Kvelden listet seg stille på, og det er skikkelig mørkt ute, jeg har liksom ikke lagt merke til at det var blitt så mørkt før jeg kikket ut vinduet sånn mens jeg laget meg en kopp med Mint te. Men ja det er blitt kveld og jeg skal snart krype under dyna. Mannen min har vært ute med Nala så jeg slapp det, så det er bare ro og fred her hjemme. Vi var så heldige at vi fikk middags besøk i dag så det gikk jo litt tid der også men det er så koselig når de kommer, vi prater liksom om løst og fast. Og så er det jo sånn at i en travel hverdag og også travel helg ( til tider) så kan det fort bli at tiden bare løper fra oss og vi , ja rett og slett rekker det ikke.
Den uka vi går inn i er en uke med mye spenning og tanker, jeg har noen avtaler jeg må ha men sånn utenom det er det å shine huset skikkelig fordi vi skal ha visning her på tirsdag så ja det blir spennende, jeg håper at noen kan flytte inn i neste mnd, men vi er uansett på flyttefot i midten av neste mnd. Jeg kjenner at det rykker litt i flytte lysten min men jeg må bare smøre meg med tålmodighet, eller i det minste late som om jeg har tålmodighet.
Nå er det jo en ny måned med nye muligheter og jeg håper som jeg har sagt før at dette blir en bedre måned enn forrige måned. Jeg vet ikke med dere men noen ganger så bare dukker det opp en sang eller strofer i hodet mitt og jeg går å nynner på den. Det er ikke av de ny motens sanger men av disse gamle og i dag er det denne her sangen:
https://www.youtube.com/watch?v=CcWbZUgymkw
Og den passer jo bra i dag, fordi jeg tenker at det som skjer, det skjer, og det er vel mitt motto for denne måneden. Vi har jo hatt litt trøbbel i forhold til bolig sånn helt på slutten av Januar men så løser det seg likevel og jeg har tro på at det blir bra til slutt. Og jeg var jo på en slags leting etter ny bolig , just in case at de vi hadde fått ok hos trakk seg siden vi plutselig måtte utsette flytting til vi var ferdig med oppsigelsen her vi bor i dag men det ser ut som om det løste seg likevel og derfor kjenner jeg at jeg kan igjen gleder meg. Så ja jeg har troen rett og slett. Av en eller annen grunn så sier magefølelsen min at dette går bra.
Men det er ikke bare derfor jeg synger på Doris Day sin sang, det er fordi at jeg kjenner at jeg på mange måter har begynt å reflektere mer fra barndommen min, prøvd å pusle på plass noen brikker jeg manglet svaret på, og jeg har ikke enda fått de helt på plass men jeg tror det nærmer seg. Så jeg satser på at Februar blir en bedre måned. Og vi går jo mot varmere tider også nå. Så ja alt i alt er det gode tider fremover. Og så er det snart en tur til Østlandet for oss. Mens K er hjemme og er husvakt så drar jeg til mamma og min kjære til Oslo. Så ja, og så er det bare hjem å starte å forberede pakking. Selv om det er noen dager igjen så er det noe med å planlegge. Vi har i hvert fall blitt enige om en plan.
Men nå må jeg begynne å tenke på å komme meg i dusjen og så seng, ny dag, nye muligheter.