” Når nettene blir lange og kulda setter inn…..” ja dette er ikke ment som et jule innlegg selv om det straks er November og mange begynner å pynte til jul, så er det jo enda en liten stund til, ikke så lenge men litt i hvert fall til vi kan finne frem nisser og kanskje et troll eller 2, hvem vet. Men for mange er den måneden vi går inn i tung og vond og for mange er det nå de begynner å kjenne på høst depresjoner, lengselen etter lysere dager kommer sakte men sikkert og flere og flere gruer seg til tiden fremover, mye fordi de kjenner på økonomien er stram i forhold til diverse ting og man må ikke glemme ensomheten som de vet at de kommer til å kjenne på. Og jeg vet at jeg har sagt det før men jeg tror at det fint kan gjentas , vi kan godt bli flinkere til å se oss rundt, kanskje man ser noen som trenger en hjelpene hånd, en ekstra venn osv….

I går kom jeg innom denne sangen sånn tilfeldigvis og jeg kjente på det når jeg hørte den.

https://www.youtube.com/watch?v=qx-9_nTBzck

Vi har vel vært veldig på dette at man skal kanskje spørre noen man vet sitter alene, det er ikke sikkert at den vil komme men likevel man kan insistere uten at den andre føler seg presset. Og for mange er det kanskje at de gjerne vil komme men at de er redd for at de må ut med store summer for er det sånn at man er flere i husstanden så  tenker de at de må kjøpe gave til alle og enhver. Og at det for mange ikke er mulig å få dette til, men man må frem at man ikke trenger, at det viktigste er at de skal føle seg velkommen og ikke som et siste hjul på vogna.

Men det er klart at vi er alle mennesker. Vi er ikke verken perfekte eller fullkomne og at vi gjerne vil ha litt familie nærhet. At man ikke klarer å være så åpne.

Men la oss se vekk fra julen, la oss ta for oss hverdagen, for det er jo det som det er mest av. jeg tenker ofte at når jeg er ute med Nala så er det sånn at jeg gjerne går ut alene, men jeg vet jo at det kanskje er noen som kunne vært med, noen som hadde hatt behov for en å være sammen med, bare gå på tur sammen med. Og det er noe med det å ha en venn. For noen trives med å være alene men de aller fleste har behov for en venn. Men ja jeg kan bli bedre i dette rett og slett.

I morgen er det siste dagen i oktober og det er nok mange som gleder seg til at denne måneden er over. Og for mange er det sånn at de teller ekstra ned i tiden fremover. Og det er en ting som er sikkert er at vi går mot lysere tider. Og det er noe med at man kan tenne lys og kose seg kveldene fremover.

Hva ser du frem til? Har du begynt å tenke på jul?

I morgen er det siste dagen i oktober 2025. I dag er det en dag der jeg kjenner at det er godt å være hjemme. Jeg skulle egentlig ha vært en tur i et møte i dag men pga ulike omstendigheter osv, så ble det ikke sånn. Så siden jeg hadde bilen så tenkte jeg at hvorfor ikke ta turen på stranden. Og det ble gjort.

Så turen gikk rett og slett til Hellestø og det var ingen andre enn oss der, eller det var jo det, stranda var jo enkelte steder fulle av fugler men ikke andre enn oss og fuglene. Og ikke det at jeg har noe i mot å møte folk på tur men akkurat i dag var det godt å være alene. Alene med tankene mine, følelsene mine og det å se at Nala koste seg. Det var lykken på jord i dag.

Så nå er jeg hjemme igjen og har satt meg ned med en kopp med kaffe.  Og ser på ei som ligger å sover så godt etter en god og lang tur og mobilen er lagt til ladning. Jeg er litt usikker på hva denne dagen vil bringe men jeg er nesten klar for det meste. I morgen er det å få nye sko til bilen, så den er klar, for en ting er sikkert og det er at vi går mot kaldere dager. Selv om vi kanskje ikke er boende i den delen av landet som får mest snø så hender det at det glimter til. Men uansett jeg skal jo snart til Østlandet og da er det jo greit at det er skikkelige dekk på bilen.  Så ja det blir dyrt men nødvendig.

