet er fylt av så mange ting rundt alt som er at jeg ikke får ned noen ord. Og klart at jeg kan skrive noe sånn som ” bra ” men det er ikke sånn jeg vil.

Så det er så alt for lett å bare finne unnskyldninger men det er likevel ikke gode nok grunner og jeg kan ikke si at jeg lover å bli bedre men jeg kan si at jeg skal prøve å bli flinkere.

For det er jo så utrolig mange flotte bloggere, og mange flinke som ikke viser bare frem glansbilde hverdag men viser den ekte seg. Og det er jeg veldig glad for.

Så med disse ordene så takker jeg for meg i dag, og tar en dag av gangen, og skal se om jeg kan klare å komme meg ut på tur i morgen, har veldig lyst på tur til Steinkjerringa men det kommer an på hvor kaldt det er for det er ingen tvil om at det er mye vind der, tross alt på høg-jæren

Da er det jammen blitt fredag og hverdagene er tilbake, eller så godt som, og etter ørten dager med typisk julemat så er det tipp topp å finne på noe annet. Og da er det jo alltid spennende hva vi skal ha til mat. Og sant skal sies så er det noe av det mest kjedelige å finne på/ ut av fordi det havner ofte på det samme. Og for mange er det jo gjerne pizza, taco eller lasagne som står på menyen på en fredag. Men hva skal VI ha? Det er så lite artig egentlig for når jeg spør så er det gjerne svaret ” Jeg vet ikke, eller samme for meg” som kommer tilbake til meg. Så da ble det………. Taco. Jepp. Heldigvis kan man variere innholdet i taco bollene, så da har man jo gjerne litt frihet der hehe.

Jeg har som mål å prøve å gå tilbake til litt mindre kjøtt og mer andre ting og jeg har jo gjort dette før, så derfor har jeg heldigvis ca kontroll på hva jeg bør spise men jeg skal ikke kutte kjøtt helt ut. Og jeg spiser jo uansett ikke kjøtt i mine taco retter, men jeg lager til de andre. Men jeg spiser resten av tilbehøret som man gjerne har.

Men jeg har også bestemt meg for at jeg fra neste uka av skal prøve å skrive middags oversikt for en uke, for det er jo sånn at vi er jo bare 3 til vanlig så det er ikke det at jeg må gjøre noen store inngrep. Og ingen av oss har noe vi ikke liker, så ja det ligger greit an der. Jeg kjenner at jeg er lei av dette stadige middags jaget og prøve å finne ut , og det er nesten hver dag så derfor skal jeg prøve i det minste å få en liten oversikt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så noen endringer blir det jo i huset her.

Så jeg tar gjerne i mot forslag til hva vi kan ha. Foreløpig har jeg:

• Fisk
• Lasagne
• Kjøttkaker
• Komle
• gryterett med salat og Pitabrød.

Og jeg tar gjerne flere ideer.

Godt nyttår alle sammen. Ja da er vi kommet til 2026.  Årets første dag er i gang. Og vi har lagt bak oss et år med mange gode og noen mindre gode opplevelser og erfaringer. Og jeg vet ikke med dere men det er en ting jeg har bestemt meg for, ja kall det gjerne for et slags nyttårsforsett uten at jeg faktisk har laget meg noe sånt, for jeg har dessverre ikke den beste erfaringen med at jeg klarer å holde de, men nok om det, jeg har altså bestemt meg for at jeg skal ta med meg all den erfaringen og opplevelsene jeg har hatt i 2025 og bruke de til noe positivt. Og jeg skal bli enda bedre å bevege meg.

Jeg har skikkelig dagen derpå, jeg har rett og slett spist for mye dritt og har rett og slett følelsen av sukker fylla.

