Chanetts sine tanker Et lite steg av gangen, fører deg frem til mål.

I dag våknet jeg og tenkte: ” jeg lever” og kroppen og jeg var enige om at det var greit å komme i gang med litt av hvert. I går når jeg la meg så var det med hodet fylt av tanker og mange følelser inni meg men jeg fikk sove og våknet som sagt litt mer uthvilt enn jeg trodde.

I dag er planen å lage italiensk salat, legge spekesilden i vann, og bake oberstens kneppe kaker , dere vet de fra filmen Tante Pose, og jeg har laget 2 runder med de før i år men de blir liksom borte vekk. Jaja ny runde rett og slett. Og etter det er det å fullføre resten av pepperkakedeigen sånn at jeg blir ferdig med årets bakst. Har dere laget mye julebakst i år? I så  fall hva må dere liksom ha?

Noen ganger så innser jeg at det er som det er og jeg må innrømme at jeg på mange måter lar meg prege av de følelsene som er rundt  meg, at jeg ikke kan glede meg over noe hvis den jeg prater med ikke er glad, men tynget av et eller annet, og det er gjerne sånn det er når jeg prater med mamma om dagene, for hun kjenner veldig på ensomheten og det er ingen tvil om at det som er med familien vår og det at ungene mine ikke har kontakt med meg også går utover henne men jeg håper jo at de finner plass i hjertet sitt og i livet travle dager å ha plass til en liten bestemor visit men regner med at det ikke går sånn. Og jeg tenker at man må bare ta det som det kommer rett og slett. Uansett så er det som det er.

Men jeg skal ikke  bruke dette innlegget til å dvele ved det som tynger men heller rette blikket fremover

. Okay jeg vet at dette er motiv som tilhører Halloween men det er teksten i bildet jeg vil sikte på. Og det er noe jeg mener er viktig. Det er så mye mer positivt og gledefylt å gjøre det som er oppbyggende og ikke noe som drar en ned og jeg vet at det er så mye lettere å fokusere på det som er negativt men la oss snu den tankegangen.

Hvorfor? Fordi jeg tror at man får et bedre liv av å ha det sånn at man har det rette fokuset, men det er ikke like lett.

Og jeg tenker at når jeg ser tilbake på året 2025 så tror jeg at det har vært nok negativitet og at jeg skal bruke de siste dagene i året 2025 til å jobbe med meg selv. Jeg vet at jeg også blir veldig preget av at kroppen min ikke har det beste kostholdet og at jeg tenker at jeg trenger ikke alt det søte selv om det er sååååå godt med sjokolade. Så ja det er noe å ta tak i. Men jeg tror at det styrker meg veldig at jeg får det til, og at jeg ikke skal gape over for mye men ta en dag av gangen. Og ikke deppe hvis det ikke går like bra hver eneste dag.

Men nå…. nå skal jeg handle både til mat og det jeg skal lage. Så snakkes

God formiddag, eller er det fortsatt mer riktig å skrive morgen, vel jeg tror at innen jeg er ferdig med dette innlegget er det blitt formiddag.

Uansett… nok om det, jeg håper dere er klare for denne dagen. Og at dere har en god natt bak dere.  Her er jeg så klar som jeg kan bli for denne dagen, og jeg kjenner at det skal bli en god dag.

I går hadde jeg og mannen en god samtale over hver vårt kopp med te ( han drikker av og til en kopp med te) og vi snakket om vind og vær og litt om hvordan ting er som det er.  Og jeg tror han forsto hvordan jeg har det. Og vi kom vel til at ting skal endres. Ikke at det er gjort på en dag, men at ting skal endres. Og jeg vet at det er sånn at det er mye meg det står på. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det enda men jeg skal finne en god måte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kjenner at jeg går å nynner for meg selv her, så jeg må jo smile litt for meg selv. Av en eller annen grunn var det nettopp dette jeg trengte, av og til er det bare den gode samtalen som skal til. Og jeg vet at det er ikke så lett å forstå seg på meg, jeg gjør det jo ikke alltid selv, men jeg fikk frem for at jeg trenger noe jeg ikke vet hva er. Og på mange måter er det sånn at noen ganger må man bare lete innover hos seg selv for å kunne forklare. Og vi har vel kommet til at vi på mange måter har mye av de samme tankene rett og slett. At vi har tenkt og følt det samme uten at vi har tenkt på at det kanskje også gjelder den andre også. Vi er jo 2 i dette forholdet og at det er ikke sånn at vi skal bære på dette alene, men dele det. For i motsetning til glede som blir større hvis vi deler det, så blir sorg og det vonde mindre jo mer man deler det. Og det er så godt. Og så fikk jeg jo en knall god beskjed i dag , det blir Trøndelags tur i september, så det betyr at det blir å starte med trening igjen etter jul.

