Ny bolig, ny stil = gjenbruk er tipp topp.

Da har jeg nettopp kommet meg ut av dusjen, gutta i huset har spist mens jeg orket ikke rett og slett. I dag har jeg holdt på siden rundt 9 tiden og frem til cirkus 5 tenker jeg klokka ble. Ja det blir nok bra der til slutt. Vi har jo vært veldig frem og tilbake med hva vi skal gjøre når det er snakk om Sofa. Vi er veldig glade i sofaen vår men den begynner å bli gammel og noe slitt så ja hva da. Jeg har jo funnet noen jeg har likt på finn men det har liksom ikke blitt sånn at vi begge har likt det. Men i går kveld kom jeg over en annonse på finn, heiv meg rund og sendte en mld, og vi endte med ny sofa, eller den er ny for oss da. ( bildet er fra annonsen) Så i dag dro min kjære og K for å hente sofaen, og det ble ganske så bra om jeg skal si det selv. Så denne gangen får vi en helt annen stil hjemme enn vi pleier, vi har litt sånn gammelstil, men huset er jo gammelt og farger er retro tapet. Så i dag har jeg flyttet esker inn på et rom som må fikses før vi kan bruke det men det er ikke noen krise. Så det tas i løpet av Mars måned fikk vi vite.  Men jeg vil igjen slå et slag for gjenbruk. I det huset vi skal bo i så er det sånn at det er at vi har valgt å beholde de gamle og tunge møblene, det er noe vi trives med og jeg tenker at det er et privilegium å få låne de møblene, og jeg tror at det er mye ” sjel” i det gamle huset og vi har lyst å bevare den stilen. Kanskje er det bare oss som er rare men jeg kjenner jo på mange måter at det er vårt hjem, det har på en måte blitt et hjem jeg blir mer og mer glad i å være. Og klart at det hjalp mye når jeg fikk ned alle tingene. Og jeg må innrømme at det  var litt rart å ” rote” i andre manns eiendom, se hvor mye rart denne totalt ukjente personen for meg/ oss hadde samlet seg igjennom mange år, og jeg har som sagt lyst å beholde denne stilen. Jeg skal vise dere noe litt senere i prosessen.

Men ja jeg merker at dette tar på meg og jeg er sliten, nå er det jo jobb på mandag igjen men så er det litt mer jobbing i huset og så østlandstur før vi tar fatt på nedpakking her hjemme og ikke minst vaske ned der borte.

Så god helg alle sammen

Endelig et svar del 1 av 2

Da er det snart leggetid for meg men jeg må bare skrive ned noen tanker, om jeg poster de vet jeg ikke men jeg har vel erfart at den beste “medisinen” for å få orden på tankekjøret er å skrive ned de tankene jeg kan. Så da gjør jeg det rett og slett.

Vi skal jo flytte og siden vi egentlig skulle leie fra måned skifte Februar- Mars men som ble endret til Mars/ April så tok utleieren det med ro, men så ble det jo litt hektisk likevel og det var  litt sånn hvordan løse dette best mulig og med tanke på at jeg er stort sett hjemme, og de vi skal leie av har både barn og gård i tillegg til haug andre ting så var det sånn at hvis de ryddet og tok det groveste så skulle vi ta resten, det var plan A, men da vi kom dit i dag og hadde jo snakket sammen her hjemme så foreslo vi at vi kunne hjelpe de enda mer, med å pakke ned i esker og stable de et sted sånn at de slapp det, og de skulle snakke sammen og gi oss en tilbakemelding. Og det fikk vi, så i morgen begynner arbeidet, og jeg er rar for selv om jeg hater å flytte så elsker jeg å pakke og rydde opp i andres rot som det er, ikke vaske men det å rydde vekk rotet. Jepp det er  bare sånn, jeg vet ikke hvorfor. Så det blir noen timers arbeid men det går helt fint. Ellers blir jeg jo bare sittende her hjemme foran pc, så hvorfor ikke gjøre noe  nyttig rett og slett.

Gleder jeg meg? Det er rart fordi til tross for alt som er, til tross for kaoset så klarer jeg sakte men sikkert å se et hjem, jeg eller vi ser potensialet rett og slett, og det er jo veldig bra. Så jeg er ganske sikkert at dette stedet vil vi trives.

