Det er rart hvordan ting er eller føles. I dag var det en god start på dagen og på veien til Stavanger så ble det sagt at det var meldt snø men jeg har liksom hørt den før og blitt skuffa. Men da vi kom ut til bilen etter avtalen så var den kledd av et hvitt teppe. Mannen min er ikke veldig glad for snøen, han sier at ” Vil vi ha snø kan vi oppsøke snøen, den trenger ikke oppsøke oss” Nå skal det sies at siden han er Nord fra så er han lei snø, jeg er jo vandt til snø om vinteren men har hatt litt sånn ambivalent følelser til snø. Men vi kom oss hjem og etter mat og en tur på apoteket så var det bare å kle på seg og ta med Nala på tur, og jeg tror nesten at det er en polar hund vi har og ikke en Toller for denne frøkna her hun elsker snø, så hun passet på å ake seg bort etter. Jeg hadde planer om å ta bilder av det… men selvfølgelig var mobilen tom for strøm, så ja… det ble ikke noe sånt bilde nei.
Men jeg koste meg i snøværet, og jeg vet jo at det er en viss fare for at den blir borte i morgen, tror at det dessverre er meldt varmere i helgen, så ja det er vel bare å nyte den mens man kan. Og jeg skal si det som det er, jeg føler meg så mye lettere til sinns når det hvite ligger på bakken, det kan godt være kaldt men det føles ikke så kaldt når det er snø, noe som på mange måter er litt snålt syntes jeg men men det er bare sånn jeg føler det.
Så for meg er det nettopp lykke på jord når det snø ute, selv om jeg syntes det blir skumlere å gå og skumlere å kjøre men det er likevel bare fantastisk rett og slett.
