Godt nyttår alle sammen. Ja da er vi kommet til 2026. Årets første dag er i gang. Og vi har lagt bak oss et år med mange gode og noen mindre gode opplevelser og erfaringer. Og jeg vet ikke med dere men det er en ting jeg har bestemt meg for, ja kall det gjerne for et slags nyttårsforsett uten at jeg faktisk har laget meg noe sånt, for jeg har dessverre ikke den beste erfaringen med at jeg klarer å holde de, men nok om det, jeg har altså bestemt meg for at jeg skal ta med meg all den erfaringen og opplevelsene jeg har hatt i 2025 og bruke de til noe positivt. Og jeg skal bli enda bedre å bevege meg.
Jeg har skikkelig dagen derpå, jeg har rett og slett spist for mye dritt og har rett og slett følelsen av sukker fylla.
Jeg kjenner på kroppen at denne julen har vært for mye søtt, og jeg kjente at når jeg våknet i morges så var kroppen skikkelig smertefull og jeg var kvalm, hodepine og jeg vet at det stort sett handler om kostholdet mitt som gir meg bakrusen, og jeg kjenner at det er nok nå. Og jeg kjenner også at når tallene på vekta øker så blir jeg rett og slett litt frustrert og irritert på meg selv.
Nå er det jo sånn at jeg er veldig for at tallene på en vekt ikke definerer meg som person men det er så mange små ting som bare blir store samlet. Det er som alt bare er små bekker som til sammen ender med en stor elv. Så jeg tenker at jeg rett og slett må gjøre noe med det. For jeg oppdaget en ting i romjulen. Jeg fikk skikkelige magesmerter og skjønte ingenting, det var nesten sånn at det var legevakt neste, men jeg prøvde å se om det kunne gå over, det gjorde det jo. Så jeg begynte å tenke hva jeg hadde spist rett før og svaret var dette her:
Så jeg sto over den dagen med mer av det, men testet igjen et par dager senere. Og det samme skjedde, og derfor tenkte jeg at det må være noe der jeg ikke kan spise lengre. Jeg prøvde meg med kakao, dere vet sånn rett i koppen men det samme skjer. Nå er det jo ikke verdens undergang at jeg ikke kan spise sjokolade og jeg er jo klar over det. Så da må jeg bare ikke glemme det. For de magesmertene er ikke noe jeg ønsker å ha igjen. Så ja det er stadig nye ting. Jeg kjenner at jeg må komme meg unna denne sukker problemet mitt. Og jeg tenker at jeg skal ikke sette meg store mål for det går ikke. Så nå skal jeg hive ut all sjokoladen, heldigvis er mannen med på det også og så er det nok. Rett og slett.
Men nok om det. Jeg håper dere er klare for dette året.
Jeg sitter her og skal formulere noen ord, ikke at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere det men jeg må skrive på en måte som det ikke bare ligger personlige følelser bak men også kan forståes av den som leser dette.
TIL DEG SOM KAN BESTEMME DETTE!!!
Jeg er en voksen dame, i forhold til mange andre som bor i landet vårt så har ikke jeg noe personlig forhold til krig og lyden av bomber. Jeg vet jo at mange av de som har kommet hit i nyere tid eller har levd i landet vårt i en manns alder + litt til, så kjenner man godt til lyden av bomber. Og klart at det er ting som setter seg i kroppen, det er traumer som ikke alltid er lett for andre å forstå.
Om noen timer vil vi snart takke for dette året som har vært og ønske det nye velkomment. Vi samles i hus og hytter og spiser god mat og etter noe godt i glasset ved siden av så går vi ut å feirer at vi skal entre et nytt år. Et år som starter med blanke ark og hva enn vi fyller dette med.
