God mandags formiddag. Her er det sånn at jeg har nesten akkurat våknet og jeg kjenner at jeg har dagen derpå i dag, selv om ikke jeg har rørt en dråpe alkohol men men det er sånn når jeg er på reise, jeg sov dårlig natt til  går, og da ble det hardt å skulle reise fra Krakow og så i bil hjem til mamma og så hjem til oss. VI kom hjem i natt og mannen er på jobb mens K sover enda. Jeg er veldig glad for at Nala er på kennel. selv om jeg savner henne noe helt forferdelig. Men jeg hadde ikke orket tur i dag for å si det sånn, det må bli i kveld i så fall.

Tok litt bilder underveis, det ble ikke helt som jeg forventet, verken på den ene eller andre måten men det ble en okay tur likevel. Mye jeg skylle ønske at vi hadde sett men pga helsemessige utfordringer så ble det ikke sånn. Og det viktigste er vel at vi kom oss gjennom turen med alt i behold.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

VI hadde det veldig hyggelig men det var en tur som gav litt rom for tanker på den ene og den andre måten. Det var enormt koselig tur men jeg føler vel noe rundt det som jeg ikke vil skrive om.  Men jeg tror at det var godt for mamma å komme seg bort selv om hun nok ble ganske så utslitt. Og ja det var så enormt mange ting som man på en måte bør få med seg men som sagt det ble ikke sånn, kanskje neste gang, vi får se.

Men nå er jeg hjemme og skal sakte men sikkert begynne å få julen på plass, må bare få kroppen i gang,

Det er en ny dag, er vel sånn det skal være eller hva? Jo dag dette er en god dag faktisk. Jeg har fått ordnet en del, hadde en avtale men den måtte brytes pga ryggen min ikke takler å sitte stille i 2 timer. Så ja det ble heller en time hos fysio i stedet for , og det var ikke det verste bytte for å si det sånn.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i dag, jeg tenker litt på dette med blogg osv…. Saken er jo den at det er ikke alltid man kan ha noe bra å skrive og ja jeg har sagt dette før men jeg tenker at dette er jo min arena og det er jo opptil meg om jeg ønsker å dele det jeg tenker på eller ikke. I det store bildet kan man jo tenke at det er jo ikke så farlig det jeg deler men jeg vil jo ikke slå beina under en som til tider ligger nede. Og ja jeg har sagt dette før også.

Så kan man jo ofte tenke at noen av bloggerne og deres innlegg, ja også mine kan fort virke litt sånn oppkonstruert fordi man vil ha lesere, for hvis det virker lovende det som man ser i overskriften eller lignende betyr jo klikk= klatre på listen. Og ja det er mange ting jeg har lyst å skrive om men jeg velger å ikke gjøre det likevel. Men dette blir jo et slags gjentagende innlegg så jeg skal prøve å gå litt videre. Det er en rolig dag i dag som sagt, jeg har fått hentet støvlettene mine som har vært på reparasjon, og jeg har hentet en ny veske jeg hadde bestilt. Ikke det at det er så spennende, men dette var dagen min så langt, ja og så fysio som sagt, og middagen er i boks. Pizza rett og slett er det på menyen i dag, selv om vi fikk det på søndag også men det var mest kaker da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så nå skal jeg fortsette å rydde litt, prøve å få tankene over på alt annet enn at jeg skal reise

