På en helt vanlig mandag, eller en ferie mandag som gjør at jeg tror det er lørdag siden mannen er hjemme og ikke er syk, så sitter jeg å nyter solen, og når jeg sitter der og kjenner at den varmer min kropp og jeg blir lysere til sinns (for hvem blir ikke det? ) så fyker tankene mine litt som humla som suser fra blomst til blomst og ja jeg er bare sånn. Jeg tenker over livets mange sider og dette med å blogge eller ikke blogge. Jeg kan ikke si at jeg syntes at dette er tipp topp alltid men samtidig er det et sted man kan samle tankene sine og det er jo sånn det er. Klart at man kunne laget seg en dagbok også men nå har jeg nå denne bloggen. Jeg leser flere blogger enn jeg kommenterer hos enda jeg har bestemt meg for å skjerpe meg der, men jeg vet liksom ikke. Føles som om ordene bare blir borte og det irriterer meg, for det er jo ikke sånn at jeg kan håpe på at noen leser og kommentere det jeg skriver hvis ikke jeg gjør det samme hos de. Men men det kommer seg vel.

Men nå er det noe  jeg har tenkt over eller på, velg hva som er det rette, jeg vet ikke , men uansett… nå roter jeg meg bare helt vekk her, vi vet jo at det er mange steder i sosiale media og diverse forum som har egne blogger poster, og for mange kan man jo si at all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet, men er det jo egentlig det? Og det er noe jeg har tenkt over, fordi når man skriver en blogg så deler man en del av seg, man stiller seg åpen og sårbar og det er ikke alltid a det er av det beste, man kan jo ikke styre hva andre skriver om en i sosiale media osv….. Jeg har selv erfart at den gamle bloggen min havnet i et forum hvor det var mye kommentarer og meninger om meg der som overhode ikke hørte hjemme, men jeg kunne ikke styre det. Men med litt arbeid og litt hjelp av rettsapparatet så ble det fjernet. Og det var mye pes rundt det. Og etter det så kjenner jeg på det å skulle være like sårbar igjen. Og jeg snakket litt med enn venninne av meg som kjenner meg godt og hun sa at det er nok mye av det som gjør at du holder litt igjen.

Men tilbake til dette med omtale , diskusjon osv…. jeg tenker at man ikke alltid skal trakte etter disse klikkene, dette at man havner på topplistene og ja hva skal man si, jeg beundrer de som klarer å stå på , og som klarer å dele så mye av seg selv og sitt liv. Klart at det kan fortsatt være gode penger i blogg selv om mange nok har gått over til andre kanaler. Jeg kjenner at jeg er ikke der enda, jeg ønsker ikke å slutte med blogg selv om det er alt for lenge i mellom hvert eneste innlegg. Men på en annen side jeg har ikke en veldig innholdsrik hverdag i motsetning til mange andre. Og jeg er utrolig glad for at man kan se mye av verden via andre bloggere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så nå tar jeg med meg tankespinnet videre ut i sola, og nyter den. Det er rart hvor mye tankene kan hoppe fra en ting til en annen uten at det er en slags rød tråd igjennom det hele.

Godt på mange måter fordi det er en slags rensing av tanker osv….. Men la oss spinne tilbake til en bit av denne røde tråden. Dette med om all omtale er bra eller er det sånn at vi kan bli ødelagt eller ødelegge mer enn det som godt er. Og det er jo gjerne sånn at noen eller flere liker å bruke store overskrifter, de liker å bruke bilder av mennesker som ikke kan få velge om de vil brukes fordi det gir de ikke bare klikk men klikk= omtale, og da er det ikke så nøye om det er positivt eller negativt lesere kommer med. Noen bruker diagnoser som et slags ” lokkemiddel” for å få lesere eller for den saks skyld samle inn penger til et eller annet de trenger eller barna trenger og måten å gjøre dette på er å trykke på folks samvittighet og følelser. For det er ingen tvil om at det som bringer penger inn er sykdom, diagnoser og tragedier. Og da får det bare koste hva det koste vil.  Jeg vet selv hvor lett det er å skulle vise noe som gjør at mennesker vil bidra og så står man der da.

Uansett tror jeg at skal man be om penger i spleis osv… så må man vise forsiktighet, det hjelper ikke å tigge , ja jeg bruker det uttrykket, hvis man rett etter viser bilder og filmer fra diverse konserter, turer osv. Og forvente at andre skal bidra med det  man vil. Og at måten man gjør dette på er å f.ex bruke diagnoser som finnes.  Beklager men sånn er det bare. Mulig jeg er slem men jeg står inne for det. Nå skal jeg komme igang med mat og så snakkes vi en eller annen gang.