God mandags formiddag. Her er det sånn at jeg har nesten akkurat våknet og jeg kjenner at jeg har dagen derpå i dag, selv om ikke jeg har rørt en dråpe alkohol men men det er sånn når jeg er på reise, jeg sov dårlig natt til går, og da ble det hardt å skulle reise fra Krakow og så i bil hjem til mamma og så hjem til oss. VI kom hjem i natt og mannen er på jobb mens K sover enda. Jeg er veldig glad for at Nala er på kennel. selv om jeg savner henne noe helt forferdelig. Men jeg hadde ikke orket tur i dag for å si det sånn, det må bli i kveld i så fall.
Tok litt bilder underveis, det ble ikke helt som jeg forventet, verken på den ene eller andre måten men det ble en okay tur likevel. Mye jeg skylle ønske at vi hadde sett men pga helsemessige utfordringer så ble det ikke sånn. Og det viktigste er vel at vi kom oss gjennom turen med alt i behold.
Dette er seriøst den beste burgeren jeg noen sinne har spist, dette var en Polsk/ Tysk burger bar ish og den var så god. Det var skikkelig mange folk der, man kan si at det var bare flaks at vi fikk plass. Vi var her på Torsdagen.Dette er den minste julemarkedet i Krakow i år, det er visst nytt at de har 2 ulike. Dessverre var det meste stengt når vi kom dit så vi fikk heller ta det dagen etter.Dette er frokosten. Det pleier visst å være en del mer på det men hotellets restaurant var under oppussing så de hadde frokosten i et annet lokalet 100 meter unna. Men det var greit nokMåtte snike meg til et bilde av resepsjonen.Okay, hadde jeg ikke visst at det var juletid tid så hadde jeg ikke forstått det. Det var lite eller ingen julepynt i gatene, lite i vinduer.Dette er inngangen på den ene matbutikken vi var på.Hoved markeds plassen.Det var her vi spiste burgerenPå fredagen var vi på denne indiske plassen. Maten var også kjempegod.Utsikten fra en av parkene ved dette Wavel slottet.Heste taxi. Vi tok ikke den, denne oppdaget jeg når jeg gikk litt for meg selv mens mamma slappet av etter en lang dag. De var så søte men jeg kjenner jo at jeg ikke er sånn super happy for denne type næringOg nå var det tid for en kaffe på flyplassen i Krakow
VI hadde det veldig hyggelig men det var en tur som gav litt rom for tanker på den ene og den andre måten. Det var enormt koselig tur men jeg føler vel noe rundt det som jeg ikke vil skrive om. Men jeg tror at det var godt for mamma å komme seg bort selv om hun nok ble ganske så utslitt. Og ja det var så enormt mange ting som man på en måte bør få med seg men som sagt det ble ikke sånn, kanskje neste gang, vi får se.
Men nå er jeg hjemme og skal sakte men sikkert begynne å få julen på plass, må bare få kroppen i gang,
Det er en ny dag, er vel sånn det skal være eller hva? Jo dag dette er en god dag faktisk. Jeg har fått ordnet en del, hadde en avtale men den måtte brytes pga ryggen min ikke takler å sitte stille i 2 timer. Så ja det ble heller en time hos fysio i stedet for , og det var ikke det verste bytte for å si det sånn.
Men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i dag, jeg tenker litt på dette med blogg osv…. Saken er jo den at det er ikke alltid man kan ha noe bra å skrive og ja jeg har sagt dette før men jeg tenker at dette er jo min arena og det er jo opptil meg om jeg ønsker å dele det jeg tenker på eller ikke. I det store bildet kan man jo tenke at det er jo ikke så farlig det jeg deler men jeg vil jo ikke slå beina under en som til tider ligger nede. Og ja jeg har sagt dette før også.