Så dagen i dag er en god dag og en fin dag.

Har du tenkt over hvor mye pusten har å si for et menneske. Ofte er det jo sånn at mange ( spesielt jeg føler jeg) som står å hiver etter pusten etter å ha besteget en bakke eller løpt litt eller ja hva enn men det er da man kjenner mest på det kanskje, men pust har jo ikke bare med kondis å gjøre, for tross alt puster vi jo hele døgnet, vi vet jo at når vi finner et menneske på bakken som trenger hjelp så ringer man jo 113, og da er jo en av de tingene vi blir spurt om er hvordan puster den personen eller puster den i det hele? Men det å ta seg tid til å puste rolig inn og ut har også mye å si for en person, vi vet jo at det er noe av det man praktiserer på Yoga f.ex, eller hvis noe spesielt skjer så får man jo beskjed om å puste rolig inn og ut.

I dag er det jo mandag formiddag. Hva vil denne dagen bringe meg mon tro? I dag våknet jeg lenge før jeg ønsket men men sånn er det bare. Nala var klar til morgen tur hun så det er jo ikke noe problem. Men hvor skulle ferden gå? Jeg hadde lyst å ta meg en tur hvor jeg kunne nyte friskheten i lufta, lukten av høst og ja rett og slett ta en pause. Jeg bestemte meg for å ikke ta med noe annet enn meg selv og Nala og vi la i vei.

Det er på sånne turer der jeg kjenner at jeg slapper av. Det er på sånne turer jeg tar meg tid til å puste, ikke fordi jeg er sliten men fordi jeg stopper opp, kjenner etter, trekker pusten godt inn, og puster godt ut, ja naturens Yoga time kan man si. Og det er på sånne turer at jeg kjenner at det er mange ting som forsvinner, ikke at sorgene jeg har blir borte men det er som om det som om de legges litt vekk. Så er det jo ikke sånn at de nødvendigvis blir borte så lenge men i den tiden jeg er ute er de ikke der. Så kan man jo spørre seg om mine sorger er så store, og jeg vet ikke helt om jeg kan si hvorfor men det er ikke sånn  at jeg ser på sorgen som noe større enn alle andre sine, nei for min sorg er min sorg, andre har sin sorg. Vi har alle forskjellige sorger å bære på en eller annen gang i livet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og ja jeg er heldig som kan ta turen ut sånn på dagtid, jeg er privilegert der og jeg tenker ikke alltid på det men jeg heldig stilt.

Men nå er det bretting av klær , noe som jeg har mix feeling rundt rett og slett. Men vi snakkes

I dag har det mer eller mindre bøttet ned , skulle tro at det snart var tømt for regnvær men det er det tydeligvis ikke blitt så da har det vært en sånn rolig dag her i dag. Klarte å unngå regnet i morges.  Men i kveld så var det ganske så vått så mens jeg tok med meg Nala på tur så valgte jeg å la mobilen ligge i bilen. Men til tross for at jeg ble pissvåt så var jeg lykkelig. Rart det der, så jeg var vel ganske så glad for at det var få eller ingen andre enn oss ute i regnet fordi… ja jeg danset i regnet og jeg kjente at blodet mitt bruste i årene, fordi jeg var så enormt lykkelig.

Og jeg tenker at det er godt å være lykkelig og ha det bra. Det er så utrolig mye trist som skjer i verden og ting blir ikke alltid som man håper eller tror men kan man se det positive i det som skjer? Vel ikke i krigen i Gaza eller i Ukraina eller for den saks skyld andre land heller men sånn utenom det…. Ja jeg er sikker på at det går an, selv om man sikkert må se veldig stort på det.