Jeg har vel med tiden blitt litt annerledes i bloggen min, eller jeg har i hvert fall forsøkt og det jeg merker er at jeg prøver så godt jeg kan å vri det negative til det positive eller ikke bare ha sånn deprimerende  og tyngende innlegg i bloggen min. Og om jeg har klart det….. vel det er vel med øyene som leser, noen mener ja og andre nei, selv så vet jeg ikke. Men jeg jobber med det nesten hver dag. Og det er jo også derfor jeg ikke nødvendigvis får til å skrive et innlegg hver eneste dag men jeg gjør så godt jeg kan. I dag så skre jeg et innlegg som nok kunne virke som en slags metode for å ha noe så skrive om, at jeg lager et problem av en mulig problemfri sak, og jeg var litt sånn skal, skal ikke rett og slett men så bestemte jeg meg for å publisere det. Men noen ganger så er det sånn det er som om jeg ser innlegget på en annen måte enn andre som leser det, og det er klart at det er jo sånn at jeg kunne droppet å ta med mamma på denne turen. Men så er det jo noe med at hun også trenger et avbrekk i hverdagen, hun har slitt lenge med helse og andre problemer og selv om jeg frykter at det blir en vond og følelsesladet tur, så har jeg jo snakket med henne i kveld og hun gleder seg veldig. Hun ser frem til denne og som hun sa, det skulle vært i morgen vi reiste, men jeg har vært ærlig og sagt at blir det tull denne turen så blir det ikke mer turer, verken her eller der.  Så det er en slags ildprøve….. og klart at det er på en måte også opp til meg selv. Vi skal jo dele rom og jeg kan på den måten ikke ha noe egentid men samtidig så tenker jeg at dette er vår tur og hvem vet, kanskje blir det en slags tradisjon.  Og så må jeg som sagt bare styre frustrasjonen min. Men jeg tror det blir bra , eller jeg håper det rett og slett. Jeg tenker at jeg fort maler fanden på veggen og at det kan jo være at dette blir drømme turen. Og jeg skal i hvert fall kose meg, for jeg har jo i mange år drømt om å dra på julemarked, vi har jo vært på et her hjemme men det er jo liksom ikke det samme.

Og så får det gå som det går rett og slett, for livet er jo en slags berg og dalbane.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mandag…. Jepp da er det ny uke igjen da. Jeg håper dere har en fin start på dagen, jeg har vel  egentlig det, selv om tankene spinner rundt og rundt i hodet. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har litt sånn blanding eller mix om så av følelser og tanker. Jeg gleder meg veldig men samtidig gruer jeg meg veldig. Hvorfor? Vel jeg skal reise sammen med mamma og det er bare oss 2. Det kan og jeg satser på at det blir veldig hyggelig men samtidig så skulle jeg ønske at mannen min var med. fordi han ville kunne hjelpe meg med de ting som kan oppstå. For erfaringsmessig så blir det ikke sånn som man tror og håper på.

Og man kan jo tenke at det er bare tull og ha de tankene men jeg vet ikke, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig men jeg håper det beste. Det er sånn at jeg tenker hvaomattehvisomatte ( du skjønner?) Jeg vet jo at det vil alltid være en risiko for at det blir annerledes enn jeg ser for meg. Nå kan man jo kanskje tenke at jeg er litt idiot som utsetter meg for det som kan skje men jeg tenker at det får bare stå sin prøve. Det er som om alt bare hviler på dette her. Man kan si at dette er ildprøven. Og jeg vet at man kan si at jeg ikke har noen grunn til å klage etterpå hvis det blir sånn som jeg frykter men…. jeg tenker at det må bare bli som det blir. I dag er det en dag der jeg prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg når jeg reiser fordi jeg har jo kofferten min stående hos mamma. Så jeg reiser jo kun med håndbagasjen min på onsdag og så reiser mamma og jeg videre på torsdag formiddag inn til Oslo. Før vi så reiser videre.

Mannen min var jo i Polen  for en del år tilbake i forbindelse med hvite busser turen så han har vært der, så han sier at vi kommer til å få en flott tur.  Jeg bare håper at det ikke blir som jeg tror. At jeg blir gående mest alene fordi reisefølge ikke oppfører seg ( hvis jeg skal bruke de ordene).  Men jeg vet ikke, jeg bare satser på at det blir bra. Tror det viktigste er at jeg bare svelger unna sinnet mitt / frustrasjonen min, hvis noe skulle oppstå. For det er jo bare noen dager.

Så nå får jeg gjøre noe fornuftig her tror jeg. Snakkes

Jeg forstår ikke hvor de dagene siden jeg var her inne sist er blitt av, men jeg ser at det ble som det ble rett og slett og det er nok fordi jeg ikke har hatt helt hodet på plass. Jeg kjenner litt på følelsen av at jeg snart skal reise og mange tanker rundt det. Men men jeg skal prøve å få ned noen ord.

2. Søndag i advent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede”

Håper dere har hatt en god helg så langt, og jeg håper at dere begynner å bli i rute sånn sett. Jeg har noen få bakst igjen men jeg reiser jo nå den uka som kommer.

Jeg gleder meg.