Jeg kjenner på kroppen at denne julen har vært for mye søtt, og jeg kjente at når jeg våknet i morges så var kroppen skikkelig smertefull og jeg var kvalm, hodepine og jeg vet at det stort sett handler om kostholdet mitt som gir meg bakrusen, og jeg kjenner at det er nok nå. Og jeg kjenner også at når tallene på vekta øker så blir jeg rett og slett litt frustrert og irritert på meg selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det jo sånn at jeg er veldig for at tallene på en vekt ikke definerer meg som person men det er så mange små ting som bare blir store samlet. Det er som alt bare er små bekker som til sammen ender med en stor elv. Så jeg tenker at jeg rett og slett må gjøre noe med det. For jeg oppdaget en ting i romjulen. Jeg fikk skikkelige magesmerter og skjønte ingenting, det var nesten sånn at det var legevakt neste, men jeg prøvde å se om det kunne gå over, det gjorde det jo. Så jeg begynte å tenke hva jeg hadde spist rett før og svaret var dette her:

Så jeg sto over den dagen med mer av det, men testet igjen et par dager senere. Og det samme skjedde, og derfor tenkte jeg at det må være noe der jeg ikke kan spise lengre. Jeg prøvde meg med kakao, dere vet sånn rett i koppen men det samme skjer. Nå er det jo ikke verdens undergang at jeg ikke kan spise sjokolade og jeg er jo klar over det. Så da må jeg bare ikke glemme det. For de magesmertene er ikke noe jeg ønsker å ha igjen. Så ja det er stadig nye ting. Jeg kjenner at jeg må komme meg unna denne sukker problemet mitt. Og jeg tenker at jeg skal ikke sette meg store mål for det går ikke.  Så nå skal jeg hive ut all sjokoladen, heldigvis er mannen med på det også og så er det nok. Rett og slett.

Men nok om det. Jeg håper dere er klare for dette året.

Jeg sitter her og skal formulere noen ord, ikke at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere det men jeg må skrive på en måte som det ikke bare ligger personlige følelser bak men også kan forståes av den som leser dette.

TIL DEG SOM KAN BESTEMME DETTE!!!

Jeg er en voksen dame, i forhold til mange andre som bor i landet vårt så har ikke jeg noe personlig forhold til krig og lyden av bomber. Jeg vet jo at mange av de som har kommet hit i nyere tid eller har levd i landet vårt i en manns alder + litt til, så kjenner man godt til lyden av bomber. Og klart at det er ting som setter seg i kroppen, det er traumer som ikke alltid er lett for andre å forstå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om noen timer vil vi snart takke for dette året som har vært og ønske det nye velkomment. Vi samles i hus og hytter og spiser god mat og etter noe godt i glasset ved siden av så går vi ut å feirer at vi skal entre et nytt år. Et år som starter med blanke ark og hva enn vi fyller dette med.

Men med den feiringen så følger det med en del ting og det er fyrverkeriet- vi skyter opp for millioner av kroner og i motsetning til disse bombene som faller i mange land så tar i utgangspunktet ikke fyrverkeriet liv, men vi vet at sannheten er noe annet. Ja det ødelegger ikke hjem, så sant det ikke tar fyr og det vet vi jo at noen vil miste hjemmet sitt fordi det begynte å brenne. Men likevel er det ikke på samme måte, husene blir ikke liggene i ruiner. Men til tross for dette så dreper faktisk fyrverkeriet levende vesener. Det er hundrevis av hjemløse dyr , enten i form av dyr som er ville eller katter som har mistet sitt hjem fordi de er kastet ut og fått unger ute eller at de har rømt fordi de ble skremt. Vi har som i så mange andre hjem en hund som er livredd og jeg vet at det blir ikke en dag å feire, nei det blir en dag der man bare teller ned til at bråket begynner. Uansett hvordan man forbedrer seg så går det ikke, fordi man klarer bare ikke å hindre dette. Jeg mener at det er jo viktig at man ser på om man skal gå over til kun kommunalt fyrverkeri som bare varer en kort tid, og da er forbud for privat personer eller om man skal si at lysshow er det beste. For det er jo ikke  bare sånn at det er at noen blir skremt, nei man vet jo også at denne dagen/ natten og morgendagen er en tid med økt trykk på sykehusene og da spesielt øyeskader.