Så kan man jo ofte tenke at noen av bloggerne og deres innlegg, ja også mine kan fort virke litt sånn oppkonstruert fordi man vil ha lesere, for hvis det virker lovende det som man ser i overskriften eller lignende betyr jo klikk= klatre på listen. Og ja det er mange ting jeg har lyst å skrive om men jeg velger å ikke gjøre det likevel. Men dette blir jo et slags gjentagende innlegg så jeg skal prøve å gå litt videre. Det er en rolig dag i dag som sagt, jeg har fått hentet støvlettene mine som har vært på reparasjon, og jeg har hentet en ny veske jeg hadde bestilt. Ikke det at det er så spennende, men dette var dagen min så langt, ja og så fysio som sagt, og middagen er i boks. Pizza rett og slett er det på menyen i dag, selv om vi fikk det på søndag også men det var mest kaker da.
Jeg har vel med tiden blitt litt annerledes i bloggen min, eller jeg har i hvert fall forsøkt og det jeg merker er at jeg prøver så godt jeg kan å vri det negative til det positive eller ikke bare ha sånn deprimerende og tyngende innlegg i bloggen min. Og om jeg har klart det….. vel det er vel med øyene som leser, noen mener ja og andre nei, selv så vet jeg ikke. Men jeg jobber med det nesten hver dag. Og det er jo også derfor jeg ikke nødvendigvis får til å skrive et innlegg hver eneste dag men jeg gjør så godt jeg kan. I dag så skre jeg et innlegg som nok kunne virke som en slags metode for å ha noe så skrive om, at jeg lager et problem av en mulig problemfri sak, og jeg var litt sånn skal, skal ikke rett og slett men så bestemte jeg meg for å publisere det. Men noen ganger så er det sånn det er som om jeg ser innlegget på en annen måte enn andre som leser det, og det er klart at det er jo sånn at jeg kunne droppet å ta med mamma på denne turen. Men så er det jo noe med at hun også trenger et avbrekk i hverdagen, hun har slitt lenge med helse og andre problemer og selv om jeg frykter at det blir en vond og følelsesladet tur, så har jeg jo snakket med henne i kveld og hun gleder seg veldig. Hun ser frem til denne og som hun sa, det skulle vært i morgen vi reiste, men jeg har vært ærlig og sagt at blir det tull denne turen så blir det ikke mer turer, verken her eller der. Så det er en slags ildprøve….. og klart at det er på en måte også opp til meg selv. Vi skal jo dele rom og jeg kan på den måten ikke ha noe egentid men samtidig så tenker jeg at dette er vår tur og hvem vet, kanskje blir det en slags tradisjon. Og så må jeg som sagt bare styre frustrasjonen min. Men jeg tror det blir bra , eller jeg håper det rett og slett. Jeg tenker at jeg fort maler fanden på veggen og at det kan jo være at dette blir drømme turen. Og jeg skal i hvert fall kose meg, for jeg har jo i mange år drømt om å dra på julemarked, vi har jo vært på et her hjemme men det er jo liksom ikke det samme.
Og så får det gå som det går rett og slett, for livet er jo en slags berg og dalbane.
Mandag…. Jepp da er det ny uke igjen da. Jeg håper dere har en fin start på dagen, jeg har vel egentlig det, selv om tankene spinner rundt og rundt i hodet. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har litt sånn blanding eller mix om så av følelser og tanker. Jeg gleder meg veldig men samtidig gruer jeg meg veldig. Hvorfor? Vel jeg skal reise sammen med mamma og det er bare oss 2. Det kan og jeg satser på at det blir veldig hyggelig men samtidig så skulle jeg ønske at mannen min var med. fordi han ville kunne hjelpe meg med de ting som kan oppstå. For erfaringsmessig så blir det ikke sånn som man tror og håper på.
Og man kan jo tenke at det er bare tull og ha de tankene men jeg vet ikke, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig men jeg håper det beste. Det er sånn at jeg tenker hvaomattehvisomatte ( du skjønner?) Jeg vet jo at det vil alltid være en risiko for at det blir annerledes enn jeg ser for meg. Nå kan man jo kanskje tenke at jeg er litt idiot som utsetter meg for det som kan skje men jeg tenker at det får bare stå sin prøve. Det er som om alt bare hviler på dette her. Man kan si at dette er ildprøven. Og jeg vet at man kan si at jeg ikke har noen grunn til å klage etterpå hvis det blir sånn som jeg frykter men…. jeg tenker at det må bare bli som det blir. I dag er det en dag der jeg prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg når jeg reiser fordi jeg har jo kofferten min stående hos mamma. Så jeg reiser jo kun med håndbagasjen min på onsdag og så reiser mamma og jeg videre på torsdag formiddag inn til Oslo. Før vi så reiser videre.