I går ettermiddag, tidlig kvelden  så hadde jeg en skikkelig god samtale med en og vi snakket om livet, både de gode og de dårlige sidene av det å være menneske. Vi snakket om bloggen min og hvordan man kan formidle ting på en god måte, vi snakket om dette med hvordan ting berører oss og at man ofte ikke kan gå videre i livet før man har gjort seg ferdig med det som henger litt igjen, og at man på mange måter rett og slett bare må noen ganger godta at det er som det er og heller gjøre det beste ut av alt sammen. Og hvordan det å miste noen eller noe kan dempe mye av livets gleder, og at man noen ganger tenker at man har godtatt at det er som det er, uten at man har gjort seg ” ferdig” med det.

Og jeg fortalte at jeg syntes det er tøft og vanskelig noen ganger å være meg, og at jeg ikke får frem de gode tingene i livet mitt uten at det skal komme noe negativt samtidig eller først. Og at jeg føler meg som en dritt noen ganger, at jeg bare ødelegger for de rundt meg og at jeg føler at jeg er mislykket.

Og det er jo sånn at det er jo mye av det som har skjedd de siste årene som henger over meg, jeg rett og slett føler at det er noe som jeg ikke har fått gjort opp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så i går kveld tok jeg med meg Nala på kveldstur og det var mørkt, kaldt og friskt men likevel helt herlig og mens jeg gikk det så tenkte jeg på den samtalen jeg hadde hatt litt tidligere og jeg tenkte at okay, nok er nok ( ja jeg vet at jeg har sagt det før) men jeg innser at jeg har vært selvmedlidende og at jeg har følt meg …. ikke som meg selv. Nå er det jo ikke sånn at dette er noe som bare skifter over noen timer , det er  jo ikke noen fornuft i det  men det handler om at jeg må klare å rette blikket fremover. Ja jeg har den settingen i familien min som jeg har, nei vi har ikke hus og hage men…. vi har  hverandre.

Så i går kveld så tenkte jeg at dette er den siste dagen i November, i morgen begynner en ny måned og jeg tenkte at det er ikke sånn at det er så ille at jeg ikke kan gjøre det beste ut av det som måtte komme. Og derfor skal denne måneden bli bedre enn jeg så for meg. Og jeg skal ta fatt på bakingen i dag. Det er jo ikke så lenge til jeg reiser heller. Så det handler om å glede seg over det som er bra og glemme det som ikke er det.

Det er noe med å være ute, man tenker ofte litt bedre.

Ha en flotte dag

I dag er det på en måte startskuddet for julen, fordi vi skal tenne det 1 lyset i advent staken, eller hva enn man har lysene i. Og jeg mistenker at det er nok ikke bare vi som ikke har kommet dit enda for når sant skal sies så har jeg ikke gjort det spøtt for å finne frem.  Ikke har jeg gjort noe som helst klart og det er ganske merkelig til meg å være, men jeg vet ikke, jeg føler at det er som om noe henger over meg, og jeg sliter med å finne frem pynte gleden. Ei venninne spurte meg om jeg var i gang og jeg sa at det eneste jeg har gjort som forberedelse er at jeg har laget lammerull men i år er det foreløpig bare det, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi jeg føler bare at dette hjemmet vi har er et slags vente sted, ja jeg vet ikke. Alt jeg vet er at den gleden jeg hadde ikke er her lengre.

I går kveld var mannen med meg på tur , vi var ute fra 2130- 2330 og det var så deilig, men det jeg skulle frem til var at vi gikk forbi en plass som de solgte juletrær fra i dag av og vi gikk og kikket men fant ikke noe, og det er jo ikke så rart fordi det ikke er så mange enda, men det er noe med at treet i år ikke er det store flotte, Disney aktige som vi pleier å ha.  Fordi vi ikke har plass. Og det er nok der det ligger , at denne lille leiligheten jeg elsket , ikke lengre er det jeg vil ha. Jeg ser jo også at mannen min synker litt sammen. Og så er det litt der om jeg skal begynne å se etter noe annet, sannheten er at jeg vet ikke om det løser noe i det hele-

Men nok om det negative, søren også at det kom med men men det blir nå med.

