Det er en ting jeg er så utrolig glad for. Jeg er så glad for at jeg faktisk valgte å ta valget å spørre mamma om hun ville være med til Polen. For hun er nesten like ivrig som meg, om jeg har funnet sted, plass og når vi reiser. Og jeg må si at jeg var veldig spent på om det ville bli bra men jeg tenker at dette er det som hun trengte. Mamma har jo slitt mye med helsen sin, og ikke bare den fysiske men også den psykiske men jeg hører på stemmen hennes at hun gleder seg. Og vi var enige om datoen og landet vi skulle dra til. Det er ikke mange dager vi blir borte men jeg tenker at det er innenfor den toleranse grensen mellom oss. Så i dag har jeg bestilt hotellet og jeg har funnet fly reisen , så det er bare å vente på lønnen sånn at man får betalt den. for det ble ikke det billigste men det er heller ikke så ille pris.
Jeg har hatt mange tanker på om det ville bli totalt krasj med den turen og at det kunne ende med at alt ble feil men jeg kjenner at når jeg prater med henne og hun avslutter alle samtaler med at hun gleder seg og hun har fortalt vennene sine at hun endelig skal få reise på tur med meg, sånn jentetur eller mor – datter tur. Jeg vet at mange mener at det er ren idioti å legge ut på en sånn reise og at det bare blir skuffelse og det er jeg klar over at kan skje men så er det noe med å ta sjansen da. Og jeg vet ikke jeg, det jeg vet er at jeg nok da enten får det stå sin prøve eller så går det veldig bra og jeg tror at det vil bli det siste. På mange måter kan vi kalle det for en slags eksamen i forholdet vi har. For jeg tror at det er det som må til rett og slett. Og vi har begge bestemt oss for at dette skal bli en tur man virkelig kan se tilbake på, og hvem vet kanskje blir det en slags årlig tradisjon. Med en sånn tur en gang i året.
Men i dag har jeg vært fall gjort mamma glad