Det er jo ikke helt ferdig inne men det vi har sagt er at om ikke yttergangen og det ene rommet ikke er ferdig til månedskifte så er det ikke noen krise, bare det andre er klart.  Så ja. I morgen begynner jakten på esker og slike ting.  Og litt nedpakking der borte. Dagene kommer til å rase av sted og neste uke er jo vi borte, da er det bare K hjemme. Så ja det er mye arbeid men mye mer glede.  Sov  godt folkens

Ny dag

Det er ny dag, en ny dag med mange, mange muligheter og jeg vet ikke med deg men jeg har tenkt å gripe en hver anledning til å nyte denne dagen. Det beste av alt er at det ikke blåser, det er rett og slett vindstille akkurat nå og selv om gradestokken viser kalde 5 minus så føles det ikke så kaldt rett og slett. Og det beste er at når vi var på tur med Nala i går kveld så ringte huseieren og sa at en av de som hadde vært her på visning , og var klar for å flytte inn den 1/3, hadde fått boligen vår så da blir det ( hvis ikke noe slår feil denne gangen) at vi får det travelt i denne mnd. Så jeg måtte jo sende melding til der vi skal flytte sånn at de var informert om det. Så planen er at vi skal dit i dag ved 2 tiden for å se på noe greier og så er det å begynne å legge en slagplan. Men jeg jobber best under press hehehe. Nei dag det går seg til og jeg skal få det til innimellom jobbing og pakking og slike ting så jeg mister ikke motet av den grunn. Så ja jeg ser frem til noen hektiske dager fremover. Men må bare ta en dag av gangen.

Når det gjelder andre ting… ja hva kan man si, jeg tror jeg bare lar det bli med det kan man si. Jeg tenker at det viktigste er at man prøver ¨å lete etter det positive i stedet for å fokusere på det negative rett og slett.  Og det er jo så enormt mye lettere å huske det negative eller hva? Minner om at hvis man gjør en feil en gang så kan man prøve å rette det opp så mange ganger men folk ser ikke det , de ser kun det negative og det man har gjort, og jeg skal ikke si at jeg ikke er en av de. Men jeg tenker at jeg skal jobbe med det.

Nå ser jeg at tiden løper fra meg her, vi skal bort  i den  nye boligen for å ta tak i det som må tas tak i der. Vil bare ønske dere en flotte dag

Livet på skinner.

Når livet går på skinner. Hva legger du i det? At du lykkes med alt eller at du innser at du ikke møter på mye motstand på veien? jeg tenker at det er ganske varierende for alle og enhver men det viktigste er at man skal ha det bra, og jeg kjenner på at livet mitt ser ut som om det går på skinner men av erfaring vet jeg at det kan spore av med jevne mellomrom. Men det viktigste er at jeg klarer å se fremover og ikke bare mister retningen videre. Det er lov å  feile men når man feiler trenger man ikke fortsette å feile men ta seg sammen.

I går var jeg hos en sykepleier som er god på dette med kosthold og vekt og alt som plager meg og jeg snakket også med de om dette med mat støyen jeg opplever og vi har lagt en plan. Så vi får se hvor vi er hen i det landskapet om 2 mnd.

Men det var ikke så mye om det jeg skulle fortelle. Jeg har hatt en god samtale med en person i går om hvor veien min går videre fra her og det ser ut som om brikker faller på plass, så jeg lever i spenning. I går var det jo også visning her vi bor og det var visst noen som var intressert så ja… det blir spennende om hvem huseieren velger, av de som var her, var det en person som sa at det var mulig å flytte inn den 1/3 så ja, dette blir spennende om jeg får en helvetes februar måned eller litt mindre stress. Jeg har jo en liten helgetur til Østlandet også.  Så ja jeg vet at jeg kanskje er litt tidlig for å juble men jeg håper det går som vi tror. Lov  å krysse fingrene eller hva?

Så vi får se, det går bra eller så går det over.

Ikke akkurat det som var planen nei….

