Søndag og vi har kommet til den 5 juli , ja det går sakte men sikkert fremover samtidig som det går ganske så fort syntes jeg.

I dag har jeg vært ute med hunder, bakt boller og kanelsnurrer så ja det har vært en dag der jeg har gjort noe mer eller mindre hele tiden, men mannen holder jo på å ferdigstille det ene soverommet som vi skal bruke når det er ferdig. Tror det blir bra der.

I går var det egentlig sånn at jeg begynte å skrive innlegg men måtte bare gi meg fordi jeg ble både lei meg og ikke minst kvalmen, jeg måtte virkelig jobbe med meg selv og det endte med at jeg gråt mine modige tårer  i dusjen. Ikke fordi jeg syntes synd i meg selv men fordi jeg innså hvor mye en liten feil kan lage så mye trøbbel for en i ettertid. Og det er jo også sånn at tiden leger alle sår, vel det føles ikke sånn ut i går men samtidig så er det så mye lettere å bare la det være, la det ligge og heller ikke tenke på det.  Og jeg vet at ikke alle ting man blir utsatt for gir rom for tilgivelse noen gang. Kanskje er det jeg gjorde feil den gangen for snart 4  års siden en feil  som kunne vært unngått  for alle feil kan jo egentlig det når man tenker over det, og jeg vet at det er gått snart 4 år og det ser ikke ut som om det lysner heller. I går fylte ene sønnen min 23 år. Jeg gratulerte han men vet at jeg ikke får svar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg må bare se fremover, klart at det er en sorg jeg bærer inni hjerter mitt og det vil nok alltid være sånn og jeg håper bare at en dag, en dag før det er for sent så finner de plass i sitt hjerte til å tilgi meg for den feilen jeg har gjort mot de. Og det er klart at det er jo et svik. Og skal man se på det fra deres side… ja så er det på samme måte, man ville nok ikke tilgitt og i hvert fall aldri stolt på den personen igjen. uansett hvor mange ganger den personen ber om unnskyldning.

Men så er det noe med å komme seg videre i livet, og klart at enkelte handlinger får ringvirkninger også utover en selv men så må man bare finne veien videre. Og det er mye av det jeg jobbet med i går, for det er alltid vondt når det er merkedager ,fødselsdager og man prøver å legge det litt vekk men så er det alltid noen som skal minne en på det. Og da er det jo litt tilbake til start men man må bare komme seg videre tenker jeg. Spist er spist og gjort kan ikke gjøres ugjort men man tar det bare med seg i minnet og tar stegene videre.

I dag er det en ny dag med nytt innhold, og tja jeg vet ikke om jeg skal kalle det for vellykket bakst men det var ok.

Så da er det sånn det er i dag. Håper dere har en fin dag så langt i dag,