Hvorfor er det slik at vi mennesker er redd for det vi ikke vet nok om? Hvorfor er det sånn at vi jakter etter det perfekte men vi jakter og jakter og kommer liksom ikke i mål fordi målet endrer seg hele tiden? Hvorfor er det sånn at det er på mange måter ” lov” å kommentere noen mennesker mens andre er fredet? Hvorfor, hvorfor hvorfor?
Vi vet jo at når barn oppdager ord så er hvorfor et ord som er i mye bruk, og det er jo noe med denne barnslige undringen. Barn spør om alt mulig rart og de ser ikke verden på samme måte som oss voksne. Barn ser ikke hudfarger eller funksjonshemninger, de ser bare menneske, og de er heller ikke redd for å spørre om det som de lurer på. Klart at det kan være veldig rett frem noen ganger og av og til skulle vi kanskje ønske at de hadde noen sperringer men likevel er det ganske så befriende rett og slett at man skulle jo nesten ønske at man var et barn igjen. For er det noe vi voksne er redde for så er det å spørre. Vi er redde for å virke nysgjerrig når vi egentlig kan kalle det for lærdom. Og kanskje hvis vi spør så er vi redde for at den som vi spør skal oppfatte ting på en annen måte enn vi ville. Og at det kan bli frustrasjon ut av det. Men jeg tror at vi vokser ved å ta til oss ny kunnskap. Jeg husker en gang for mange, mange år siden så hadde jeg et spill som het Sofies verden, ( Jostein Gardner var vel forfatteren av boka som spillet var basert på tror jeg) sikkert noen som har vært borti det, og det var et pc spill som var en vandring igjennom historien og man lærte mye om de gamle filosofene, og man skulle løse oppgaver etter hvert. Det spillet lærte meg at det er viktig at man tar til seg lærdom og at man tør å undres og stille spørsmål. For livet består jo av lærdom og ikke minst undring. Siden vi gikk inn i det nye året så har jeg lagt til meg en vane, når jeg er på badet før jeg skal legge meg så tenker jeg over “hva har jeg lært i dag” Og på morgenene så prøver jeg å tenke at dette er en god dag, at jeg skal gjøre mitt aller beste for at det skal bli en god dag sånn at jeg kan legge meg med et smil om munnen. Så langt 7 dager inn i året har det gått bra.
Det er noe med tankesettet mitt, jeg prøver så godt jeg kan å lene meg tilbake og bli med på runddansen som livet er, uten at jeg utsletter meg selv. Minnene og erfaringene jeg har i dag har jeg fått med meg, noen av de fordi jeg turte å lære og spørre.
Hei og hopp. For en vakker dag i dag, den er godt og kald men vakker. Planen min om å gå til et spesielt sted gikk litt i vasken fordi….. jeg kan ikke gå dit når gradestokken der viser -16. Her er det bare -12. Så ja det er kaldt men vakkert. Det er noe med det hvite som ligger der på bakken, det blir straks mye lysere. Rart hvordan klima påvirker en. Og det er ingen tvil om at det er klima endringer selv om vi jo pleier å ha både snø og kulde her i landet. Vi er jo ikke vandt til snø sånn fast her på Jæren men vi har jo hatt det noen år. Om ikke mye og lenge men litt og en periode.
Livet er godt å leve for tiden og jeg tenker at det er fordi det begynner å bli bedre hos meg selv, jeg begynner på en måte å finne meg selv, ikke at jeg hadde mistet meg selv på veien, eller kanskje egentlig. For når jeg så meg selv i speilet så så jeg ikke den glade meg, men et trist smil. Kan godt være at jeg ikke er noe annet enn et vinter menneske? Se bort fra at jeg fryser skikkelig så ja alt annet enn kulda er tipp topp, for det med kulda er ikke tommel opp men tommel ned. Og jeg innser at jeg på mange måter ikke har klart å stå opp for meg selv, mine indre ” demoner” de som har satt sine spor i mitt hode og da på min kropp. Det er jo ikke sånn at jeg må drive med selvpining for å være en del av verden. Jeg har vel kommet til det punkt i livet at jeg begynner å forsone meg med at ting er som de er. Savnet jeg bærer inni meg er der enda, det er fremdeles sterkt og vondt men det tar ikke over all plass i livet mitt, på den måten det har gjort. Jeg har sagt med halveis sannhet at det ikke bryr meg lengre, men det var før, nå er det sant. Sorgen er der men den spiser meg ikke opp innvendig. Jeg er blitt mer bevist på hva som er løsningen for meg. Og jeg har så mye mer å se frem til. Og om noen måneder er det ut å løpe.
