Nyter livet

Hei og hopp. For en vakker dag i dag, den er godt og kald men vakker. Planen min om å gå til et spesielt sted gikk litt i vasken fordi….. jeg kan ikke gå dit når gradestokken der viser -16. Her er det bare -12. Så ja det er kaldt men vakkert. Det er noe med det hvite som ligger der på bakken, det blir straks mye lysere. Rart hvordan klima påvirker en. Og det er ingen tvil om at det er klima endringer selv om vi jo pleier å ha både snø og kulde her i landet. Vi er jo ikke vandt til snø sånn fast her på Jæren men vi har jo hatt det noen år. Om ikke mye og lenge men litt og en periode.

Livet er godt å leve for tiden og jeg tenker at det er fordi det begynner å bli bedre hos meg selv, jeg begynner på en måte å finne meg selv, ikke at jeg hadde mistet meg selv på veien, eller kanskje egentlig. For når jeg så meg selv i speilet så så jeg ikke den glade meg, men et trist smil. Kan godt være at jeg ikke er noe annet enn et vinter menneske? Se bort fra at jeg fryser skikkelig så ja alt annet enn kulda er tipp topp, for det med kulda er ikke tommel opp men tommel ned. Og jeg innser at jeg på mange måter ikke har klart å stå opp for meg selv, mine indre ” demoner” de som har satt sine spor i mitt hode og da på min kropp. Det er jo ikke sånn at jeg må drive med selvpining for å være en del av verden. Jeg har vel kommet til det punkt i livet at jeg begynner å forsone meg med at ting er som de er. Savnet jeg bærer inni meg er der enda, det er fremdeles sterkt og vondt men det tar ikke over all plass i livet mitt, på den måten det har gjort. Jeg har sagt med halveis sannhet at det ikke bryr meg lengre, men det var før, nå er det sant. Sorgen er der men den spiser meg ikke opp innvendig. Jeg er blitt mer bevist på hva som er løsningen for meg. Og jeg har så mye mer å se frem til. Og om noen måneder er det ut å løpe.