Jeg var nesten akkurat kommet inn døra når tlf ringer, og min veldig gode venn J ringte for å be meg om bistand. Syk unge, syk hund ( les diaree og ørten hundre turer ut), og alene hjemme, vel det er ingen god kombo, så siden jeg ikke ville ha 1 stykk sykt barn, noe som jeg heller ikke fikk tilbud om så var det spørsmål om vi kunne passe Maximus ( tantes lille guttelutt) til KH kommer hjem i morgen fra jobbreise og selv om jeg ikke egentlig har plass eller mer tid, plass har vi jo men litt mer kinkig med tanke på at leiligheten skal vises frem i morgen så sa vi ja nesten med en gang. Så i stedet for en hund som sover hele natta igjennom så blir det sikkert sånn 200 turer ut, vi har nemlig vært ute 30 ganger allerede og nei jeg overdriver ikke. Så vi har kjørt på med Zolac og håper at det gjør susen, så får jeg heller ta det jeg ikke fikk gjort i kveld i morgen. Sånn etter samtale med sykepleier/ lege i morgen. Så ja det går som det går, jeg mistenker at det blir lite søvn men men det er bare til i morgen ikke sant……

Hei hå, hvordan skal dette gå?

God morgen skulle jeg skrive men det ble et blikk på klokka og så oppdaget jeg at den var over 10 så da er det vel strengt tatt formiddag. Her er det full rulle, eller så nært som full rulle. Jeg har vært ute med Nala , vært på butikken, satt på en klesvask og jeg har skrevet liste over hva som skal gjøres. Så ja det er full fart fra morgenen av. Egentlig tror jeg det kommer av at jeg har sovet godt, nå skal ikke jeg påstå noe hardnakket men jeg skal komme med en erfaring jeg bare må fortelle dere.

Jeg har jo slitt med hetetokter og lite søvn på nettene, jeg har slitt veldig og kokte og frøs om hverandre. Så dukker det jo opp reklame på mine sosiale media som hos så mange andre og jeg skal si at jeg har ikke alltid tro på slike ting men jeg var så lei av å ha det sånn. Jeg hadde ikke lyst til å bruke hormoner utskrevet av lege fordi ja det er så enormt mange bivirkninger osv… så jeg tenkte at hvorfor ikke, så når dette preparatet som Menakur har så bestilte jeg en pakke.. https://menakur.no/ og om det er bare tilfeldig vet jeg ikke men jeg har ikke noen store problemer lengre. Og jeg synts ikke livet er så ille rett og slett. Jeg er mindre hormonell.

Så denne kan jeg anbefale. Og nei  jeg har ikke fått betalt for å skrive det.

Men uansett jeg er overbevist om at dette kan ha en viss hjelpe hånd på at det er sånn som det er nå.

Utenom ” reklamen her da” så er det sånn at jeg oppdaget for noen dager siden når det første løpet går i år, så det blir Bergens tur i Mai, så det gleder jeg meg til men det betyr at jeg må komme i gang å trene for plutselig er Mai her. Tross alt er vi jo begynt på årets andre måned. Har dere noen spennende planer for dagen i dag da? Håper dere alle får en knall fin dag og at dere nyter den til det fulle.

Nå er det bare å sette i gang, ha en fine dag alle sammen

 

Que Sera, Sera

Kvelden listet seg stille på, og det er skikkelig mørkt ute, jeg har liksom ikke lagt merke til at det var blitt så mørkt før jeg kikket ut vinduet sånn mens jeg laget meg en kopp med Mint te. Men ja det er blitt kveld og jeg skal snart krype under dyna. Mannen min har vært ute med Nala så jeg slapp det, så det er bare ro og fred her hjemme. Vi var så heldige at vi fikk middags besøk i dag så det gikk jo litt tid der også men det er så koselig når de kommer, vi prater liksom om løst og fast. Og så er det jo sånn at i en travel hverdag og også travel helg ( til tider) så kan det fort bli at tiden bare løper fra oss og vi , ja rett og slett rekker det ikke.