Disse ordene: ” Lag deg en god dag” står nevnt i flere blogger. Og etter en kommentar hos meg som skrev akkurat det samme så fikk jeg veldig lyst til å skrive noe rundt det. God morgen btw. Håper dere har hatt en god start på dagen etter en god natt og er klare for denne dagen her. Vet dere, jeg er så klar, det er som om kroppen min har blitt så glad av det hvite som dekker bakken at til tross for kulde og jeg går på tur med Nala og føler at hele turen består i at både bein og kjeve får trim ( den rister som bare det pga at jeg hakker tenner.) I dag var det bare -11 når jeg gikk men til tross for kulda så tok jeg meg selv i å kjenne at det er som om det bobler inni meg. Jeg kjenner at jeg er rett og slett bare glad. Jeg vet ikke hvorfor , men jeg er rett og slett bare glad. Så det er nok fordi jeg føler at livet smiler til meg for tiden, jeg gleder meg til jeg kommer i gang med å ha litt mer innhold i hverdagen, men ikke noe store endringer sånn sett. Formen er ganske så bra faktisk selv om jeg er litt trøtt så er det som om jeg rett og slett har funnet en god plass i livet. Jeg vet ikke. Men uansett. Dette blir ikke så lange innlegget da jeg egentlig ikke har så mye å si, men litt ble det jo. Nå skal jeg rett og slett bare sette meg ned å være tilstedet utenfor pc .
Man skal ta vare på den kroppen man har og eldes med eleganse leste jeg i et blad. Hvordan kan man eldes med eleganse? Er det å bli eldre og ikke ha et eneste problem i hele verden? Eller er det å bli eldre og foreta små inngrep for at man ikke skal se gammel ut? Og hvordan tar man vare på denne kroppen vi har? Behandler den som et tempel og ikke spise verken det ene eller det andre eller er det at man trener og står på og ikke nyter god mat og god drikke? Hva tenker du om det?
Jeg tror at det er mange ulike svar på dette, men det jeg vet er at vi mennesker har en kropp, og livet er en gave og så er det opp til oss hvordan vi tar vare på denne gaven. Noen av oss lever veldig sunt og ikke røyker eller drikker og trener til diverse ting mens andre igjen ikke er av den typen, tvert i mot så lever noen på livets skråplan. Og noen igjen de bruker 100000 vis av kroner på å endre kroppen, enten fra de får lov ved å bli gamle nok eller at de gjør det for å ikke virke for gammel. At de er redd for å bli gamle på en måte. Uansett så tror jeg at det handler mye om at man jakter etter det perfekte. Og det igjen er noe for seg selv, for hva som er perfekt er jo ikke et eneste enkelt svar på, nei det er like mange svar på det som det er antall mennesker man spør.
Jeg tror at vi mennesker har helt fra tidenes morgen hatt et slags driv i oss som gjør at vi ofte ikke ønsker å skille oss ut, vi blir lett med i det gjengen foretar seg fordi man ikke vil risikere å stå igjen eller å skille seg helt ut, og for mange vil man se at det er en form for klikker, ja selv i voksen alder kan vennegjenger danne klikker, og jeg vet selv hvordan det er å stå utenfor og ikke slippe inn i gjengen. Men jeg valgte å være for meg selv, for meg handler det ikke lengre å være en del av noe, fordi jeg innser at jeg ikke får det til, jeg klarer ikke endre meg sånn at jeg bare blir som de andre, og på mange måter opplevde jeg at jeg ble værende igjen på kontoret når jeg var på jobb mens de andre gikk vekk, og det var sårt men jeg bestemte meg ganske så greit i jula at jeg skal ikke bry meg, jeg er ikke der for de andre, jeg er der for de jeg har oppdrag for. Og jeg innser at det er det som er best for meg selv rett og slett.
Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke trenger andre venner enn de med fire bein. Jeg kjenner at det er en annen meg når jeg er sammen med folk med hund. Det er som om Nala og andre hunder gir meg en annen trygghet, og jeg tror at det kommer at jeg ikke har opplevd svik fra en hund eller et annet dyr i det hele.
Det var en fantastisk tur i dag med Nala, det var ikke så kaldt som det er nå i kveld, og jeg kjenner at jeg tenker så mye bedre når jeg går med henne at det er en fryd. Det er som om alle de negative tankene bare blåser bort. Og det var på denne turen i dag at jeg lovet meg selv. Jeg gav meg selv et løfte. Jeg skrev tidlig i dette innlegget at vi har en kropp og vi har fått liv i gave og at det er opp til oss selv hvordan vi tar vare på det. Og jeg lover meg selv at jeg skal bli flinkere, jeg skal ta vare på denne kroppen på den beste måten jeg kan. For meg er det viktig. Jeg blir ikke yngre med årene, kjenner ingen som blir det men jeg kommer ikke til å endre noen ting for at jeg skal bli yngre for jeg skal på en eller annen måte eldes med eleganse. Må bare finne denne elegansen først da.
Det er rart hvordan ting er eller føles. I dag var det en god start på dagen og på veien til Stavanger så ble det sagt at det var meldt snø men jeg har liksom hørt den før og blitt skuffa. Men da vi kom ut til bilen etter avtalen så var den kledd av et hvitt teppe. Mannen min er ikke veldig glad for snøen, han sier at ” Vil vi ha snø kan vi oppsøke snøen, den trenger ikke oppsøke oss” Nå skal det sies at siden han er Nord fra så er han lei snø, jeg er jo vandt til snø om vinteren men har hatt litt sånn ambivalent følelser til snø. Men vi kom oss hjem og etter mat og en tur på apoteket så var det bare å kle på seg og ta med Nala på tur, og jeg tror nesten at det er en polar hund vi har og ikke en Toller for denne frøkna her hun elsker snø, så hun passet på å ake seg bort etter. Jeg hadde planer om å ta bilder av det… men selvfølgelig var mobilen tom for strøm, så ja… det ble ikke noe sånt bilde nei.
Men jeg koste meg i snøværet, og jeg vet jo at det er en viss fare for at den blir borte i morgen, tror at det dessverre er meldt varmere i helgen, så ja det er vel bare å nyte den mens man kan. Og jeg skal si det som det er, jeg føler meg så mye lettere til sinns når det hvite ligger på bakken, det kan godt være kaldt men det føles ikke så kaldt når det er snø, noe som på mange måter er litt snålt syntes jeg men men det er bare sånn jeg føler det.
Så for meg er det nettopp lykke på jord når det snø ute, selv om jeg syntes det blir skumlere å gå og skumlere å kjøre men det er likevel bare fantastisk rett og slett.
God morgen, eller er det kanskje mer rett å si formiddag, jaja samme det, uansett velkommen til den aller første mandagen i det nye året. Håper dere er klare til nytt år, sånn skikkelig mener jeg, for jeg syntes at de dagene etter nyttår før man kommer til ny uke er litt sånn ” ventedager” ikke på samme måte som advent eller romjul men ja du skjønner kanskje.
I dag er det jo som sagt mandag, ny uke og nye muligheter, og det ligger en helt ubrukt uke foran oss. Det er fortsatt kjempe kaldt syntes jeg men jeg fryser jo konstant for tiden. Det vil si når jeg ikke renner bort da. Jeg hater overgangsalder….. temperatur regulatoren min i kroppen er jo helt på bærtur. Men men det er sånn det er, og jeg håper snart at medisinene jeg har bestilt er i posten. Jeg har lyst å prøve alternativt før jeg ber om medisiner hos lege. Så ja vi får se, det går vel uansett over håper jeg.