Men nå skal jeg gjøre så godt jeg kan for å skape en god jul her hjemme. I går fikk jeg pakket inn gaver  og det hjalp noe.  Og vi skal hente et skap i dag som vil hjelpe oss med skap plass.  Så ja jeg tenker at det skal bli en god dag uansett.  Skal snart i gang med å vaske badet, det er mitt mareritt å gjøre fordi jeg syntes det aldri blir bra.

Men nå, nå må jeg sette igang.

God dag alle sammen

God mandags formiddag. Her er det sånn at jeg har nesten akkurat våknet og jeg kjenner at jeg har dagen derpå i dag, selv om ikke jeg har rørt en dråpe alkohol men men det er sånn når jeg er på reise, jeg sov dårlig natt til  går, og da ble det hardt å skulle reise fra Krakow og så i bil hjem til mamma og så hjem til oss. VI kom hjem i natt og mannen er på jobb mens K sover enda. Jeg er veldig glad for at Nala er på kennel. selv om jeg savner henne noe helt forferdelig. Men jeg hadde ikke orket tur i dag for å si det sånn, det må bli i kveld i så fall.

Tok litt bilder underveis, det ble ikke helt som jeg forventet, verken på den ene eller andre måten men det ble en okay tur likevel. Mye jeg skylle ønske at vi hadde sett men pga helsemessige utfordringer så ble det ikke sånn. Og det viktigste er vel at vi kom oss gjennom turen med alt i behold.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

VI hadde det veldig hyggelig men det var en tur som gav litt rom for tanker på den ene og den andre måten. Det var enormt koselig tur men jeg føler vel noe rundt det som jeg ikke vil skrive om.  Men jeg tror at det var godt for mamma å komme seg bort selv om hun nok ble ganske så utslitt. Og ja det var så enormt mange ting som man på en måte bør få med seg men som sagt det ble ikke sånn, kanskje neste gang, vi får se.

Men nå er jeg hjemme og skal sakte men sikkert begynne å få julen på plass, må bare få kroppen i gang,

Det er en ny dag, er vel sånn det skal være eller hva? Jo dag dette er en god dag faktisk. Jeg har fått ordnet en del, hadde en avtale men den måtte brytes pga ryggen min ikke takler å sitte stille i 2 timer. Så ja det ble heller en time hos fysio i stedet for , og det var ikke det verste bytte for å si det sånn.

Men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i dag, jeg tenker litt på dette med blogg osv…. Saken er jo den at det er ikke alltid man kan ha noe bra å skrive og ja jeg har sagt dette før men jeg tenker at dette er jo min arena og det er jo opptil meg om jeg ønsker å dele det jeg tenker på eller ikke. I det store bildet kan man jo tenke at det er jo ikke så farlig det jeg deler men jeg vil jo ikke slå beina under en som til tider ligger nede. Og ja jeg har sagt dette før også.

Så kan man jo ofte tenke at noen av bloggerne og deres innlegg, ja også mine kan fort virke litt sånn oppkonstruert fordi man vil ha lesere, for hvis det virker lovende det som man ser i overskriften eller lignende betyr jo klikk= klatre på listen. Og ja det er mange ting jeg har lyst å skrive om men jeg velger å ikke gjøre det likevel. Men dette blir jo et slags gjentagende innlegg så jeg skal prøve å gå litt videre. Det er en rolig dag i dag som sagt, jeg har fått hentet støvlettene mine som har vært på reparasjon, og jeg har hentet en ny veske jeg hadde bestilt. Ikke det at det er så spennende, men dette var dagen min så langt, ja og så fysio som sagt, og middagen er i boks. Pizza rett og slett er det på menyen i dag, selv om vi fikk det på søndag også men det var mest kaker da.