Den uka vi går inn i er en uke med mye spenning og tanker, jeg har noen avtaler jeg må ha men sånn utenom det er det å shine huset skikkelig fordi vi skal ha visning her på tirsdag så ja det blir spennende, jeg håper at noen kan flytte inn i neste mnd, men vi er uansett på flyttefot i midten av neste mnd. Jeg kjenner at det rykker litt i flytte lysten min men jeg må bare smøre meg med tålmodighet, eller i det minste late som om jeg har tålmodighet.

Nå er det jo en ny måned med nye muligheter og jeg håper som jeg har sagt før at dette blir en bedre måned enn forrige måned.  Jeg vet ikke med dere men noen ganger så bare dukker det opp en sang eller strofer i hodet mitt og jeg går å nynner på den. Det er ikke av de ny motens sanger men av disse gamle og i dag er det denne her sangen:

https://www.youtube.com/watch?v=CcWbZUgymkw

Og den passer jo bra i dag, fordi jeg tenker at det som skjer, det skjer, og det er vel mitt motto for denne måneden. Vi har jo hatt litt trøbbel i forhold til bolig  sånn helt på slutten av Januar men så løser det seg likevel og jeg har tro på at det blir bra til slutt. Og jeg var jo på en slags leting etter ny bolig , just in case at de vi hadde fått ok hos trakk seg siden vi plutselig måtte utsette flytting til vi var ferdig med oppsigelsen her vi bor i dag men det ser ut som om det løste seg likevel og derfor kjenner jeg at jeg kan igjen gleder meg. Så ja jeg har troen rett og slett. Av en eller annen grunn så sier magefølelsen min at dette går bra.

Men det er ikke bare derfor jeg synger på Doris Day sin sang, det er fordi at jeg kjenner at jeg på mange måter har begynt å reflektere mer fra barndommen min, prøvd å pusle på plass noen brikker jeg manglet svaret på, og jeg har ikke enda fått de helt på plass men jeg tror det nærmer seg. Så jeg satser på at Februar blir en bedre måned. Og vi går jo mot varmere tider også nå. Så ja alt i alt er det gode tider fremover. Og så er det snart en tur til Østlandet for oss. Mens K er hjemme og er husvakt så drar jeg til mamma og min kjære til Oslo. Så ja, og så er det bare hjem å starte å forberede pakking. Selv om det er noen dager igjen så er det noe med å planlegge. Vi har i hvert fall blitt enige om en plan.

Men nå må jeg begynne å tenke på å komme meg i dusjen og så seng, ny dag, nye muligheter.

Det gikk ikke bra for å si det sånn.

For 4 dager skrev jeg dette innlegget her: https://chanettssinetanker.blogg.no/ja.html, jeg var jo i den 7. himmel, men jeg burde vite med meg selv at ting kan snu raskere enn man skifter underbukser noen ganger. Og det skjedde også her. Ex dama til denne mannen som skulle overta her i begynnelsen av mars måned gjorde det så pass umulig for han, hun brukte barna deres som våpen og hun nektet han å overta denne boligen, så da ble det ikke mulig for han å følge det ønsket. Så da ble det jo ekstra kjipt for alle parter, men for oss betyr det jo følgene valg:

  • jakten etter en som kan overta før de 3 mnd våre er over.
  • Håpe at den nye boligen kan vente til slutten av mars eller aller helst april, da slipper vi dobbel husleie i noen av månedene eller bruke depositumet
  • Eller at vi mister den nye boligen fordi de ikke ønsker å vente til da, men forholder seg til den avtalen vi har. Noe som da gjør at vi må ta noen nye valg.

Jeg kjenner at jeg ble  fryktelig motløs og det rant en tåre eller 2 den dagen, men så ble jeg litt mer sånn ” gi faen” holdning inni meg. Og jeg har vel hatt noen runder med meg selv rett og slett om hvordan vi skal løse dette, hva som er den beste. Men det som forundrer meg litt er at det ikke har vært et tilbud fra hans side ( Altså han som skulle overta) å bidra med å minske det økonomiske tapet vårt. Men men det er dessverre ikke sånn. Så jeg har hatt noen dager der jeg var litt nede men…. det finnes alltid en løsning. Det viktigste er at vi bare sitter stille i båten rett og slett. Men jeg tenker at det blir litt tankevirksomhet her i noen tid så derfor vet jeg ikke om jeg klarer å få ned noen ord.