Etter at jeg hadde vært på tur med Nala så bar det hjemover og jeg tok også med meg en del klær fra en dame som skulle gi bort , så etter å ha fått i meg varmen av en god dusj når jeg kom hjem og Nala hadde fått kveldsmaten sin så begynte jeg å se over de, pakke noen vekk til mamma og så gav jeg bort en del fra mine egns klær fordi jeg fikk ned de nye.  Og nå er denne dagen snart over, klokka er jo stilt tilbake og til tross for det så er det sånn at min kropp ikke er helt der enda så den tror at klokka er snart midnatt. Men er snart i rett modus der også.

Men jeg tror at jeg skal vurdere å komme meg i seng, ny uke i morgen med legesamtale , time med fysio.

Så det går sakte men sikkert fremover.

I dag bar det til Hellestø stranden. En av de flotte Jærstrendene som vi har. Her kan man velge om man vil vandre litt i mellom sanddyner og gress og en vann pytt både her og der eller ta turen ned til strandlinjen, eller begge deler selvfølgelig.  Og jeg kjente at jeg koste meg veldig. Det er som om alt det som føles så tungt og vanskelig ikke er med på tur. Klart at jeg kan kjenne at tårene dukker opp i øyekroken men de blir ikke en ting som overskygger alt. Og det er bare sånn det er.  Og jeg tenker at det er så deilig å bare bevege seg ute. Og etter turen var jeg å hentet meg et par sko som jeg fant på finn.

Og når vi kom hjem så slappet vi litt av på sofaen. Og nå er jeg klar til å starte på helgens rydding. Nala sover godt i sofakroken så hun er fornøyd.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg må smile for meg selv, jeg leste en kommentar på forrige innlegget mitt og jeg syntes det var så koselig å få slik kommentar. (Så ja du traff godt der) Men jeg har vel ikke evne til å ta meg nær av det.  Uansett jeg tenker at det er sånn det er, man kan jo ikke bare få roser og smil av de som leser innleggene mine.

Håper dere er klare for helg, det er jeg, eller jeg tror det men syntes det går veldig fort denne tiden nå. Før vi rekker å blunke så er det jul. Jaja, ikke der enda.  Men jeg skal i hvert fall nyte denne helgen.

En person sa til meg” Det å blogge er som om man  inviterer en haug ukjente mennesker inn i båe livet og hjemmet ens” Og  når man ser på det på den måten så er det jo noe i det, man deler jo mye med ukjente mennesker. Og det er nok mye derfor jeg ikke deler bilder av andre enn meg selv eller Nala i bloggen min. Det er ikke noe med at jeg skammer meg over de jeg kunne tenkt meg å ” vise frem” men dette er et valg jeg tok for lenge siden. Nå er det jo ikke sånn at det ikke er et eneste bilde av familien min hvis man søker opp meg på fjesboka men det er mer okay på en måte og det er kanskje ikke noe bedre det men det er jo sånn det er blitt.

Men når jeg sitter å leser blogger så ser man at det er ganske stort spenn i både alder og innhold i de ulike bloggene. Noen velger hovedsakelig å ha et innhold som er variert men har en rød tråd i forhold til hobby, mens andre har en rød tråd i forhold til samfunn og politikk. Mens andre igjen deler mat og oppskrifter , noen deler bake oppskrifter, noen deler om hverdagen og noen deler livet med alvorlig sykdom. Men det som er felles for alle er at man deler av det man har lyst til. Klart at man trenger ikke være enig i alt andre skriver om  men man trenger ikke være stygg mot de heller.  Man vet at mange bruker mye krefter på å få frem et innlegg. Og jeg er veldig glad for at de som vil dele tanker og meninger tar seg tid til å gjøre nettopp det. Jeg har en del ganger satt meg ned for å skrive et innlegg og så blir det bare kaos og ingenting blir som planlagt , da er det så frustrerende og irriterende at det er rett før pc går ut vinduet

Derfor er det en slags seier for hvert eneste innlegg jeg klarer å få til. Og for det meste går det greit mens andre ganger er det som om alle ordene ikke finner veien fra hodet og ned på tastaturet. Men nå skulle jeg ikke skrive om meg her, det skal jeg ikke.