Så nå skal jeg fortsette å rydde litt, prøve å få tankene over på alt annet enn at jeg skal reise

Jeg har vel med tiden blitt litt annerledes i bloggen min, eller jeg har i hvert fall forsøkt og det jeg merker er at jeg prøver så godt jeg kan å vri det negative til det positive eller ikke bare ha sånn deprimerende  og tyngende innlegg i bloggen min. Og om jeg har klart det….. vel det er vel med øyene som leser, noen mener ja og andre nei, selv så vet jeg ikke. Men jeg jobber med det nesten hver dag. Og det er jo også derfor jeg ikke nødvendigvis får til å skrive et innlegg hver eneste dag men jeg gjør så godt jeg kan. I dag så skre jeg et innlegg som nok kunne virke som en slags metode for å ha noe så skrive om, at jeg lager et problem av en mulig problemfri sak, og jeg var litt sånn skal, skal ikke rett og slett men så bestemte jeg meg for å publisere det. Men noen ganger så er det sånn det er som om jeg ser innlegget på en annen måte enn andre som leser det, og det er klart at det er jo sånn at jeg kunne droppet å ta med mamma på denne turen. Men så er det jo noe med at hun også trenger et avbrekk i hverdagen, hun har slitt lenge med helse og andre problemer og selv om jeg frykter at det blir en vond og følelsesladet tur, så har jeg jo snakket med henne i kveld og hun gleder seg veldig. Hun ser frem til denne og som hun sa, det skulle vært i morgen vi reiste, men jeg har vært ærlig og sagt at blir det tull denne turen så blir det ikke mer turer, verken her eller der.  Så det er en slags ildprøve….. og klart at det er på en måte også opp til meg selv. Vi skal jo dele rom og jeg kan på den måten ikke ha noe egentid men samtidig så tenker jeg at dette er vår tur og hvem vet, kanskje blir det en slags tradisjon.  Og så må jeg som sagt bare styre frustrasjonen min. Men jeg tror det blir bra , eller jeg håper det rett og slett. Jeg tenker at jeg fort maler fanden på veggen og at det kan jo være at dette blir drømme turen. Og jeg skal i hvert fall kose meg, for jeg har jo i mange år drømt om å dra på julemarked, vi har jo vært på et her hjemme men det er jo liksom ikke det samme.

Og så får det gå som det går rett og slett, for livet er jo en slags berg og dalbane.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mandag…. Jepp da er det ny uke igjen da. Jeg håper dere har en fin start på dagen, jeg har vel  egentlig det, selv om tankene spinner rundt og rundt i hodet. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har litt sånn blanding eller mix om så av følelser og tanker. Jeg gleder meg veldig men samtidig gruer jeg meg veldig. Hvorfor? Vel jeg skal reise sammen med mamma og det er bare oss 2. Det kan og jeg satser på at det blir veldig hyggelig men samtidig så skulle jeg ønske at mannen min var med. fordi han ville kunne hjelpe meg med de ting som kan oppstå. For erfaringsmessig så blir det ikke sånn som man tror og håper på.

Og man kan jo tenke at det er bare tull og ha de tankene men jeg vet ikke, jeg kjenner at jeg gruer meg veldig men jeg håper det beste. Det er sånn at jeg tenker hvaomattehvisomatte ( du skjønner?) Jeg vet jo at det vil alltid være en risiko for at det blir annerledes enn jeg ser for meg. Nå kan man jo kanskje tenke at jeg er litt idiot som utsetter meg for det som kan skje men jeg tenker at det får bare stå sin prøve. Det er som om alt bare hviler på dette her. Man kan si at dette er ildprøven. Og jeg vet at man kan si at jeg ikke har noen grunn til å klage etterpå hvis det blir sånn som jeg frykter men…. jeg tenker at det må bare bli som det blir. I dag er det en dag der jeg prøver å finne ut hva jeg skal ha på meg når jeg reiser fordi jeg har jo kofferten min stående hos mamma. Så jeg reiser jo kun med håndbagasjen min på onsdag og så reiser mamma og jeg videre på torsdag formiddag inn til Oslo. Før vi så reiser videre.

Mannen min var jo i Polen  for en del år tilbake i forbindelse med hvite busser turen så han har vært der, så han sier at vi kommer til å få en flott tur.  Jeg bare håper at det ikke blir som jeg tror. At jeg blir gående mest alene fordi reisefølge ikke oppfører seg ( hvis jeg skal bruke de ordene).  Men jeg vet ikke, jeg bare satser på at det blir bra. Tror det viktigste er at jeg bare svelger unna sinnet mitt / frustrasjonen min, hvis noe skulle oppstå. For det er jo bare noen dager.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så nå får jeg gjøre noe fornuftig her tror jeg. Snakkes

Jeg forstår ikke hvor de dagene siden jeg var her inne sist er blitt av, men jeg ser at det ble som det ble rett og slett og det er nok fordi jeg ikke har hatt helt hodet på plass. Jeg kjenner litt på følelsen av at jeg snart skal reise og mange tanker rundt det. Men men jeg skal prøve å få ned noen ord.

2. Søndag i advent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede”

Håper dere har hatt en god helg så langt, og jeg håper at dere begynner å bli i rute sånn sett. Jeg har noen få bakst igjen men jeg reiser jo nå den uka som kommer.

