Du skal aldri dømme, hvis ikke du har vært i deres sko. Du skal ikke si at du vet hvordan det er, hvis ikke du har prøvd det selv. Hvorfor er det sånn at vi mennesker tror at vi sitter på fasiten for alle andre? Jeg tror at det er så alt for lett å si at jeg forstår, men gjør man egentlig det?
I dag har det vært en god dag, en dag med mange tanker og mange bekymringer men jeg prøver å ikke miste motet. Jeg prøver å ikke se svart på det. Og jeg tror at det er det beste for meg, jeg tror at jeg fungerer best på den måten, for jeg vet vel innerst inne hva som er rette fasiten for meg og min situasjon men jeg vet jo ikke om den er rett for deg. På mange måter tror jeg at man får et slags bilde av at man selv vet svaret. Jeg vet ikke hvor mange ganger folk har gitt meg tips og råd om hva man skal spise, hvordan man skal trene , og ja nesten hvordan man skal puste fordi alle kjenner vel noen som kjenner noen som kjenner noen som vet hvordan naboen til onkelen til venninnen til sønnens tante i bortevekkistan fikk god effekt av et eller annet. Men når bekymringer dukker opp må man bare ta en pust i bakken og sette seg ned å prøve å vri det svarte og håpløse til noe annet. Man kan ikke klare alt her i verden men man kan gjøre det beste for seg selv. Jeg liker det som en av bloggerene her inne sier ” Lag deg en god dag” Og det er jo nettopp det man bør prøve å strebe etter, lage seg en god dag. Når man vet at det er noe på gang men ikke vet hva, gjør det beste ut av det. Lytt til de som er rundt deg, ta sjansen på at det finnes noen der ute som strekker ut en hånd, og om så, ta den i mot.
Så nå skal jeg legge meg og tidlig opp i morgen. Sov godt






Mange tror de sitter på fasiten for andre, og har ikke en gang fasiten for sin egen del.