Men nå skriver jeg meg jo nesten helt vekk her. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg ikke skal ha nyttårsforsetter fordi ja det er jo ikke alltid at det går bra, men jeg har bestemt meg for at man kan lage små delmål sånn at man har noe å ” jobbe” mot. Og jeg tenkte at jeg skulle ta det opp her, så har jeg det skriftlig på en måte, det er som om det forplikter litt mer, for da har jeg jo vist de til andre men samtidig er det jo ingen som kan sjekke hehe.
Så derfor bestemte jeg meg for å sette opp noen mål, for meg et dette viktige ting, mens andre har sikkert andre tanker og meninger.
Så i 2026 skal jeg:
Bli flinkere til å rydde:
-Og med det mener jeg at jeg skal sette på en nedtelling, bruke 10 eller 15 minutter hver kveld og rydde det jeg rekker innenfor den tiden. Da er det ikke helt uoppnåelig og jeg føler at det kan hjelpe meg litt bedre kanskje.
Gå minst 1 mil i mnd:
– Vi har jo hund og det betyr jo at jeg eller vi må ut med Nala hver eneste dag, noen dager er det lange turer og andre dager er det kortere turer men det betyr ikke at det å skulle gå minst 1 mil i mnd er helt umulig. Det betyr bare at jeg får mer fokus på det som er bra og at jeg på den måten får mosjon. Jeg så jo det i fjor at det å gå tur også gir meg mer kondis. Som jo er naturlig egentlig.
Nye ting inn= gamle ting ut:
-Jeg vet ikke med dere men jeg er vel som så mange andre, jeg ser ting jeg kunne tenke meg, jeg har kanskje ikke behov for det men jeg har lyst på, fordi jeg syntes det er flott. Men jeg har jo dessverre ikke så mye plass i skuffer og skap og jeg er jo veldig for gjenbruk, så jeg tenker at skal jeg skaffe noe nytt så må jeg ut med noe annet, altså en bytte handel. Så det er planen min der. Og det gjelder også ting til hjemmet.
Prøve å få en bedre mental helse:
– Jeg innser at det er viktig at man tar vare på seg selv og at man ved å styrke den mentale delen av seg selv så får man det bedre, og jeg merker det nå som jeg er i overgangsalderen at hormonene påvirker mye psyken min og at jeg kjenner at jeg må jobbe mer med den mentale delen av meg. Og la ting som på mange måter påvirker meg mer negativt enn det jeg ønsker og at ved å jobbe med denne delen av min helse, altså den mentale delen av meg så vil jeg bli sterkere på mange måter.
Trene meg og Nala opp for å kunne delta i så mange løp som mulig:
– Jeg har jo en forkjærlighet for gjørmelabben og poteløpet som jeg og Nala og deltar i og der mannen min er medhjelper/ handler for meg og i år er det noen som jeg skal delta i for 1 gang. Så det betyr også at jeg må bli flinkere å trene meg opp til de. Og jeg må jo også trene opp Nala. Vi er begge nødt til å trene og ikke minst styrke muskler og ledd hos oss begge.
Drikke mindre brus:
– Dette er en utfordring for seg selv fordi jeg drikker alt for mye brus og at jeg må rett og slett kutte ned på det, så det er et viktig mål.
Få til bloggen min på en bedre måte:
– Jeg har jo lyst til å jobbe med denne bloggen min, jeg vet at jeg har stort forbedringspotensialet og det kan jeg prøve å jobbe med. Det som er viktig for meg er at jeg ikke bare skriver om det som er negativt men også vinkler det som skjer på en annen måte enn jeg har gjort til nå. Og at kvalitet er jo mye bedre enn kvantitet. Og det er et viktig mål det også.
Dette er noen av de tingene jeg ønsker å få til. Jeg kan ikke garantere det men jeg kan prøve, og det er det viktigste, for om jeg feiler så kan jeg i hvert fall si at jeg har prøvd.
Har du noen mål du har satt deg?
Nå er det snart på tide å komme seg i dusjen og vente på mannen min, han skal på en liten tur til Stavanger i dag så da blir jeg med.