 Jeg vet jo at det er mye penger det er snakk om og i utgangspunktet er det sånn at jeg ikke er for forbud, men jeg tenker at nå kan man kanskje vurdere det. Det er ikke sånn at det bare er å reise bort heller fordi det gjerne skytes opp i dagene før og i mange dager etterpå. Hvis ikke man skal forby det, så burde man kanskje finne en annen løsning. Jeg sitter ikke med fasiten på hvordan dette kan løses, men jeg skulle gjerne fra dypet av mitt hjerte ønske at det ble tatt en vurdering av dere som kan bestemme dette . Når jeg ser på frykten i øyene på hunden vår, eller ser andre som lider så kjenner jeg at dette lysene som kommer opp på himmelen ikke er så pent, det er liksom et bakteppe på alt sammen. Hvorfor må vi skremme andre for å selv kunne ha en feiring?

Hva er dine tanker?

Da er det nesten litt tomt her, vi bestemte oss eller les jeg bestemte meg for at nå var jeg lei av å både se og høre julekulene dette av treet så jeg benyttet anledningen mens mannen min var litt opptatt, for mens han pratet med ene broren sin så fant jeg frem esken som kulene ligger i og begynte rett og slett å plukke kuler, så han hadde nesten ikke noe valg:-)

Men ja det var litt rart å komme hjem etter å ha kastet juletreet , det var veldig tomt men det går bra, for jeg er egentlig ferdig med julen 2025. På mange måter har dette vært en rar og litt uvant jul med mange tanker men samtidig har det vært utrolig godt. Og jeg har hatt tid til å samle meg på alle måter, kjenner jo selvfølgelig på savnet etter de jeg ikke har sammen med meg den dagen men det betyr jo ikke at de som jeg faktisk er sammen med skal måtte “slite med savnet mitt” så jeg tenker at det beste man kan gjøre er jo nettopp det å gjøre det beste ut av hele greia.

Noen ganger er det sånn at det er så uendelig tungt og vondt men så blir det at jeg rett og slett bestemmer meg for å ikke tenke mer på det og ta det som det kommer her og nå og jeg tror at det er mye det som gjør at jeg klarer meg. Så i morgen er det den siste dagen i året 2025. Jeg kommer ikke til å gjøre et sånn tilbakeblikk innlegg, tror ikke det men jeg kan jo ikke garantere 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I morgen er det den siste dagen og jeg tenker at det er mange ting som kan gjøres i morgen men jeg vet at jeg ikke gidder å gå i regn. Så jeg eller vi da må finne på noe siden Nala må slites ut, hehe vel det er jo et kapittel for seg selv for hun er livredd raketter. Så ja jeg x fingre for at det vil gå godt i morgen,  ikke at jeg har den store trua men likevel. Ha en mega fin kveld

Av og til….. ja hva kan man si? Av og til har jeg en del tanker jeg vil dele mens andre ganger så er det som om det er totalt blokade rett og slett. Ikke tørke men blokade. Men det at man er stille betyr jo ikke at man ikke har noe man vil si men ikke alle ting bør sies, noen ting bør man holde for seg selv. Ja kall det god folkeskikk eller hva man skal kalle det for. VI vet jo at mange mennesker har alt for lett å kommentere andre mennesker, og da er det det gjerne ikke innsatsen deres eller personligheten deres men utseende, vekt eller andre ting. Og vi har enormt lett å dømme mennesker for hva de en gang har gjort og ikke at de kanskje har endret seg siden den gangen. Jeg vet ikke jeg , men det er vel på mange måter vår natur. Nå er det ikke sånn at jeg snakker om mennesker som begår overgrep mot andre mennesker, eller dreper noen eller selger stoff til andre mennesker, ikke for det, de kan endre seg de også men jeg vet ikke om jeg tror så mye på at en som er overgriper noen ganger kan endre seg til det bedre. Som tidligere utsatt så kjenner jeg på at den sitter langt inne. Men jeg tror at det er mulig at mennesker som en gang oppførte seg dumt eller gjorde kriminelle handlinger faktisk kan endre seg, jeg vet ikke men det er sikkert bare min magefølelse. Og jeg er kanskje naiv og eller blåøyd jeg vet ikke. Uansett så er det sånn at vi mennesker trår feil noen ganger og ofte henger dette ved oss i mange år etter. Ofte er det sånn at mange tenker at det finnes ikke håp. Og hvem vet, svaret er ikke opp til oss rett og slett.