JA!!!!!!!!!!!!

Jepp, jeg er fullstendig klar over eller heter det på at jeg skrev med store bokstaver og at det betyr at jeg roper, men akkurat nå er jeg så glad at dere aner ikke. Jeg har jo sitti å fundert på hvordan vi skal få dette til, siden vi skal tømme, rydde og vaske oss ut av denne plassen og så har jeg ikke visst hvordan vi skulle løse det, fordi…. vi ikke ønsker å ta ut forskudd på feriepenger for å ha en sånn mellom landing av depositumet. Så jeg skrev en ” annonse” på en av gruppene på Fjesboka om noen hadde et lager. Men hva skjer? Jepp det beste som kunne skje nemlig at nye huseieren sier at vi kan lagre ting der og at vi bare betaler depositumet når vi får det herfra. Så det betyr at vi kan begynne å tenke litt eske henting. ( dette er bilde fra forrige gang da vi flyttet hit) Jeg vet ikke helt om hvor lang tid det tar, jeg vet ikke hvordan dette blir men jeg tenker at jo fortere jo bedre. Og det er jo ikke sånn at det er like mye denne gangen. Men det er jo noe likevel. Men det var bare så utrolig deilig å få ting på plass, eller egentlig brikkene på plass. Så i morgen er det litt som skal gjøres, jeg har 3 dager med kurs nå så ja. Tidlig kveld blir det i hvert fall.

Takk skal du ha Heidi Rosander.

Har du noen gang slitt med et eller annet og følt deg helt alene, som om man ikke finner noen andre som sliter med det samme? Jeg skulle ønske at det var langt flere som turte å være åpne  og skrive om det som er kanskje ikke så vanlig eller at man skriver sånn at det man skriver kan bli fanget opp av noen som leter etter noen som har det på samme måte som en selv, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Jeg vokste jo opp i et hjem hvor det var ganske turbulent til tider, hvor mamma hadde et rusproblem, og en psykiatri historie, og jeg ble også utsatt for grove seksuelle overgrep av min farfar ( eller han var vel strengt talt bare ste farfar) og hans venner men jeg trodde det var noe alle opplevde, for det var jo det alle fortalte. Det var heller ingen som brydde seg om tingenes tilstand hjemme så det var litt sånn der, men jeg følte meg så alene. Og det er jo noe med at man er lojal mot foreldrene sine, så jeg sa heller aldri noe. Jeg ble utsatt for mobbing og trakassering på skolen, både til og fra og også på skolen men igjen det var normalt, ingen som sa noe.  For noen år siden så ba jeg om et møte på skolen jeg hadde vært elev på fordi jeg lette etter noen svar og fikk vite at skolen hadde reagert men det skjedde liksom ikke noe.

Men det er tilbakelagt historie, erfaringer jeg har dratt med meg, men det jeg ville frem til var at jeg skulle ønske at det fantes steder man kunne møte eller man kunne lese men den gangen var det ikke internett, eller sant å si så var det kanskje det men jeg kan bare ikke huske det, og vi hadde uansett ikke internett hjemme så samme det. Men når man har noe som tynger en ned så vil en jo gjerne finne noen andre som også har det sånn, Og i formiddag kom jeg over dette innlegget her: https://heidirosander.blogg.no/matstoy.html Og jeg er så utrolig takknemlig for at hun skriver det hun skriver. For det er jo nettopp det jeg sliter med. Men jeg føler meg så alene med dette, selv om jeg har funnet ut før jeg leste blogg innlegget hennes og via en Facebook gruppe at det er flere enn meg  og jeg kjente at det er på en måte godt jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det uten at det menes eller  høres stygt eller slemt ut men at det er flere enn meg.  Det er ikke så lett for andre å forstå hvordan det er, og det er jo sånn  at avhengigheten min til dårlige mat valg ( les sjokolade) føles så enormt tung når jeg føler at jeg konstant tenker på mat. Jeg kan ligge i senga på natta og ikke får sove fordi jeg tenker på hva vi skal ha til middag dagen etter.

Så jeg er veldig glad for at Heidi tar tak i dette. Og tør å skrive om det. Det gjør at jeg føler meg mindre alene.