Men med den feiringen så følger det med en del ting og det er fyrverkeriet- vi skyter opp for millioner av kroner og i motsetning til disse bombene som faller i mange land så tar i utgangspunktet ikke fyrverkeriet liv, men vi vet at sannheten er noe annet. Ja det ødelegger ikke hjem, så sant det ikke tar fyr og det vet vi jo at noen vil miste hjemmet sitt fordi det begynte å brenne. Men likevel er det ikke på samme måte, husene blir ikke liggene i ruiner. Men til tross for dette så dreper faktisk fyrverkeriet levende vesener. Det er hundrevis av hjemløse dyr , enten i form av dyr som er ville eller katter som har mistet sitt hjem fordi de er kastet ut og fått unger ute eller at de har rømt fordi de ble skremt. Vi har som i så mange andre hjem en hund som er livredd og jeg vet at det blir ikke en dag å feire, nei det blir en dag der man bare teller ned til at bråket begynner. Uansett hvordan man forbedrer seg så går det ikke, fordi man klarer bare ikke å hindre dette. Jeg mener at det er jo viktig at man ser på om man skal gå over til kun kommunalt fyrverkeri som bare varer en kort tid, og da er forbud for privat personer eller om man skal si at lysshow er det beste. For det er jo ikke bare sånn at det er at noen blir skremt, nei man vet jo også at denne dagen/ natten og morgendagen er en tid med økt trykk på sykehusene og da spesielt øyeskader.
Jeg vet jo at det er mye penger det er snakk om og i utgangspunktet er det sånn at jeg ikke er for forbud, men jeg tenker at nå kan man kanskje vurdere det. Det er ikke sånn at det bare er å reise bort heller fordi det gjerne skytes opp i dagene før og i mange dager etterpå. Hvis ikke man skal forby det, så burde man kanskje finne en annen løsning. Jeg sitter ikke med fasiten på hvordan dette kan løses, men jeg skulle gjerne fra dypet av mitt hjerte ønske at det ble tatt en vurdering av dere som kan bestemme dette . Når jeg ser på frykten i øyene på hunden vår, eller ser andre som lider så kjenner jeg at dette lysene som kommer opp på himmelen ikke er så pent, det er liksom et bakteppe på alt sammen. Hvorfor må vi skremme andre for å selv kunne ha en feiring?
Da er det nesten litt tomt her, vi bestemte oss eller les jeg bestemte meg for at nå var jeg lei av å både se og høre julekulene dette av treet så jeg benyttet anledningen mens mannen min var litt opptatt, for mens han pratet med ene broren sin så fant jeg frem esken som kulene ligger i og begynte rett og slett å plukke kuler, så han hadde nesten ikke noe valg:-)
Men ja det var litt rart å komme hjem etter å ha kastet juletreet , det var veldig tomt men det går bra, for jeg er egentlig ferdig med julen 2025. På mange måter har dette vært en rar og litt uvant jul med mange tanker men samtidig har det vært utrolig godt. Og jeg har hatt tid til å samle meg på alle måter, kjenner jo selvfølgelig på savnet etter de jeg ikke har sammen med meg den dagen men det betyr jo ikke at de som jeg faktisk er sammen med skal måtte “slite med savnet mitt” så jeg tenker at det beste man kan gjøre er jo nettopp det å gjøre det beste ut av hele greia.
Noen ganger er det sånn at det er så uendelig tungt og vondt men så blir det at jeg rett og slett bestemmer meg for å ikke tenke mer på det og ta det som det kommer her og nå og jeg tror at det er mye det som gjør at jeg klarer meg. Så i morgen er det den siste dagen i året 2025. Jeg kommer ikke til å gjøre et sånn tilbakeblikk innlegg, tror ikke det men jeg kan jo ikke garantere 🙂
I morgen er det den siste dagen og jeg tenker at det er mange ting som kan gjøres i morgen men jeg vet at jeg ikke gidder å gå i regn. Så jeg eller vi da må finne på noe siden Nala må slites ut, hehe vel det er jo et kapittel for seg selv for hun er livredd raketter. Så ja jeg x fingre for at det vil gå godt i morgen, ikke at jeg har den store trua men likevel. Ha en mega fin kveld
Av og til….. ja hva kan man si? Av og til har jeg en del tanker jeg vil dele mens andre ganger så er det som om det er totalt blokade rett og slett. Ikke tørke men blokade. Men det at man er stille betyr jo ikke at man ikke har noe man vil si men ikke alle ting bør sies, noen ting bør man holde for seg selv. Ja kall det god folkeskikk eller hva man skal kalle det for. VI vet jo at mange mennesker har alt for lett å kommentere andre mennesker, og da er det det gjerne ikke innsatsen deres eller personligheten deres men utseende, vekt eller andre ting. Og vi har enormt lett å dømme mennesker for hva de en gang har gjort og ikke at de kanskje har endret seg siden den gangen. Jeg vet ikke jeg , men det er vel på mange måter vår natur. Nå er det ikke sånn at jeg snakker om mennesker som begår overgrep mot andre mennesker, eller dreper noen eller selger stoff til andre mennesker, ikke for det, de kan endre seg de også men jeg vet ikke om jeg tror så mye på at en som er overgriper noen ganger kan endre seg til det bedre. Som tidligere utsatt så kjenner jeg på at den sitter langt inne. Men jeg tror at det er mulig at mennesker som en gang oppførte seg dumt eller gjorde kriminelle handlinger faktisk kan endre seg, jeg vet ikke men det er sikkert bare min magefølelse. Og jeg er kanskje naiv og eller blåøyd jeg vet ikke. Uansett så er det sånn at vi mennesker trår feil noen ganger og ofte henger dette ved oss i mange år etter. Ofte er det sånn at mange tenker at det finnes ikke håp. Og hvem vet, svaret er ikke opp til oss rett og slett.