Men jeg har igjen lyst til å fremsnakke noen bloggere. Flere av de har jeg nevnt før men noen nye, og jeg må si at det jeg skriver er sånn jeg oppfatter bloggen deres.

https://audmarit.blogg.no/– Aud Marit er en blogger jeg ser opp til. Hun viser en hverdag man kanskje ikke ønsker å vite noe om  og for mange er det uvirkelig at man skriver om dårlig økonomi men vet dere, til tross for dette , at hun ikke har en feit bankkonto så viser hun at livet kan smile likevel, at man har en grunn for å stå opp hver eneste dag.

https://kariengesvik.blogg.no/– Kari deler en hverdag med en sykdom jeg dessverre kjenner alt for godt til selv, og hun viser også sider av livet som ikke bare dreier seg om sykdom, men om de små og store ting. Reiser til steder jeg selv kunne tenke meg.

https://lillelevi.blogg.no/–  Dette er en blogg jeg kom over ved en tilfeldigheter og jeg syntes den er så hjerte varm. En fantastisk dame skriver om livet som mamma til en herlig gutt med et kromosom for mye ( kromosom rik) og at livet ikke alltid er så lett men at det ikke nytter å sette seg ned.

https://gryende.blogg.no/– Dette er en dame med bein i nesa, som ikke er redd for å snakke rett ut fra både hjerte og lever. Hun skriver om det som hun syntes er viktig og hun gir et nyansert blikk på det meste av livets mange sier.

https://bunny.blogg.no/– Så har vi en som jeg ser på som en av de ærligste bloggerne. En som ikke er redd for å stå opp for de som trenger en hjelpene hånd, en som viser frem byen som han bor i med stolthet, og han viser også frem de fantastiske jentene sine, verdens herligste og flotte Mops. Og han har også sansen for både blomster og det meste av naturens flotte fargesprak.

Ja dette er bare noen av de flotte blogg mennesker ute i vårt langstrakte land.

I de siste dagene har det vært en debatt i landet vårt. Statsbudsjettet ble lagt frem og selv om vi ikke burde bli overrasket så ble mange mennesker tatt på senga. Ting som var blitt lovet var borte og det som det var penger til i valgkampen er på en eller annen mystisk måte bare borte vekk. Og hvis man skal ta de tingene med likevel så må man ta fra noe annet, altså gi meg en hånd, ta med den andre. Og det er blitt stor debatt og noen har varslet at de kan mer enn gjerne ta opp kampen for å event få regjeringsskifte. Men igjen jeg og mange med meg ble ikke overrasket når dette ” fantastiske” statsbudsjettet vårt ble lagt frem.

Så kan man jo diskutere om det egentlig var så bra med regjeringen som var før denne regjeringen som ble gjenvalgt- jeg må smile litt for meg selv fordi regjeringer som sitter og skal forhandle frem gode resultater  skylder på forrige regjering  når man skal forklare hvorfor det plutselig ikke var penger likevel, men så var det jo de selv som satt. Og det er jo også så utrolig å si at det skal bli bedre for alle og enhver men alle og enhver er de som sitter med pengesekken.

Og la oss se på en veldig viktig del av samfunnet vårt, nemlig frivilligheten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morges når jeg satte meg ned med kaffekoppen min så skulle jeg lese nyhetene og da kom dette opp: https://www.vg.no/nyheter/i/5EAGVO/frivillig-redningstjeneste-skuffet-over-statsbudsjettet

