I monopol heter det” rykk frem til start”, og noen vil vel si at det er mer rett å si det enn tilbake til start, men hvis du leser litt til så vil du kanskje forstå hvorfor jeg sier tilbake til start.
I den siste tiden kan man si at livet mitt har vært litt som dette her:
Og jeg har liksom ikke helt funnet meg selv eller roen. Og jeg har vært mye frem og tilbake og det har vært så enormt mye som har spilt inn og jeg kjenner at jeg har ikke vært meg selv rett og slett. Og jeg kjenner at det har vært for mye visvas. Og jeg har på en måte ikke hatt det okay verken utenpå eller inni meg. Jeg har innbilt meg selv at det er greit med meg men sannheten er at jeg har ikke hatt det bra i det hele. Og det er jo flere influenser som setter egne diagnoser og som er deppa den ene dagen og opp i skyene den andre dagen, fordi de har funnet ut hva som skal til. Og vi er vel alle sånn , at vi kjenner oss selv best og at vi på mange måter er den beste hjelpen for oss selv, men noen ganger må man rett og slett oppsøke fagpersonell. Og det er ingen skam å ha det tøft i livet, alt må ikke være perfekt, selv om det fremstilles sånn i SoMe.
Så hvor vil jeg med dette innlegget, fordi mye av det jeg skriver har jeg jo nevnt før, og mange av de tingene blir en slags gjentagelse. Og det er jo ikke interessant rett og slett. Så jeg skal fortelle om hva jeg har gjort i dag for å bli bedre. Jo nå skal du høre…. hehe, nei dag det er ikke sånn enormt annerledes enn jeg pleier men jeg fikk en del gode innput med en tur venninne på morgenturen i dag.
Jeg skulle hente passet mitt på Randaberg så derfor tok vi turen rundt Store Stokkavann.
Og vi snakket litt om hvilke forventninger jeg har til meg selv men ikke bare til meg selv men også til de rundt meg og omgivelsene mine. Og jeg har fått en del ting å tenke på. Og det er noen ting jeg må endre med meg selv, og på mange måter må jeg ta fatt i det som er viktig i livet. Og jeg må på en måte finne ut hvilken vei jeg vil gå i livet, stake ut kursen videre kan man si. Det som er viktig for meg er at jeg innser hva jeg kan forvente av meg selv, at jeg ser mine begrensninger og at jeg ikke trenger å strekke strikken lengre enn nødvendig bare for å please andre.
Så ja jeg må på en måte tilbake til start, til starten av veien videre.
