Hvorfor er det slik at vi mennesker er redd for det vi ikke vet nok om? Hvorfor er det sånn at vi jakter etter det perfekte men vi jakter og jakter og kommer liksom ikke i mål fordi målet endrer seg hele tiden? Hvorfor er det sånn at det er på mange måter ” lov” å kommentere noen mennesker mens andre er fredet? Hvorfor, hvorfor hvorfor?

Vi vet jo at når barn oppdager ord så er hvorfor et ord som er i mye bruk, og det er jo noe med denne barnslige undringen. Barn spør om alt mulig rart og de ser ikke verden på samme måte som oss voksne. Barn ser ikke hudfarger eller  funksjonshemninger, de ser bare menneske, og de er heller ikke redd for å spørre om det som de lurer på. Klart at det kan være veldig rett frem noen ganger og av og til skulle vi kanskje ønske at de hadde noen sperringer men likevel er det ganske så befriende rett og slett at  man skulle jo nesten ønske at man var et barn igjen. For er det noe vi voksne er redde for så er det å spørre. Vi er redde for å virke nysgjerrig når vi egentlig kan kalle det for lærdom. Og kanskje hvis vi spør så er vi redde for at den som vi spør skal oppfatte ting på en annen måte enn vi ville. Og at det kan bli frustrasjon ut av det. Men jeg tror at vi vokser ved å ta til oss ny kunnskap. Jeg husker en gang for mange, mange år siden så hadde jeg et spill som het Sofies verden, ( Jostein Gardner var vel forfatteren av boka som spillet var basert på tror jeg) sikkert noen som har vært borti det, og det var et pc spill som var en vandring igjennom historien og man lærte mye om de gamle filosofene, og man skulle løse oppgaver etter hvert. Det spillet lærte meg at det er viktig at man tar til seg lærdom og at man tør å undres og stille spørsmål. For livet består jo av lærdom og ikke minst undring.  Siden vi gikk inn i det nye året så har jeg lagt til meg en vane, når jeg er på badet før jeg skal legge meg så tenker jeg over “hva har jeg lært i dag” Og på morgenene så prøver jeg å tenke at dette er en god dag, at jeg skal gjøre mitt aller beste  for at det skal bli en god dag sånn at jeg kan legge meg med et smil om munnen. Så langt 7 dager inn i året har det gått bra.

Det er noe med tankesettet mitt, jeg prøver så godt jeg kan å lene meg tilbake og bli med på runddansen som livet er, uten at jeg utsletter meg selv. Minnene og erfaringene jeg har i dag har jeg fått med meg, noen av de fordi jeg turte å lære og spørre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så mange ting jeg lurer på men jeg har enda nok tid, og jeg tenker at det beste er at jeg ikke endrer nysgjerrigheten min.

Hva med deg?