Hvaomattehvisomatte

Mandag…. Jepp da er det ny uke igjen da. Jeg håper dere har en fin start på dagen, jeg har vel  egentlig det, selv om tankene spinner rundt og rundt i hodet. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har litt sånn blanding eller mix om så av følelser og tanker. Jeg gleder meg veldig men samtidig gruer jeg meg veldig. Hvorfor? Vel jeg skal reise sammen med mamma og det er bare oss 2. Det kan og jeg satser på at det blir veldig hyggelig men samtidig så skulle jeg ønske at mannen min var med. fordi han ville kunne hjelpe meg med de ting som kan oppstå. For erfaringsmessig så blir det ikke sånn som man tror og håper på.

Og man kan jo tenke at det er bare tull og ha de tankene men jeg vet ikke, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig men jeg håper det beste. Det er sånn at jeg tenker hvaomattehvisomatte ( du skjønner?) Jeg vet jo at det vil alltid være en risiko for at det blir annerledes enn jeg ser for meg. Nå kan man jo kanskje tenke at jeg er litt idiot som utsetter meg for det som kan skje men jeg tenker at det får bare stå sin prøve. Det er som om alt bare hviler på dette her. Man kan si at dette er ildprøven. Og jeg vet at man kan si at jeg ikke har noen grunn til å klage etterpå hvis det blir sånn som jeg frykter men…. jeg tenker at det må bare bli som det blir. I dag er det en dag der jeg prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg når jeg reiser fordi jeg har jo kofferten min stående hos mamma. Så jeg reiser jo kun med håndbagasjen min på onsdag og så reiser mamma og jeg videre på torsdag formiddag inn til Oslo. Før vi så reiser videre.

Mannen min var jo i Polen  for en del år tilbake i forbindelse med hvite busser turen så han har vært der, så han sier at vi kommer til å få en flott tur.  Jeg bare håper at det ikke blir som jeg tror. At jeg blir gående mest alene fordi reisefølge ikke oppfører seg ( hvis jeg skal bruke de ordene).  Men jeg vet ikke, jeg bare satser på at det blir bra. Tror det viktigste er at jeg bare svelger unna sinnet mitt / frustrasjonen min, hvis noe skulle oppstå. For det er jo bare noen dager.

Så nå får jeg gjøre noe fornuftig her tror jeg. Snakkes

3 kommentarer

    1. Jeg er litt uenig i at du må utsette deg for ting som du gruer for og som gir deg mange hvisomattetanker… Men det kan jo gå bra også! 😉 Og teksten i broderiet kjenner jeg meg igjen i. 😊

      1. Jeg var jo veldig frem og tilbake om hvorvidt jeg skulle be mamma med eller ikke, men så er det denne samvittigheten da. Som gjør at jeg valgte å spørre henne fordi hun trenger det hun også men jeg har sagt til meg selv at hvis det jeg frykter skjer, da brytes all kontakt. Da er det nok. Men jeg håper og tror at det går bra.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg