I går ettermiddag, tidlig kvelden så hadde jeg en skikkelig god samtale med en og vi snakket om livet, både de gode og de dårlige sidene av det å være menneske. Vi snakket om bloggen min og hvordan man kan formidle ting på en god måte, vi snakket om dette med hvordan ting berører oss og at man ofte ikke kan gå videre i livet før man har gjort seg ferdig med det som henger litt igjen, og at man på mange måter rett og slett bare må noen ganger godta at det er som det er og heller gjøre det beste ut av alt sammen. Og hvordan det å miste noen eller noe kan dempe mye av livets gleder, og at man noen ganger tenker at man har godtatt at det er som det er, uten at man har gjort seg ” ferdig” med det.
Og det er jo sånn at det er jo mye av det som har skjedd de siste årene som henger over meg, jeg rett og slett føler at det er noe som jeg ikke har fått gjort opp.
Så i går kveld tok jeg med meg Nala på kveldstur og det var mørkt, kaldt og friskt men likevel helt herlig og mens jeg gikk det så tenkte jeg på den samtalen jeg hadde hatt litt tidligere og jeg tenkte at okay, nok er nok ( ja jeg vet at jeg har sagt det før) men jeg innser at jeg har vært selvmedlidende og at jeg har følt meg …. ikke som meg selv. Nå er det jo ikke sånn at dette er noe som bare skifter over noen timer , det er jo ikke noen fornuft i det men det handler om at jeg må klare å rette blikket fremover. Ja jeg har den settingen i familien min som jeg har, nei vi har ikke hus og hage men…. vi har hverandre.
Så i går kveld så tenkte jeg at dette er den siste dagen i November, i morgen begynner en ny måned og jeg tenkte at det er ikke sånn at det er så ille at jeg ikke kan gjøre det beste ut av det som måtte komme. Og derfor skal denne måneden bli bedre enn jeg så for meg. Og jeg skal ta fatt på bakingen i dag. Det er jo ikke så lenge til jeg reiser heller. Så det handler om å glede seg over det som er bra og glemme det som ikke er det.
Ha en flotte dag