Jeg tror at vi alle trenger et mer åpent samfunn. At vi ikke bare ser svart hvitt på alt men heller ikke godta at mange skal stilles i gråsonen. Og jeg tenker at det er på mange måter sånn at vi holder oss til det samme, vi tar de trygge valgene i livet, fordi vi kjenner til det, og vet at det er okay for oss. Men hva om vi tok sjanser , stifte nye bekjentskap, gjøre noe helt annerledes enn vi pleier? Hva om vi velger fisk i stedet for kjøtt en dag? For mange er det ikke så lett å bare snu om på flisa og endre oss og tørre å bevege oss ut på tynn is men jeg tror at man får det bedre med å teste ut nye sider av livet.
Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje var det bare å få ting ut av hodet, jeg vet ikke. Uansett så er det skrevet. Det er nesten som om jeg egentlig bare babler…. haha, jaja samme kan det være. Ha en flott dag
La meg si det først, jeg er fullstendig klar over at overskriften kan misforståes og tolkes men det er ikke snakk om stemmer i hodet , men det er snakk om hyl, vettskremte og fortvilte rop, det er ikke en fremmed person sine rop men min stemme, det er mine hyl og skrik. Det er snakk om de samme hylene jeg hadde den dagen kuene angrep meg. Og jeg ser på Nala og av og til så kan jeg se for meg den vettskremte hunden som prøvde å forsvare seg. Og like rask som de kom så blir de borte.
Jeg vet at det høres helt psyka ut og at man kan jo rask tenke at det har tippet for meg, og at det kanskje bare var et tidsspørsmål, men det er ikke sånn. Dette er såkalte Flash Backs som man gjerne kan få når man opplever noe grusomt eller av andre ting. Rett og slett når traumer setter seg. Nå er det 6,5 mnd. siden hendelsen og vi flyttet jo hit som en del av min måte å skulle takle dette, men jeg antar at pga at kroppen min er i hormonendring ( overgangsalder) som betyr lite eller dårlig søvn så er det så alt for lett at de kommer tilbake. Og det er ikke alltid i samme setting de kommer tilbake, sånn som i dag så kom hylene i hodet mitt mens jeg sto i dusjen. Jeg har vært i kontakt med helsevesenet ang å få en samtale med noen men det var nesten som umulig å få til, og grunnene til det var 1) de anså det ikke som nødvendig og 2) det er laaaang ventetid. Og jeg visste vel egentlig det. Men jeg tenker at det er kanskje noe jeg må ta tak i på nytt. For jeg kan jo ikke flytte fra sted til sted hele tiden. Hadde jeg vært alene hadde jeg kanskje skaffet meg en camper van eller noe sånt så hadde jeg vært mer mobil men jeg vil ikke bytte ut verken mann eller hund med et liv i en bil. Jeg kjenner at dette tar på meg og jeg kjenner jo at jeg får smerter i kroppen av dette, og en ting er sikkert og visst jeg har behandlet dette med å overspise eller trøstespise og dessverre viser vekta det i dag, og det gjør meg enda mer trist og sint. Så ja det blir en slags runddans man ikke kommer av. Nesten som dette her:
Så jeg kan jo tenke som så at dette er sånn jeg bare må leve med og klart at jeg har enda merker på kroppen etter hendelsen, og jeg kan ikke unngå å se de, og det er klart at det hjelper ikke. Og det føles tungt og vondt. Og det er jo enda verre at dette var kun min feil eller bonden hadde jo ikke merket at dyra var løse men jeg burde ha latt vær. Men hva hjelper det å si at ” hadde jeg bare valgt en annen vei” eller ta all ansvar selv. Det er jo ikke sånn at det blir lettere, men det blir jo på en måte verre. For det som er det verste i det hele er at det kunne endt fatalt for Nala sin del, og ja jeg vet at hadde ikke hun kommet seg ut av selen så er det ikke sikkert at hun hadde ligget i sofaen og jeg kan sitte her, men samtidig er det bare snakk om flaks og en litt for stor sele.
