Da er det en ny dag som er godt i gang. Jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at det skal være godt å komme i gang hver eneste dag, selv om formen er dessverre ikke den beste. Håper det slipper snart kan man si. I dag har jeg egentlig ikke noen sånn kjempestore planer, jeg skal vaske litt tenkte jeg. Vi har jo fått unna det verste, nå er det bare finjusteringer igjen men det tar vi litt om litt.
Begynner å ligne noe nå altså. Fortsatt litt igjen men det er levbart og vi føler ikke at det er kaos i stua lengre selv om det nok sikkert er litt som kan endres, og som garantert kommer til å endre seg.
Nala har funnet roen nå, hun har forstått at det er her vi skal bo.
Så ja livet er godt rett og slett. I dag bestemte jeg meg for å ta turen på stranden med Nala i stedet for å gå her i området, så jeg puttet Nala i bilen og dro av sted.
Og mens jeg gikk der, så lot jeg tankene fare, mobilen lå i lomma og eneste gangen jeg tok den opp var for å ta disse bildene, og jeg kjente pusten min endre seg, jeg kjente at jeg rett og slett at jeg har det godt. Denne følelsen har jeg ikke hatt på en stund og jeg kjente at dette var viktig for meg eller oss. ja mange vil kanskje mene at vi er rare som har valgt å flytte i denne leiligheten men likevel så er dette hjemme. Jeg kjenner at det er godt å være her. Ja det er mer trafikk her men likevel det er ikke noe som jeg bryr meg om.
Når jeg dro fra det gamle huset så var det denne gjengen som samlet seg som om de sa adjø til meg. Uansett, jeg savner ikke den plassen et sekund, jeg vantrives ikke der i begynnelsen men etter at jeg hadde ulykken så ble det ikke det samme.
Men ja jeg har en indre ro i meg, en ro og en følelse om at jeg er hjemme. Så jeg tenker at dette er en god dag.