Jeg er ikke bygget for denne kulden. Nei ikke i det hele tatt. Våknet i natt og frøys noe sånn skikkelig, nå skal det sies da at jeg hadde ikke det beste grunnlaget for “smarte” eller les idiotiske meg gikk på tur med mann og hund i går kveld uten ulltøy på, det betyr jo frysesegihjel og jeg angret sikkert hele den turen på 2 timer. Mannen tilbød seg jo å snu før vi startet på turen for å reise hjem å kle på ulltøy men nei da, hallo jeg er jo nordmann… Vel jeg tror kjevebeinet fikk trim i går på turen, ikke bare beina for å si det sånn, for jeg var sååå kald. Og i morges når jeg så hvor kaldt det var så spurte jeg min snille og greie og mye bedre halvdel om han kunne ta med Nala en tur ut, og det gjorde han. Så da var det jo greit. Jeg fikk laget meg en kopp med varm drikke, og fikk noe varme i meg før jeg begynte å gjøre litt husarbeid. For nei her i huset holder jeg ikke hviledagen hellig. Det må bare jobbes når jeg kjenner at lysten er for stor hehe.
Men nå skal jeg si noe annet, noe som ikke direkte har med meg alene men mange andre også. For det er så alt for lett å anta noe eller mene noe og så bare si noe før man tenker seg om, jeg har oftere enn jeg liker å tenke på det gjort det samme, jeg sier noe men i samme sekund som jeg sier det så angrer jeg meg men da er det litt for sent. Jeg måtte på en av de søndagsåpne butikkene i dag fordi jeg manglet noe viktig til middagen og da traff jeg en av de jeg tidligere har jobbet med og jeg ble satt ut. Hun sa ” jeg trodde at du ville være super tynn men du trøstespiser vel da, siden du har mislykkes med å bli så tynn” Og jeg kjente at jeg ble litt sånn ??????
Jeg spurte henne hvorfor hun mente at jeg måtte være super tynn fordi jeg var operert men hun svarte at det var ei venninne av henne, hun hadde tatt operasjonen og var nå veldig tynn. Og siden jeg ikke var veldig tynn så ja…. men betyr det at jeg ikke har lykkes? Jeg tenker at man skal ikke dømme en bok ut fra coveret ( eller noe i den duren) så man vet aldri hva som er grunnen. Og jeg er så lei av at man skal settes i bås fordi man ser sånn eller sånn ut. Hvem vet hva som skjuler seg bak en ytre fasade? Jeg tror at det er sånn at man tenker at hvis man kjenner den personen godt eller i det hele tatt kjenner en person så er det på en måte ” okay eller tillatt” å påpeke kropp eller slike ting men det er ikke det og ja jeg er fullstendig klar over at jeg er ikke så tynn lengre som jeg var rett etter operasjonen men det betyr ikke at jeg har failet på det også.
Det er som når jeg ble ung voksen så sa folk at ” hadde det ikke vært for bestemoren hennes så hadde Chanett ligget i bakfylla hun også” og det er sånne ting som gjør meg sint eller rasende fordi andre mener at de vet svaret, at de vet best osv…..
Men det var dagens rant. Nå skal jeg straks begynne på middags forberedelse siden vi skal ha hjemme laget kylling gryte, en oppskrift jeg fant for sikkert 20 år siden. Har laget den et par ganger mens jeg har vært gift med min kjære men jeg er spent på om den blir bra.