Noen mener at jeg burde vært ferdig med dette nå, at jeg ikke lengre kan tenke på det og at det er en del av livet mitt som bare må glemmes og ja kanskje er det sånn men på en annen måte, vil det hjelpe? Det er jo ikke alle ting som kan bare puttes i en skuff og bare glemmes men noen ting kan man fortrenge i stedet for.
Av og til dukker hylene opp i hodet mitt og tårene renner ned over mitt kinn. Men jeg skal komme sterkere ut av dette også, men kanskje jeg bare trenger litt hjelp. Jeg vet bare at veien ligger fremfor meg og jeg må bare se hva som kan være den beste løsningen. Jeg vet at jeg må klare å holde bakkekontakten med meg selv. Men nå er det å få ting på plass. Håpe at legen kanskje har noen gode tips som ikke dreier seg om medisiner. Dette må løses på andre måter.
Det er mandag formiddag, jeg er godt i gang med dagen i dag. Den har begynt ganske så greit egentlig selv om jeg nok skulle ønske at jeg fortsatt lå under dyna men hallo man kan jo ikke få alt man ønsker seg her i verden…. Men uansett da, dagen er i gang og det går fort mot nytt år. Men det er jo enda et par dager igjen, så man kan vel bare ta de i mot med åpne armer og konkludere med at det er godt at dette året er snart over. Men det har jo som tidligere nevnt ikke bare vært så ille.
Det er noe eget med dette lyset på himmelen. Man kan jo ikke gjøre noe annet enn å bare nyte det.Det var rimelig trekkfullt på stranda i dag og skal jeg være 100% ærlig så var det ikke den beste turen men det var likevel godt å gå der.
Dagen i dag ble litt sånn rask ut av døra, da Nala mente at jeg tydeligvis hadde sovet litt for lenge og siden mannen min ikke var tilgjengelig, da var det ikke annet enn å bare hoppe i tøyet, og etter at hun tisset raskt så bestemte jeg meg for at vi skulle fare på stranda, og vi har jo en rekke strender å velge mellom så jeg tok Hellestø. Det er noe eget med den plassen. Og det var jo kun oss der så ja det var en god morgen tur. Og ja hun fikk løpe fra seg, så det ble en god tur på mange måter. Og det betyr jo at grunnlaget for en god dag er lagt. Og egentlig en god start på uka. Har dere hatt en god juletid bak dere så langt? Håper dere.
Jeg har ikke de store planene i dag rett og slett men har litt å gjøre likevel. Rart det der liksom. Men nå kom mannen min hjem så da skal jeg logge av her.
Hei og hå, er det liv i dere folkens? Her er vi mette og gode, mannen tar en liten ribbe middags lur, og K er ute på tur, mens jeg har satt meg ned her. Har brus i glasset og kjenner at det er godt det er kveld igjen. Nala er også ganske så klar for litt slappis på sofaen. Så ja det er rolig 2 juledag. Men jeg kjenner at jeg er så klar for lettere middager fremover, jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å være konstant på mat vogna og det er rett og slett blitt for mye mat og snop. Så ja jeg er klar for hverdag igjen.
Men jeg har et lite dilemma egentlig. Jeg har jo alltid vært et jule menneske og vil jo som regel ha jula lengst mulig i hus, men det er som svigerdatteren vår sa i dag, hun har ikke julestemning i det hele og i morgen skal jula ut. Og akkurat det var det som om hun satte ord på de tankene som har vært i hodet mitt også i går kveld og i dag. For jeg har også enormt lyst for å få vekk jula men den har jo akkurat kommet inn her. What to do? Jaja tror nok ikke mannen er like klar som meg for å hive jula på dør
Jeg vet ikke hvorfor det er sånn dette året, sant å si så er det som om 2025 ble annerledes året. Det er som om jeg bare vil forte meg til 2026. Men jeg er ganske så sikker på at jeg ikke er alene om de følelsene. Men det er jo ikke mer enn noen få dager igjen av dette året så det er bare å holde ut rett og slett, men på en annen side…. har man noe valg?