1 søndagen i advent.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det er nå ventetiden begynner. og for mange er det som sagt nå julen begynner, og mange barn kjenner på gleden og iveren, og det er jo mange som også gleder seg til å åpne den første luken i årets adventskalender. Men hva slags tradisjoner har du/ dere i denne advent tiden?

Jeg skal komme i gang med baking, i morgen håper jeg. Jeg skal ikke lage sånn enormt mye i år, det blir litt men ikke sånn super mye. Det er noen ting jeg må ha føler jeg:

• Riflet kjeks.
• Krumkaker.
• Hjemmelaget italiensk salat
• Hjemmelaget sursild.
• Hjemmelaget lammerull ( den er jeg ferdig med)

Så vi får se hva det blir til, det er jo greit også å ha noe å henge fingrene i, jeg må komme i gang med kakene fordi jeg skal ha noen til mamma og de tar mannen min med når han henter oss etter Polen turen.

Så i dag har jeg vasket badet, boligen og jeg har laget maten, vi får jo middags gjester i dag.

Kos dere masse.

Heldigvis er vi alle mennesker med feil og mangler. Noen ganger trår vi veldig feil mens andre ganger går det veldig mye bedre, ja heldigvis går det som regel godt. Men er det en ting vi er flinke til så er det å enten påpeke egne feiltrinn eller at vi påpeker andre sine feiltrinn selv mange år etter at de er foretatt. Det er som om vi ikke lar de glemme at de har gjort feil. Jeg er en  person som gjør feil mange ganger og jeg tror at noen av de feilene jeg har gjort er ikke mulig å rette opp igjen selv om jeg skulle ønske at jeg kunne det. Den eneste måten er å skru tiden tilbake men fremdeles har jeg ikke funnet en måte å gjøre det på, og da må jeg heller jobbe for at jeg ikke gjør samme tabbene atter en gang. Og så må jeg bare håpe på at den andre parten finner plass i hjertet sitt til å kunne tilgi meg for de feilene som er begått mot de. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke vet at jeg nok aldri kan bli tilgitt og da har jeg 2 valg. Huske det jeg har gjort, ta med meg lærdommen og jobbe for at jeg skal bli en bedre person enn jeg er og den andre er å bare dvele ved det, ikke gå videre og la det dra meg enda lengre ned i søla. Så hva skal man gjøre? Vel jeg tenker at jeg innerst inne vet hva som er løsningen og at jeg bare må jobbe max for å kunne gå videre.

Hver eneste dag så blir man nødt til å at noen valg og noen av de er gode og andre er mindre gode. Men jeg tror at ved å gjøre de rette valgene så blir det litt lettere, at man innser at det å ta feil avgjørelser kan gi konsekvenser, og at man må av og til bare innse at man ikke strekker til rett og slett. Men stort sett er ikke alle de daglige valgene så komplisert satt sammen for når man ser på det i en helhet så er det jo sånn at fra vi står opp til vi legger oss så tar vi valg, alt fra hva vi skal ha på oss til når vi skal legge oss, det er matvalg, reisevalg, handlevalg, gavevalg o.sv…. Og jeg tenker at man skal ikke kritisere andre sine valg, for man vet jo aldri hva som er grunnen for at de tar de avgjørelser de tar, man vet ikke hvordan det er å være i deres sko.

Så hvorfor så mye snakk om valg? Tja si det, det handler nok om at jeg har måtte ta noen valg den siste dagene, jeg gråt mange tårer da jeg kjørte hjem fra Østlandet og jeg tenker at det er etter den helgen jeg har hatt mye mer valgfølelse enn ellers. Jeg kunne helt klart bare ha latt vær men jeg er ikke den personen. Og nå står jeg her da….. eller sitter hvis jeg skal ta det helt bokstavelig. Jeg tenker mye på det forholdet jeg har til mamma, at det er ikke sånn at jeg ikke vet at det er grunner for at det er som det er, men så er det jo så enormt lett å ta skylden selv eller at jeg drar i sinne, at hjemreisen i full fart skyldes sinne og frustrasjon. Og så blir det gjerne sånn at jeg ikke klarer å se saken fra begge sider. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Og så har jeg jo basert mye av bloggen min på mammas problemer men så tenker jeg, er det egentlig å sparke en som ligger nede? Nå har jeg jo ikke nevnt mamma med navn eller noe sånt men så kan man legge sammen 2+2 og ved andre sosiale media så kan man finne ut hvem det er. Så jeg tenker at man skal ikke bare dure i vei. Selv om det er fristene når man er sint eller skuffet. Ja jeg kjenner at det er mange følelser som det er men jeg ønsker ikke være den som henger mamma mer ut enn nødvendig. Det å være barn av rusmisbruker er som det er og man må bare ta det som det er og så må man  bare jobbe for at det skal bli bedre, for alle parter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva slags valg har du måtte ta?

