Mandag…. Jepp da er det ny uke igjen da. Jeg håper dere har en fin start på dagen, jeg har vel egentlig det, selv om tankene spinner rundt og rundt i hodet. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har litt sånn blanding eller mix om så av følelser og tanker. Jeg gleder meg veldig men samtidig gruer jeg meg veldig. Hvorfor? Vel jeg skal reise sammen med mamma og det er bare oss 2. Det kan og jeg satser på at det blir veldig hyggelig men samtidig så skulle jeg ønske at mannen min var med. fordi han ville kunne hjelpe meg med de ting som kan oppstå. For erfaringsmessig så blir det ikke sånn som man tror og håper på.
Mannen min var jo i Polen for en del år tilbake i forbindelse med hvite busser turen så han har vært der, så han sier at vi kommer til å få en flott tur. Jeg bare håper at det ikke blir som jeg tror. At jeg blir gående mest alene fordi reisefølge ikke oppfører seg ( hvis jeg skal bruke de ordene). Men jeg vet ikke, jeg bare satser på at det blir bra. Tror det viktigste er at jeg bare svelger unna sinnet mitt / frustrasjonen min, hvis noe skulle oppstå. For det er jo bare noen dager.
Så nå får jeg gjøre noe fornuftig her tror jeg. Snakkes



Jeg er litt uenig i at du må utsette deg for ting som du gruer for og som gir deg mange hvisomattetanker… Men det kan jo gå bra også! 😉 Og teksten i broderiet kjenner jeg meg igjen i. 😊
Jeg var jo veldig frem og tilbake om hvorvidt jeg skulle be mamma med eller ikke, men så er det denne samvittigheten da. Som gjør at jeg valgte å spørre henne fordi hun trenger det hun også men jeg har sagt til meg selv at hvis det jeg frykter skjer, da brytes all kontakt. Da er det nok. Men jeg håper og tror at det går bra.
❤️