Og ha var vel Norge uten frivillige? Det er jo ikke bare snakk om de som redder eller leter etter mennesker når det er snakk om frivillighet men også idretten osv… men det er det liksom ikke penger til, nei man må stramme inn og stramme opp og det er liksom ikke måte på hvor mye man skal ta vekk. Men er det penger til at stortinget kan få lønnsøkning ? Jepp, de innvilger seg selv det. Og det er ikke noen som er bedre enn andre, jeg vet om noen som ikke er for denne økningen av lønn mens andre de tar i mot med åpne armer. Men la oss gå tilbake til frivillige. Som tidligere medlem i Hjelpekorpset og også en periode i redningshundene så er dette med frivillighet noe som jeg syntes er veldig viktig. Og man sier jo at uten lastebilene stopper Norge, ja men det kan også skje hvis det blir slutt på frivillige som bruker egen penger, tid og ikke minst gleden i å hjelpe andre. Men hvor lenge kan man drive uten midler eller mye mindre midler enn man har behov for? Hvor lenge kan man forvente at de frivillige kan holde på uten noen form for støtte, det trengs jo utstyr, osv…..

Vi har jo sett at statsministeren har blitt sammenlignet med denne karen her og så er jo spørsmålet om det er  en rettferdig sammenligning?

Og det er jo ganske så spesielt når man vet at når man gikk ut og lovet gull og grønne skoger så var det allerede med en vissthet om at det ikke var en snev av sannhet i det men det er jo tydeligvis viktigere å vinne valget ved hjelp av lureri og da ha makta eller å være åpne mot folket. Tenk om partiene kunne sagt” Vi lover dere mer enn vi kommer til å holde men la oss vinne valget likevel”

Jeg vet ikke jeg men jeg syntes ikke det er rett at de skal slippe unna med å bare si ” beklager jeg sa visst feil” Hadde ikke de blitt tatt i løgn så hadde de ikke gjort noe med det.

Og nei jeg tror ikke Borgelig regjering er noe bedre

I dag er det en dag med mange tanker, tårene sitter løst og jeg kjenner på en takknemlighet. Fordi jeg igjen får bli et år eldre.  Men det er også en dag hvor jeg kjenner på dette at jeg føler meg 2 delt i hjertet mitt. Den ene delen er jo at jeg har det godt i livet mitt men også den delen der jeg smiler og blir varm i hjertet mitt hver eneste gang jeg får en gratulerer med dagen melding på FB men så skulle jeg ønske at det kommer en hilsen fra noen andre som jeg vet at det ikke kommer i det hele. Men det er lov å håpe. Men det er ikke sånn at jeg setter meg ned å gråter og ikke vil noe som helst bare fordi det ikke skjer.

Så i morges var det rett og slett bare helt godt å våkne og tenke at dette  er en enormt god dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og jeg kjente at jeg er fylt av en utrolig takknemlighet fordi at til tross for alt dritten dette året har gitt min vei , så er det ikke bare elendighet. Og det handler ikke om å se kun det negative men også det positive rett og slett. For det er som man sier ” Gir livet deg sitroner, lag limonade” Og jeg har vel sakte men sikkert innsett at det å grave seg ned er det rett og slett ikke noe poeng i.

Og man må se muligheter. Klart at det som er viktig for meg ikke er det for andre men det er jo sånn at man skal noen ganger sette egen behov foran andre men så lenge det ikke er konstant og at man ikke blir selvisk og egoistisk og velger å kjøre over andre. Og når ting er ganske så mørkt så er det lurt at man noen ganger kan man rett og slett måtte ta et steg tilbake og se tingene på nytt og da er det ikke sikkert at det er så uoversiktlig eller så vanskelig rett og slett. Men det er viktig at man ikke mister seg selv.

Men i går var jeg å kjøpte gave til meg selv. Det vil si mannen min betalte men jeg fant de selv.

For når det kommer til planter så liker jeg å finne det selv rett og slett. Og disse syntes jeg var fine, selv om jeg nok ikke lykkes i å få de til pga lysforholdene her vi bor men jeg prøver. Og disse har jeg lett litt etter rett og slett. Så da får vi heller ta risikoen.

Men nå skal jeg bare vente til mannen er hjemme og så er det ut å spise.

Snakkes.