Jeg tror at vi alle trenger et mer åpent samfunn. At vi ikke bare ser svart hvitt på alt men heller ikke godta at mange skal stilles i gråsonen. Og jeg tenker at det er på mange måter sånn at vi holder oss til det samme, vi tar de trygge valgene i livet, fordi vi kjenner til det, og vet at det er okay for oss. Men hva om vi tok sjanser , stifte nye bekjentskap, gjøre noe helt annerledes enn vi pleier? Hva om vi velger fisk i stedet for kjøtt en dag? For mange er det ikke så lett å bare snu om på flisa og endre oss og tørre å bevege oss ut på tynn is men jeg tror at man får det bedre med å teste ut nye sider av livet.

Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje var det bare å få ting ut av hodet, jeg vet ikke. Uansett så er det skrevet. Det er nesten som om jeg egentlig bare babler…. haha, jaja samme kan det være. Ha en flott dag

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

La meg si det først, jeg er fullstendig klar over at overskriften kan misforståes og tolkes men det er ikke snakk om stemmer i hodet , men det er snakk om hyl, vettskremte og fortvilte rop, det er ikke en fremmed person sine rop men min stemme, det er mine hyl og skrik. Det er snakk om de samme hylene jeg hadde den dagen kuene angrep meg. Og jeg ser på Nala og av og til så kan jeg se for meg den vettskremte hunden som prøvde å forsvare seg. Og like rask som de kom så blir de borte.

Jeg vet at det høres helt psyka ut og at man kan jo rask tenke at det har tippet for meg, og at det kanskje bare var et tidsspørsmål, men det er ikke sånn. Dette er såkalte Flash Backs som man gjerne kan få når man opplever noe grusomt eller av andre ting. Rett og slett når traumer setter seg.  Nå er det 6,5 mnd. siden hendelsen og vi flyttet jo hit som en del av min måte å skulle takle dette, men jeg antar at pga at kroppen min er i hormonendring ( overgangsalder) som betyr lite eller dårlig søvn  så er det så alt for lett at de kommer tilbake. Og det er ikke alltid i samme setting de kommer tilbake, sånn som i dag så kom hylene i hodet mitt mens jeg sto i dusjen. Jeg har vært i kontakt med helsevesenet ang å få en samtale med noen men det var nesten som umulig å få til, og grunnene til det var 1) de anså det ikke som nødvendig og 2) det er laaaang ventetid.  Og jeg visste vel egentlig det. Men jeg tenker at det er kanskje noe jeg må ta tak i på nytt. For jeg kan jo ikke flytte fra sted til sted hele tiden. Hadde jeg vært alene hadde jeg kanskje skaffet meg en camper van eller noe sånt så hadde jeg vært mer mobil men jeg vil ikke bytte ut verken mann eller hund med et liv i en bil. Jeg kjenner at dette tar på meg og jeg kjenner jo at jeg får smerter i kroppen av dette, og en ting er sikkert og visst jeg har behandlet dette med å overspise eller trøstespise og dessverre viser vekta det i dag, og det gjør meg enda mer trist og sint. Så ja det blir en slags runddans man ikke kommer av. Nesten som dette her:

Så jeg kan jo tenke som så at dette er sånn jeg bare må leve med og klart at jeg har enda merker på kroppen etter hendelsen, og jeg kan ikke unngå å se de, og det er klart at det hjelper ikke. Og det føles tungt og vondt. Og det er jo enda verre at dette var kun min feil eller bonden hadde jo ikke merket at dyra var løse men jeg burde ha latt vær. Men hva hjelper det å si at ” hadde jeg bare valgt en annen vei” eller ta all ansvar selv. Det er jo ikke sånn at det blir lettere, men det blir jo på en måte verre. For det som er det verste i det hele er at det kunne endt fatalt for Nala sin del, og ja jeg vet at hadde ikke hun kommet seg ut av selen så er det ikke sikkert at hun hadde ligget i sofaen og jeg kan sitte her, men samtidig er det bare snakk om flaks og en litt for stor sele.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen mener at jeg burde vært ferdig med dette nå, at jeg ikke lengre kan tenke på det og at det er en del av livet mitt som bare må glemmes  og ja kanskje er det sånn men på en annen måte, vil det hjelpe? Det er jo ikke alle ting som kan bare puttes i en skuff og bare glemmes men noen ting kan man fortrenge i stedet for.

