Det handler om å ikke resignere men å omfavne hva som måtte komme ens vei. Det handler ikke om å gi opp, men å lære seg å leve med det man kan leve med. Det er ikke alltid like lett å vite hvilken vei man skal gå videre men det er lov å spørre om hjelp. Jeg vet ikke hva som er best for deg men jeg vet hva som er best for meg, jeg kjenner meg selv. Klart at noen ganger kan det være at jeg ikke vet alt som er om meg selv men jeg vokser hver eneste dag, for sannheten er at en dag i livet er en ekstra ting man kan lære. Jeg kan jobbe med det som jobbes kan, men noen ganger er det et lerret som føles umåtelig stort å bleke. Ikke alle dager er like og noen ganger er jeg mer trist enn andre, noen dager er så uendelig tunge og vonde mens andre dager er helt motsatt men man har også de midt i mellom, for når man ser livet i perspektiv så er det ikke bare opp og ned, men også noen rett frem. Men jeg vet at det er mye hvordan man selv tar det. Når man våkner om morgenen begynner valg man må ta fra man står opp til man legger seg, det omhandler alt. Og man er i et slags tanke modus hele tiden fordi….. man tenker enten man er klar over det eller ikke. Veien mot og fremover i livet er det aldri godt å vite hva gir, på mange måter er det en gave, hver eneste dag man våkner, fordi man ikke alltid vet innholdet. jeg vet også hva som er best for meg selv, selv om jeg kanskje ikke ser det der og da. Noen ganger må man bare stoppe opp og være litt egoist, for hva om det at man skal please andre mennesker betyr at man på en eller annen måte utsletter seg selv? Om ikke med en gang men sakte men sikkert. Man bryter seg selv ned ved å ikke stå opp for seg selv. Klart at man skal ikke være ren egoist og det er lov å hjelpe de som trenger hjelp men ikke hvis det betyr at det over tid gjør deg syk.
I kveld kjenne jeg på det at jeg på mange måter skulle ønske at jeg ikke trengte å reise, men det er jo sånn at det er ikke bare på besøk til mamma men også noen andre ting som må fikses. Og for meg vet jeg at selv om jeg ikke burde ha reist så blir det at jeg trosser meg selv og bare setter mine egne tanker til sides. Men det går bra det også.