Jeg gleder meg.

I går ettermiddag, tidlig kvelden  så hadde jeg en skikkelig god samtale med en og vi snakket om livet, både de gode og de dårlige sidene av det å være menneske. Vi snakket om bloggen min og hvordan man kan formidle ting på en god måte, vi snakket om dette med hvordan ting berører oss og at man ofte ikke kan gå videre i livet før man har gjort seg ferdig med det som henger litt igjen, og at man på mange måter rett og slett bare må noen ganger godta at det er som det er og heller gjøre det beste ut av alt sammen. Og hvordan det å miste noen eller noe kan dempe mye av livets gleder, og at man noen ganger tenker at man har godtatt at det er som det er, uten at man har gjort seg ” ferdig” med det.

Og jeg fortalte at jeg syntes det er tøft og vanskelig noen ganger å være meg, og at jeg ikke får frem de gode tingene i livet mitt uten at det skal komme noe negativt samtidig eller først. Og at jeg føler meg som en dritt noen ganger, at jeg bare ødelegger for de rundt meg og at jeg føler at jeg er mislykket.

Og det er jo sånn at det er jo mye av det som har skjedd de siste årene som henger over meg, jeg rett og slett føler at det er noe som jeg ikke har fått gjort opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så i går kveld tok jeg med meg Nala på kveldstur og det var mørkt, kaldt og friskt men likevel helt herlig og mens jeg gikk det så tenkte jeg på den samtalen jeg hadde hatt litt tidligere og jeg tenkte at okay, nok er nok ( ja jeg vet at jeg har sagt det før) men jeg innser at jeg har vært selvmedlidende og at jeg har følt meg …. ikke som meg selv. Nå er det jo ikke sånn at dette er noe som bare skifter over noen timer , det er  jo ikke noen fornuft i det  men det handler om at jeg må klare å rette blikket fremover. Ja jeg har den settingen i familien min som jeg har, nei vi har ikke hus og hage men…. vi har  hverandre.

Så i går kveld så tenkte jeg at dette er den siste dagen i November, i morgen begynner en ny måned og jeg tenkte at det er ikke sånn at det er så ille at jeg ikke kan gjøre det beste ut av det som måtte komme. Og derfor skal denne måneden bli bedre enn jeg så for meg. Og jeg skal ta fatt på bakingen i dag. Det er jo ikke så lenge til jeg reiser heller. Så det handler om å glede seg over det som er bra og glemme det som ikke er det.

Det er noe med å være ute, man tenker ofte litt bedre.

Ha en flotte dag

I dag er det på en måte startskuddet for julen, fordi vi skal tenne det 1 lyset i advent staken, eller hva enn man har lysene i. Og jeg mistenker at det er nok ikke bare vi som ikke har kommet dit enda for når sant skal sies så har jeg ikke gjort det spøtt for å finne frem.  Ikke har jeg gjort noe som helst klart og det er ganske merkelig til meg å være, men jeg vet ikke, jeg føler at det er som om noe henger over meg, og jeg sliter med å finne frem pynte gleden. Ei venninne spurte meg om jeg var i gang og jeg sa at det eneste jeg har gjort som forberedelse er at jeg har laget lammerull men i år er det foreløpig bare det, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi jeg føler bare at dette hjemmet vi har er et slags vente sted, ja jeg vet ikke. Alt jeg vet er at den gleden jeg hadde ikke er her lengre.

I går kveld var mannen med meg på tur , vi var ute fra 2130- 2330 og det var så deilig, men det jeg skulle frem til var at vi gikk forbi en plass som de solgte juletrær fra i dag av og vi gikk og kikket men fant ikke noe, og det er jo ikke så rart fordi det ikke er så mange enda, men det er noe med at treet i år ikke er det store flotte, Disney aktige som vi pleier å ha.  Fordi vi ikke har plass. Og det er nok der det ligger , at denne lille leiligheten jeg elsket , ikke lengre er det jeg vil ha. Jeg ser jo også at mannen min synker litt sammen. Og så er det litt der om jeg skal begynne å se etter noe annet, sannheten er at jeg vet ikke om det løser noe i det hele-

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men nok om det negative, søren også at det kom med men men det blir nå med.

1 søndagen i advent.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det er nå ventetiden begynner. og for mange er det som sagt nå julen begynner, og mange barn kjenner på gleden og iveren, og det er jo mange som også gleder seg til å åpne den første luken i årets adventskalender. Men hva slags tradisjoner har du/ dere i denne advent tiden?