Av og til kan vi mennesker veldig lett la oss bli for preget av det negative, og man ser kanskje ikke det positive i noe som helst. Alt er bare dritt og negativt og man kjenner at det er rett og slett helt mørkt, uten at man er er deprimert eller noe som helst. Og det er klart at bekymringer og slike ting som kan være med på å gjøre det vanskelig for en. Og vi vet jo at det er utrolig mange som gruer seg til tiden vi har i vente. For det er jo sånn at matpriser har økt og priser på andre ting er heller ikke noe mindre dyrt. mange barn gruer seg til at de vet at det kanskje blir lite eller ingen gaver fordi foreldrene må velge mellom mat og gaver, og det er ikke lett for noen å måtte oppleve det. Og det er jo også lange køer foran matutdelings plasser, og for mange er det heller ikke mulig å skaffe en gave heller fordi det ikke er nok. Alle fortviler og noe må gjøres men det er liksom ikke det enkleste.

Og når man også vet at mange sitter med en usikkerhet på hva som venter og mange vet at de blir alene i julen, noen blir invitert hjem til familie men opplever at de føler at det er mer av plikt og at de egentlig ikke er ønsket der. Og jeg vet at det er tunge dager for mennesker fremover.

Så kan man vri de negative tankene vekk og se det positive i det som føles så mørkt? Jeg kan ikke svare for alle og enhver fordi jeg ikke sitter med fasiten. Men jeg har selv mine tanker og følelser når det kommer til julen, og jeg bærer på en slags indre sorg men jeg har bestemt meg for å prøve å finne en god lysning i det hele og tenke at dette skal bli en god juletid uansett. Jeg har sakte men sikkert begynt å planlegge. Jeg vet hva jeg skal lage av mat selv, og selv om det bare blir mannen min og meg til middag på julaften så ja det er andre dager. Vi gjør det enkelt men likevel vi skal kose oss. Kan jo også bli en god anledning til de gode samtalene. De som vi ikke får til ellers fordi vi ikke er alene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har dere begynt å se frem til advent og jul?

Nå er det flere dager som jeg ikke har skrevet, det er ikke det at jeg ikke har gjort forsøk men det bare har ikke blitt noe, det var rett og slett for negativt vinklet så derfor tenkte jeg å følge det at ” har du ikke noe bra å si om noen så la vær” og jeg kjente jo det at det å skrive hva jeg følte etter å ha vært på Østlandet, vel det ville jeg ikke ta frem, fordi…. ja rett og slett fordi.

Men jeg kom jo hjem natt til søndag og har brukt dagen i går på å summe meg, fordi søndagen gikk bort i tur med Nala og soving, lå rett ut på sofaen, og sleit skikkelig med å holde meg våken. Men i går var det en annen grunn til at jeg ikke klarte, annet enn at jeg orket ikke samle tankene mine etter helgen. Men i går kveld begynte jeg å merke at formen var så der og hva kan man si.?  Tradisjonen tro er det 2 år siden sist jeg var syk av influensaen, og den kom i år, heldigvis nå og ikke midt oppi Polen turen eller jula, som den gjorde for noen år tilbake, men men den er her. Så jeg tror at jeg ikke har den beste dagen , eller rettelse følger, jeg vet at dette er ikke en god dag. Mistenker at smitten kom fra ei venninne, jeg var raskt innom der på lørdagen

Men men jeg overlever, det har jeg jo ikke noen andre planer om å gjøre så jeg tenker at jeg må bare komme meg igjennom denne dagen også. Eneste som er kjipt er at jeg må karre meg ut med Nala på tur, for det er jo ingen andre hjemme her på dagen, men heldigvis takler hun et par dager med korte turer.  Så jeg får bare satse på at det går fort over for det har det gjort de andre gangene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jaja sånn er livet rett og slett