Da er det slutt på denne uken med kurs virksomhet, og det er langhelg, på en måte, fra i ettermiddag og frem til Torsdag morgen, så ja jeg skal nyte det.

Men jeg må vise dere noe.

I går når deltagerne var gått til lunsj så hørte jeg og 2 andre noe leven i klasserommet så vi gikk for å se , og der var denne krabaten. Den fant ikke veien ut igjen så den traff veggen 2 ganger, før den landet oppå et brett som sto på toppen av et skap. Jeg klarte å få fatet ned og den satt bare der, var nok ganske så forfjamset, så vi ble enige om at jeg skulle bære den ned på gresset, der er denne steinen.

Den satt helt i ro, og jeg var litt usikker på om den egentlig var mer skadet enn den var, men det var den ikke. Den hoppet / fløy fra steinen og opp på armen min, og derfra opp på hånden min. Det var ikke sånn superlenge men likevel var det et øyeblikk og jeg så hvor sårbar den var. Og etter kort tid så den på meg, skravlet litt før den lettet og fløy videre. Men jeg kjente på en slags lykke og en ydmykhet. Og det er sånne ting man ser tilbake på med glede og ja det var en kort med god stund syntes nå jeg da.

Så nå har jeg kommet meg hjem, det regner rimelig mye så jeg vet ikke om det frister så veldig med å komme meg ut med Nala rett og slett og hun ligger nå med beina i været så ja. Det er fyr i ovnen og jeg kjenner at det skal bli godt å ta helg. Håper dere har hatt en fin dag, det har jeg, travel med god.