Livsnytelse: Jeg er så glad i ettermiddag. Jeg vet ikke hvorfor men det er som om jeg på en eller annen måte har satt sammen et puslespill og at alle brikkene er på plass. Jeg kan ikke forklare det på noen som helst måte rett og slett. Jeg tror at det kommer av at livet mitt føles trygt og godt og at jeg ikke føler meg så tapt i dag. Rart det det, hvordan det kan endre seg fra en dag til en annen men det er kanskje sånn det er hos meg. Ja kan hende det alltid har vært sånn, jeg vet ikke men det er sånn det er nå i hvert fall. Tror og det kommer av at jeg har ” sett lyset” og funnet ut at det å leve er egentlig å tenke på den berømte sinnsro bønnen:
” Gud, gi meg sinnsro
til å godta de ting jeg ikke kan forandre.
Mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
Hjelp meg å leve én dag om gangen,
glede meg over ett øyeblikk om gangen,
og å akseptere besværligheter som en vei til fred.
Hjelp meg å ta, slik som Jesus gjorde,
denne syndige verden slik den er,
og ikke slik jeg ønsker at den skulle være,
og å stole på at Du gjør alt vel
om jeg overgir meg til Din vilje.
Gi meg nåden det er å leve noenlunde lykkelig i dette livet,
og evig salig med Deg i det kommende.
Amen.”
Jeg var ute en rask tur med Nala nå i kveld og av en eller annen grunn så lot jeg mobilen bli igjen hjemme, jeg var bare rett i nærheten og når jeg kikket ut over landskapet så kom denne bønnen dettende ned over meg og jeg tror at jeg rett og slett kjente at det var ro jeg trengte, jeg kjente på at det er så mange ting, så mange baller i lufta men at jeg ikke kan plukke alle ned på en gang men ta ball for ball ned, og jobbe med det. Det tror jeg er løsningen for meg i hvert fall. På mange måter er det jo sånn at man bare må finne løsninger på det man står i, og det er vel sånn at selv om man får råd og hjelp så kan ingen løse det for en, man må klare det selv. Jeg kjenner at det er så mange tanker, med alt som er rundt meg at jeg kjenner at det setter sine spor hos meg men jeg må bare jobbe meg igjennom det. Og jeg tenker at det er på mange måter utrolig godt at hverdagen er i gang og at i morgen er siste dagen vi er i den gamle leiligheten, da legger jeg det bak meg også, en mindre ting rett og slett.
Men nå, nå skal jeg komme i gang med noe annet enn å bare sitte her. Snakkes