VI har jo ikke snø men dette var bare det nærmeste snø vi kommer. Det var kaldt, ikke iskaldt men kaldt nok men det var så utrolig deilig å være ute på tur i morges. Og det finnes jo tross alt klær man kan ta på seg. Så ja det var så deilig å være ute, selv om det er ingen tvil om at denne dørstokk mila er myyyye større når det er kaldt men det er bare å komme seg ut. Men nå er det visst en viss frøken pels som vil på kveldstur. Ha en super duper kveld videre
Savnet etter de som manglet ved bordet var der, men det var også godt å kun være oss 2.
Julen i år er i gang og i det ganske land, i de mange hjem er det barn som leker med nye lekene de fikk i går, ungdommer som sitter foran diverse media som de og fikk i går, og ja dagen ble som den ble for de fleste.
Håper dere hadde en god dag i går, jeg vet at noen skulle bort, noen skulle feire sammen med diverse ukjente og frivillige og for noen var det sånn at dagen gikk i å lete etter de som var savnet av sine kjære. Her var det rolig, og det var ganske så godt. Snakket med mamma i går og det endte med at jeg fikk frem hvordan det var, og jeg ble enig om at jeg skulle ringe henne igjen i dag, og det er gjort. Det var godt å høre at hun hadde motet oppe selv om det var stille og rolig.
Julefrokosten. Vi er nok litt annerledes enn andre fordi vi har julefrokosten på juleaften men mange har den jo i dag. Men vi starter med den på selve juleaften morgenen / formiddag med at barn og svigerbarn kommer og vi koser oss med mye hjemmelaget pålegg. I år hadde jeg laget lammerull, italiensk salat, og det var også mye annet godt. Vi ble gode og mette alle sammen.
Årets juletre, jeg vet ikke jeg, kjente at jeg var ikke helt 100% fornøyd men det var det treet vi fant som passet inn og ja det ble vel godt nok, ikke perfekt men godt nok. Og det er jo det viktigste. Må bare vise dere årets gave. Eller vi fikk noen andre ting men akkurat denne ville jeg vise dere, denne var så flott, det er ikke en toller men det er nært nok. Så den kom på treet med en gang. (Jeg har ikke bilder av de andre tingene dessverre.)
Og ei som tok hele kvelden med ro. Her hadde mannen min og Nala vært ute på tur i over 2 timer og de var begge slitne, og vi hadde spist middagen og satt oss ned for å nyte litt kveldsro. Morgen himmelen i dag.
Så nå er det rolig her, vi har som sagt vært ute, vi har spist brunsj og nå er det bare ro i huset. Og jeg har derfor satt meg ned å bare slapper av, mens tankene bare farer av sted både hit og dit. Og jeg har sakte men sikkert begynt å jobbe med middagen på planleggings nivå. Vi skal ikke spise på veldig lenge så jeg har tid nok. Vi bestemte oss for å lage reste mat i dag så jeg prøver å tenke hva vi har som kan brukes, men ja det er mat nok. Rart det der, det blir for mye mat i jula egentlig men det er samme hver eneste år så vi lærer vel en gang eller hva.
Håper dere har en god dag i dag og ikke helt utslitt etter gårsdagen.
Det begynner å ligne noe, jeg vet ikke om vi kan si at vi er i mål, eller jeg skal korrigere meg selv der før jeg fortsetter, klart at jeg vet at vi er langt fra i mål, men vi har mål i sikte. Så ja et lite hakk videre på veien til at man kan si at julen har kommet i hus.
Men det er jo ikke sånn at det er like motløst og håpløst som det var, nei tvert i mot, jeg er klar for at det er som det er og ja kanskje blir ikke julen 2025 helt etter planen og kanskje , ja og det er bare å innse det at det er sånn det blir denne julen. For det er ingen tvil om at julen 2025 vil bli en litt annerledes jul. Men jeg har bestemt meg for at det viktigste er at man kan se fremover og ikke bare dvele ved det som ikke lar seg gjøre. For tross alt så er det viktigste at vi har hverandre og er sammen. Og ja jeg lar meg prege av når jeg prater med mamma, for jeg hører jo ensomheten hennes i stemmen hennes, at sorgen er der, men jeg eller vi har jo spurt om hun vil komme hit men det vil hun ikke, så man kan kanskje si at det skyldes hennes selv, men det er ikke så lett når man ikke feirer jul, at man er i et bolig med julepynt og tre osv….. Det er komplisert rett og slett.