I de siste dagene har jeg jobbet mye med det mentale hos meg, for når jeg kjenner at ting ikke alltid går den veien jeg ønsker og at jeg på mange måter må gi opp det som jeg føler er viktig eller som gir meg innhold da er det så enormt lett å bare grave seg ned. Hvor man ikke alltid klarer å se fremover rett og slett. Og så står man der da og kjenner at dette ikke er noe man liker. Og så er det jo gjerne sånn at man har på mange måter følehorna ute å tenker det verste om hvordan folk opplever eller har en mening om det man selv trives med. F.ex leiligheten vår, jeg stortrives her men har liksom ikke hatt særlig ønske eller behov for besøk av andre enn bonusbarn fordi jeg har hatt en sånn gnugene følelse av at de ikke ser fordelen og trivselen her som vi gjør og jeg har også ikke fungert i forhold til å holde den konstant ryddig så det blir sånn “ond” sirkel og det bare baller på seg. Men i går hadde vi besøk, og det var jo veldig hyggelig.

Det ble 3 ulike typer pizza og det ble veldig godt. Alle er laget på speltmel bunn og hjemmelaget saus.

Besøket hadde med salat så det var nok mat. Etter at vi hadde spist og drukket kaffe så var det tid for Yatzy og undertegnede tapte men det er ganske så vanlig rett og slett.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag hadde jeg behov for å lufte meg og hadde lyst på en skogstur så jeg tok med meg Nala mens mannen var hjemme for å forberede middagen til i dag og da bar det til skogs rett og slett.   Jeg er ikke sopp kyndig i det hele tatt, så jeg plukker bare de jeg vet er ok, men ingen av disse ble plukket, den hvite lå bare der så jeg tok bilde men jeg tør ikke å risikere noe som helst rett og slett. Det er liksom ikke verdt det. Men nok om det, det var overhengende fare for regn men det kom ingenting rett og slett så det ble en tørr tur, og jeg kjente at det var godt med denne turen. Men hallo alle turer ut er godt for kropp og sinn mener nå jeg da.  Men nå kaller dusjen og jeg skal gjøre meg klar til besøk.

Snakkes

Hver eneste dag blir vi nødt til å ta valg, noen av de er enkle og de tas nesten på impuls uten at vi tenker over det, mens andre er verre og tar mer tid for oss for at vi kan treffe det rette valget. Og noen valg er nesten umulige eller det kjennes sånn. Men andre valg de kan aldri avgjøres av oss alene. Og jeg er vel en som ofte enn ønskelig tar valg som kanskje ikke betyr så mye der og da men at konsekvensen blir litt mer enn jeg så for meg rett og slett.

Men noen ganger må man ta valg og  selv om det er tungt så må man bare det enten man vil eller ikke. Men det er et valg jeg har tatt i dag, jeg har funnet ut at kroppen min begynner å fortelle meg at noe er feil, ikke at jeg har en eller annen sykdom som dukket opp eller jo jeg har vel egentlig det, men jeg hadde et lite , bitte lite håp om at det ikke skulle skje men det er blitt sånn at kroppen min begynner å sette på bremsen så derfor må jeg nok ta noen vurderinger nå i løpet av denne uka. At jeg kutter ut på markør jobben. 5,5 år har jeg holdt på, eller 5 år aktivt og jeg har stortrives men det er sånn at livet skjer. Så da ble det sånn denne gangen dessverre.

Jeg kjenner at jeg er trist fordi det gav meg så enormt mye og jeg kommer til å savne de jeg har jobbet med,  og de vi har hatt som kunder. Og jeg kjenner på at dette er noe som har ligget tungt i bakhodet  at det er bare som det er. Jeg hadde håp om at jeg kunne fortsatt med dette men det er jo sånn at det er et liv utenfor.  Så jeg får se hva dagene fremover viser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett så kan jeg ikke bare sette meg ned å syntes synd i meg selv, jeg vet at det er som det er og jeg har på mange måter tenkt at det er bare et spørsmål om tid. Og kroppen min er som det er, jeg må bare jobbe med det

Ha en god kvel