Jeg skal komme i gang med baking, i morgen håper jeg. Jeg skal ikke lage sånn enormt mye i år, det blir litt men ikke sånn super mye. Det er noen ting jeg må ha føler jeg:

• Riflet kjeks.
• Krumkaker.
• Hjemmelaget italiensk salat
• Hjemmelaget sursild.
• Hjemmelaget lammerull ( den er jeg ferdig med)

Så vi får se hva det blir til, det er jo greit også å ha noe å henge fingrene i, jeg må komme i gang med kakene fordi jeg skal ha noen til mamma og de tar mannen min med når han henter oss etter Polen turen.

Så i dag har jeg vasket badet, boligen og jeg har laget maten, vi får jo middags gjester i dag.

Kos dere masse.

Heldigvis er vi alle mennesker med feil og mangler. Noen ganger trår vi veldig feil mens andre ganger går det veldig mye bedre, ja heldigvis går det som regel godt. Men er det en ting vi er flinke til så er det å enten påpeke egne feiltrinn eller at vi påpeker andre sine feiltrinn selv mange år etter at de er foretatt. Det er som om vi ikke lar de glemme at de har gjort feil. Jeg er en  person som gjør feil mange ganger og jeg tror at noen av de feilene jeg har gjort er ikke mulig å rette opp igjen selv om jeg skulle ønske at jeg kunne det. Den eneste måten er å skru tiden tilbake men fremdeles har jeg ikke funnet en måte å gjøre det på, og da må jeg heller jobbe for at jeg ikke gjør samme tabbene atter en gang. Og så må jeg bare håpe på at den andre parten finner plass i hjertet sitt til å kunne tilgi meg for de feilene som er begått mot de. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke vet at jeg nok aldri kan bli tilgitt og da har jeg 2 valg. Huske det jeg har gjort, ta med meg lærdommen og jobbe for at jeg skal bli en bedre person enn jeg er og den andre er å bare dvele ved det, ikke gå videre og la det dra meg enda lengre ned i søla. Så hva skal man gjøre? Vel jeg tenker at jeg innerst inne vet hva som er løsningen og at jeg bare må jobbe max for å kunne gå videre.

Hver eneste dag så blir man nødt til å at noen valg og noen av de er gode og andre er mindre gode. Men jeg tror at ved å gjøre de rette valgene så blir det litt lettere, at man innser at det å ta feil avgjørelser kan gi konsekvenser, og at man må av og til bare innse at man ikke strekker til rett og slett. Men stort sett er ikke alle de daglige valgene så komplisert satt sammen for når man ser på det i en helhet så er det jo sånn at fra vi står opp til vi legger oss så tar vi valg, alt fra hva vi skal ha på oss til når vi skal legge oss, det er matvalg, reisevalg, handlevalg, gavevalg o.sv…. Og jeg tenker at man skal ikke kritisere andre sine valg, for man vet jo aldri hva som er grunnen for at de tar de avgjørelser de tar, man vet ikke hvordan det er å være i deres sko.

Så hvorfor så mye snakk om valg? Tja si det, det handler nok om at jeg har måtte ta noen valg den siste dagene, jeg gråt mange tårer da jeg kjørte hjem fra Østlandet og jeg tenker at det er etter den helgen jeg har hatt mye mer valgfølelse enn ellers. Jeg kunne helt klart bare ha latt vær men jeg er ikke den personen. Og nå står jeg her da….. eller sitter hvis jeg skal ta det helt bokstavelig. Jeg tenker mye på det forholdet jeg har til mamma, at det er ikke sånn at jeg ikke vet at det er grunner for at det er som det er, men så er det jo så enormt lett å ta skylden selv eller at jeg drar i sinne, at hjemreisen i full fart skyldes sinne og frustrasjon. Og så blir det gjerne sånn at jeg ikke klarer å se saken fra begge sider. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Og så har jeg jo basert mye av bloggen min på mammas problemer men så tenker jeg, er det egentlig å sparke en som ligger nede? Nå har jeg jo ikke nevnt mamma med navn eller noe sånt men så kan man legge sammen 2+2 og ved andre sosiale media så kan man finne ut hvem det er. Så jeg tenker at man skal ikke bare dure i vei. Selv om det er fristene når man er sint eller skuffet. Ja jeg kjenner at det er mange følelser som det er men jeg ønsker ikke være den som henger mamma mer ut enn nødvendig. Det å være barn av rusmisbruker er som det er og man må bare ta det som det er og så må man  bare jobbe for at det skal bli bedre, for alle parter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva slags valg har du måtte ta?