Det er jo ingen tvil om at mange som tidligere som skrev gode blogger enten har lagt vekk alt som har med blogging, og heller har gått over til andre plattformer eller at de har kuttet ut helt å dele fra hverdagen, livet eller ja egentlig bare kuttet ut, mens noen er trofaste bloggere som fortsetter å skrive gode innlegg, de deler om gode og dårlige dager. Noen bloggere trekker i alle tråder de kan for å få lesere til bloggene sine. Og så har man bloggere som virkelig er verdt å lese. Nå kan man jo tenke seg at dette innlegget mitt blir enda et sånt ” fremheve bloggere” innlegg men det er nok på en måte det og på en annen måte ikke det. Som vi har fått med oss så hadde Bunny eller Roger som han jo heter en kåring, ja bare se her: https://bunny.blogg.no/bunny-awards-vinnere-2025.html og det var utrolig bra dette året, ja egentlig har det vært det de årene han har gjort denne kåringen. Og det gir jo også et spark til oss som blogger / later som vi blogger / prøver å blogge ( fritt valg for hvem man vil) til å komme frem med gode innlegg for nå er det jo ca 1 år til neste kåring. Og en ting er sikkert og visst alle de som vant i år var og er verdige vinnere. Og jeg tenker at jeg sitter med en slags bismak fordi… ikke fordi jeg ikke en gang ble verdig en pris men fordi jeg ikke har vært så flink til å lese blogger på samme måte som jeg var før. Og derfor var jeg ikke klar over dette før i siste liten men jeg klarte å følge med på kåringen hans da. Så jeg var ikke helt bortreist.
( min måte å be om tilgivelse for at jeg har vært så elendig til å følge opp planen min om å bli flinkere til å lese og huske bloggere)
I dag er det jo sånn at jeg har hatt en telefonsamtale som ikke var gode nyheter i og jeg innser at dette ble en kjip dag oppi det hele og at jeg egentlig skulle ha skrevet dette innlegget her litt før. Men det ble ikke sånn. Så da ble det nå, men det heter jo bedre sent enn aldri. Jeg er utrolig glad for at jeg kan lese så mange flotte blogger og jeg ser at det er mange som har de samme tankene om enkelte ting som meg som gjør at jeg ikke føler meg så alene, og…. vent litt!!! Det var jo det som var meningen med min blogg, jeg skulle jo dele hvordan det var å leve slik jeg levde. Og jeg vet at jeg på mange måter klarer det men samtidig slites jeg litt.
For i ene enden er det en del av meg som har lyst til å skrive om hvordan det føles å være meg , hvordan jeg på en måte kvier meg for hver gang telefonen kommer, mens i den andre enden er det en form for beskyttelse, at jeg blir liten igjen og ikke vil at noen skal vite hva som skjer. Og det er en kamp jeg sliter med å vinne, for jeg er på en måte i midten. For til tross for alt som er så er jeg glad i mamma, jeg er glad i den hun egentlig er sånn ellers, men ikke alltid. Og jeg vet at det er så lett for henne å skylde på alle andre og ikke ta det innover seg, og at hun ødelegger mer av og til . Og at det hjelper ikke si noe heller. Og jeg vet at det er så mange momenter inne i bildet. Det er også derfor jeg vil gi en slags forklaring, det er ingen unnskyldning men en forklaring på hvorfor jeg ikke er så flink med å legge igjen en hilsen på de bloggene jeg leser, fordi jeg leser men hodet er fylt av så mange ting rundt alt som er at jeg ikke får ned noen ord. Og klart at jeg kan skrive noe sånn som ” bra ” men det er ikke sånn jeg vil.
Så det er så alt for lett å bare finne unnskyldninger men det er likevel ikke gode nok grunner og jeg kan ikke si at jeg lover å bli bedre men jeg kan si at jeg skal prøve å bli flinkere.
For det er jo så utrolig mange flotte bloggere, og mange flinke som ikke viser bare frem glansbilde hverdag men viser den ekte seg. Og det er jeg veldig glad for.
Så med disse ordene så takker jeg for meg i dag, og tar en dag av gangen, og skal se om jeg kan klare å komme meg ut på tur i morgen, har veldig lyst på tur til Steinkjerringa men det kommer an på hvor kaldt det er for det er ingen tvil om at det er mye vind der, tross alt på høg-jæren
Da er det jammen blitt fredag og hverdagene er tilbake, eller så godt som, og etter ørten dager med typisk julemat så er det tipp topp å finne på noe annet. Og da er det jo alltid spennende hva vi skal ha til mat. Og sant skal sies så er det noe av det mest kjedelige å finne på/ ut av fordi det havner ofte på det samme. Og for mange er det jo gjerne pizza, taco eller lasagne som står på menyen på en fredag. Men hva skal VI ha? Det er så lite artig egentlig for når jeg spør så er det gjerne svaret ” Jeg vet ikke, eller samme for meg” som kommer tilbake til meg. Så da ble det………. Taco. Jepp. Heldigvis kan man variere innholdet i taco bollene, så da har man jo gjerne litt frihet der hehe.