Mannen min var jo i Polen for en del år tilbake i forbindelse med hvite busser turen så han har vært der, så han sier at vi kommer til å få en flott tur. Jeg bare håper at det ikke blir som jeg tror. At jeg blir gående mest alene fordi reisefølge ikke oppfører seg ( hvis jeg skal bruke de ordene). Men jeg vet ikke, jeg bare satser på at det blir bra. Tror det viktigste er at jeg bare svelger unna sinnet mitt / frustrasjonen min, hvis noe skulle oppstå. For det er jo bare noen dager.
Så nå får jeg gjøre noe fornuftig her tror jeg. Snakkes
Jeg forstår ikke hvor de dagene siden jeg var her inne sist er blitt av, men jeg ser at det ble som det ble rett og slett og det er nok fordi jeg ikke har hatt helt hodet på plass. Jeg kjenner litt på følelsen av at jeg snart skal reise og mange tanker rundt det. Men men jeg skal prøve å få ned noen ord.
“Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede”
Håper dere har hatt en god helg så langt, og jeg håper at dere begynner å bli i rute sånn sett. Jeg har noen få bakst igjen men jeg reiser jo nå den uka som kommer.
I går ettermiddag, tidlig kvelden så hadde jeg en skikkelig god samtale med en og vi snakket om livet, både de gode og de dårlige sidene av det å være menneske. Vi snakket om bloggen min og hvordan man kan formidle ting på en god måte, vi snakket om dette med hvordan ting berører oss og at man ofte ikke kan gå videre i livet før man har gjort seg ferdig med det som henger litt igjen, og at man på mange måter rett og slett bare må noen ganger godta at det er som det er og heller gjøre det beste ut av alt sammen. Og hvordan det å miste noen eller noe kan dempe mye av livets gleder, og at man noen ganger tenker at man har godtatt at det er som det er, uten at man har gjort seg ” ferdig” med det.
Og jeg fortalte at jeg syntes det er tøft og vanskelig noen ganger å være meg, og at jeg ikke får frem de gode tingene i livet mitt uten at det skal komme noe negativt samtidig eller først. Og at jeg føler meg som en dritt noen ganger, at jeg bare ødelegger for de rundt meg og at jeg føler at jeg er mislykket.
Og det er jo sånn at det er jo mye av det som har skjedd de siste årene som henger over meg, jeg rett og slett føler at det er noe som jeg ikke har fått gjort opp.
Så i går kveld tok jeg med meg Nala på kveldstur og det var mørkt, kaldt og friskt men likevel helt herlig og mens jeg gikk det så tenkte jeg på den samtalen jeg hadde hatt litt tidligere og jeg tenkte at okay, nok er nok ( ja jeg vet at jeg har sagt det før) men jeg innser at jeg har vært selvmedlidende og at jeg har følt meg …. ikke som meg selv. Nå er det jo ikke sånn at dette er noe som bare skifter over noen timer , det er jo ikke noen fornuft i det men det handler om at jeg må klare å rette blikket fremover. Ja jeg har den settingen i familien min som jeg har, nei vi har ikke hus og hage men…. vi har hverandre.
Så i går kveld så tenkte jeg at dette er den siste dagen i November, i morgen begynner en ny måned og jeg tenkte at det er ikke sånn at det er så ille at jeg ikke kan gjøre det beste ut av det som måtte komme. Og derfor skal denne måneden bli bedre enn jeg så for meg. Og jeg skal ta fatt på bakingen i dag. Det er jo ikke så lenge til jeg reiser heller. Så det handler om å glede seg over det som er bra og glemme det som ikke er det.
Det er noe med å være ute, man tenker ofte litt bedre.