I dag har mannen startet juleferien sin og vi har hentet årets tre, vi har jo ikke mulighet til det tradisjonelle store Disney treet vi har hatt men vi fant et som vi begge følte var årets tre. Så i morgen skal det opp og lys og kuler skal på, og tradisjonen tro så er det spekemat og risgrøt til middagen i morgen.
Vi har vært på kveldsmat hos noen veldig gode venner og vi har overlevert og mottatt gaver så det føles mer som om det er nå julen har startet. Nala har fått sin gave allerede for hun vet ikke om dette med jul selv om mange nok venter med å gi dyrene gavene til selve dagen. I morgen er det innspurt her hjemme og i morgen kveld når alt er klart kan roen inni meg senke seg. Jeg skal bake rundstykker i morgen kveld som vi skal ha til frokosten juleaften, for hos oss har vi for vane eller tradisjon å invitere barn og familie og venner til frokost på julaften men i år blir vi bare 4 til frokosten og på kvelden er det bare mannen min og meg som skal spise julemiddagen. Så det blir rart fordi det er blitt noen år siden det var sånn, men det skal bli bra det altså.
Har dere alt under kontroll? Håper det for det er jo det beste.
Jeg har jo et par dager prøvd å formulere et innlegg eller to her inne på bloggen men det ble ikke sånn så jeg får skjerpe meg rett og slett. Men nå… nå skal jeg finne frem en duk og så komme meg i dusjen og så sengetid, det er en travel dag i morgen. Snakkes
I dag våknet jeg og tenkte: ” jeg lever” og kroppen og jeg var enige om at det var greit å komme i gang med litt av hvert. I går når jeg la meg så var det med hodet fylt av tanker og mange følelser inni meg men jeg fikk sove og våknet som sagt litt mer uthvilt enn jeg trodde.
I dag er planen å lage italiensk salat, legge spekesilden i vann, og bake oberstens kneppe kaker , dere vet de fra filmen Tante Pose, og jeg har laget 2 runder med de før i år men de blir liksom borte vekk. Jaja ny runde rett og slett. Og etter det er det å fullføre resten av pepperkakedeigen sånn at jeg blir ferdig med årets bakst. Har dere laget mye julebakst i år? I så fall hva må dere liksom ha?
Noen ganger så innser jeg at det er som det er og jeg må innrømme at jeg på mange måter lar meg prege av de følelsene som er rundt meg, at jeg ikke kan glede meg over noe hvis den jeg prater med ikke er glad, men tynget av et eller annet, og det er gjerne sånn det er når jeg prater med mamma om dagene, for hun kjenner veldig på ensomheten og det er ingen tvil om at det som er med familien vår og det at ungene mine ikke har kontakt med meg også går utover henne men jeg håper jo at de finner plass i hjertet sitt og i livet travle dager å ha plass til en liten bestemor visit men regner med at det ikke går sånn. Og jeg tenker at man må bare ta det som det kommer rett og slett. Uansett så er det som det er.
Men jeg skal ikke bruke dette innlegget til å dvele ved det som tynger men heller rette blikket fremover
. Okay jeg vet at dette er motiv som tilhører Halloween men det er teksten i bildet jeg vil sikte på. Og det er noe jeg mener er viktig. Det er så mye mer positivt og gledefylt å gjøre det som er oppbyggende og ikke noe som drar en ned og jeg vet at det er så mye lettere å fokusere på det som er negativt men la oss snu den tankegangen.
Hvorfor? Fordi jeg tror at man får et bedre liv av å ha det sånn at man har det rette fokuset, men det er ikke like lett.
Og jeg tenker at når jeg ser tilbake på året 2025 så tror jeg at det har vært nok negativitet og at jeg skal bruke de siste dagene i året 2025 til å jobbe med meg selv. Jeg vet at jeg også blir veldig preget av at kroppen min ikke har det beste kostholdet og at jeg tenker at jeg trenger ikke alt det søte selv om det er sååååå godt med sjokolade. Så ja det er noe å ta tak i. Men jeg tror at det styrker meg veldig at jeg får det til, og at jeg ikke skal gape over for mye men ta en dag av gangen. Og ikke deppe hvis det ikke går like bra hver eneste dag.
Men nå…. nå skal jeg handle både til mat og det jeg skal lage. Så snakkes