Jeg har som mål å prøve å gå tilbake til litt mindre kjøtt og mer andre ting og jeg har jo gjort dette før, så derfor har jeg heldigvis ca kontroll på hva jeg bør spise men jeg skal ikke kutte kjøtt helt ut. Og jeg spiser jo uansett ikke kjøtt i mine taco retter, men jeg lager til de andre. Men jeg spiser resten av tilbehøret som man gjerne har.
Men jeg har også bestemt meg for at jeg fra neste uka av skal prøve å skrive middags oversikt for en uke, for det er jo sånn at vi er jo bare 3 til vanlig så det er ikke det at jeg må gjøre noen store inngrep. Og ingen av oss har noe vi ikke liker, så ja det ligger greit an der. Jeg kjenner at jeg er lei av dette stadige middags jaget og prøve å finne ut , og det er nesten hver dag så derfor skal jeg prøve i det minste å få en liten oversikt.
Godt nyttår alle sammen. Ja da er vi kommet til 2026. Årets første dag er i gang. Og vi har lagt bak oss et år med mange gode og noen mindre gode opplevelser og erfaringer. Og jeg vet ikke med dere men det er en ting jeg har bestemt meg for, ja kall det gjerne for et slags nyttårsforsett uten at jeg faktisk har laget meg noe sånt, for jeg har dessverre ikke den beste erfaringen med at jeg klarer å holde de, men nok om det, jeg har altså bestemt meg for at jeg skal ta med meg all den erfaringen og opplevelsene jeg har hatt i 2025 og bruke de til noe positivt. Og jeg skal bli enda bedre å bevege meg.
Jeg har skikkelig dagen derpå, jeg har rett og slett spist for mye dritt og har rett og slett følelsen av sukker fylla.
Jeg kjenner på kroppen at denne julen har vært for mye søtt, og jeg kjente at når jeg våknet i morges så var kroppen skikkelig smertefull og jeg var kvalm, hodepine og jeg vet at det stort sett handler om kostholdet mitt som gir meg bakrusen, og jeg kjenner at det er nok nå. Og jeg kjenner også at når tallene på vekta øker så blir jeg rett og slett litt frustrert og irritert på meg selv.
Nå er det jo sånn at jeg er veldig for at tallene på en vekt ikke definerer meg som person men det er så mange små ting som bare blir store samlet. Det er som alt bare er små bekker som til sammen ender med en stor elv. Så jeg tenker at jeg rett og slett må gjøre noe med det. For jeg oppdaget en ting i romjulen. Jeg fikk skikkelige magesmerter og skjønte ingenting, det var nesten sånn at det var legevakt neste, men jeg prøvde å se om det kunne gå over, det gjorde det jo. Så jeg begynte å tenke hva jeg hadde spist rett før og svaret var dette her:
Så jeg sto over den dagen med mer av det, men testet igjen et par dager senere. Og det samme skjedde, og derfor tenkte jeg at det må være noe der jeg ikke kan spise lengre. Jeg prøvde meg med kakao, dere vet sånn rett i koppen men det samme skjer. Nå er det jo ikke verdens undergang at jeg ikke kan spise sjokolade og jeg er jo klar over det. Så da må jeg bare ikke glemme det. For de magesmertene er ikke noe jeg ønsker å ha igjen. Så ja det er stadig nye ting. Jeg kjenner at jeg må komme meg unna denne sukker problemet mitt. Og jeg tenker at jeg skal ikke sette meg store mål for det går ikke. Så nå skal jeg hive ut all sjokoladen, heldigvis er mannen med på det også og så er det nok. Rett og slett.
Men nok om det. Jeg håper dere er klare for dette året.