Av og til dukker hylene opp i hodet mitt og tårene renner ned over mitt kinn. Men jeg skal komme sterkere ut av dette også, men kanskje jeg bare trenger litt hjelp. Jeg vet bare at veien ligger fremfor meg og jeg må bare se hva som kan være den beste løsningen. Jeg vet at jeg må klare å holde bakkekontakten med meg selv. Men nå er det å få ting på plass. Håpe at legen kanskje har noen gode tips som ikke dreier seg om medisiner. Dette må løses på andre måter.

Ta vare på dere selv.

Det er mandag formiddag, jeg er godt i gang med dagen i dag. Den har begynt ganske så greit egentlig selv om jeg nok skulle ønske at jeg fortsatt lå under dyna men hallo man kan jo ikke få alt man ønsker seg her i verden…. Men uansett da, dagen er i gang og det går fort mot nytt år. Men det er jo enda et par dager igjen, så man kan vel bare ta de i mot med åpne armer og konkludere med at det er godt at dette året er snart over. Men det har jo som tidligere nevnt ikke bare vært så ille.

Dagen i dag ble litt sånn rask ut av døra, da Nala mente at jeg tydeligvis hadde sovet litt for lenge og siden mannen min ikke var tilgjengelig, da var det ikke annet enn å bare hoppe i tøyet, og etter at hun tisset raskt så bestemte jeg meg for at vi skulle fare på stranda, og vi har jo en rekke strender å velge mellom så jeg tok Hellestø. Det er  noe eget med den plassen. Og det var jo kun oss der så ja det var en god morgen tur. Og ja hun fikk løpe fra seg, så det ble en god tur på mange måter.  Og det betyr jo at grunnlaget for en god dag er lagt. Og egentlig en god start på uka. Har dere hatt en god juletid bak dere så langt? Håper dere.

Jeg har ikke de store planene i dag rett og slett men har litt å gjøre likevel. Rart det der liksom. Men nå kom mannen min hjem så da skal jeg logge av her.

Hei og hå, er det liv i dere folkens? Her er vi mette og gode, mannen tar en liten ribbe middags lur, og K er ute på tur, mens jeg har satt meg ned her. Har brus i glasset og kjenner at det er godt det er kveld igjen. Nala er også ganske så klar for litt slappis på sofaen. Så ja det er rolig 2 juledag. Men jeg kjenner at jeg er så klar for lettere middager fremover, jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å være konstant på mat vogna og det er rett og slett blitt for mye mat og snop. Så ja jeg er klar for hverdag igjen.

Men jeg har et lite dilemma egentlig. Jeg har jo alltid vært et jule menneske og vil jo som regel ha jula lengst mulig i hus, men det er som svigerdatteren vår sa i dag, hun har ikke julestemning i det hele og i morgen skal jula ut. Og akkurat det var det som om hun satte ord på de tankene som har vært i hodet mitt også i går kveld og i dag. For jeg har også enormt lyst for å få vekk jula men den har jo akkurat kommet inn her. What to do? Jaja tror nok ikke mannen er like klar som meg for  å hive jula på dør

Jeg  vet ikke hvorfor det er sånn dette året, sant å si så er det som om 2025 ble annerledes året.  Det er som om jeg bare vil forte meg til 2026. Men jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er alene om de følelsene. Men det er jo ikke mer enn noen få dager igjen av dette året så det er bare å holde ut rett og slett, men på en annen side…. har man noe valg?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det er ikke bare negativt denne dagen.

VI har jo ikke snø men dette var bare det nærmeste snø vi kommer. Det var kaldt, ikke iskaldt men kaldt nok men det var så utrolig deilig å være ute på tur i morges. Og det finnes jo tross alt klær man kan ta på seg. Så ja det var så deilig å være ute, selv om det er ingen tvil om at denne dørstokk mila er myyyye større når det er kaldt men det er bare å komme seg ut. Men nå er det visst en viss frøken pels som vil på kveldstur. Ha en super duper kveld videre