2 dager har gått siden jeg skrev her sist, eller jeg har gjort et par forsøk men jeg har liksom ikke hatt hodet på rett plass så det har ikke kommet noe fornuftig. Jeg vet ikke men det var som om jeg var i et slags Limbo land. Hvor jeg egentlig ventet på noe jeg ikke visste når svaret ville komme. Men i kveld kom det en sms” Jeg fikk leiligheten, kommer innom i morgen hvis det passer?” Da har huseieren her vi leier godkjent han som var på visning her, og vi slipper oppsigelsestiden. Så ja heldigvis. Så det løsnet, men det betyr jo at jeg må vaske litt i morgen tidlig hehe…. nei da… jo da, nei det er nyvasket men greit å fare over gulvet med moppen syntes jeg. Så det betyr at i månedsskifte Februar/ mars så blir det å flytte. Jeg har jo da gjort en stor tabbe, for jeg har klart å si ja til å holde et kurs på Østlandet helgen 20-22. februar så det betyr at jeg får det litt mer travelt enn jeg så for meg men det går bra. Jeg skriver meg men vi er jo flere her hjemme. Jeg har snakket med de vi skal leie av og vi får kjøre esker og slike ting sånn at vi får vasket ut rom for rom her i tiden fremover. Men vi har ikke noe stress, selv om jeg skulle helst ha pakket ned huset i kveld liksom. Men jeg må ikke være så utålmodig. Men det er dessverre noe jeg må jobbe med, i hvert fall når det gjelder sånne ting.

Jeg har tenkt litt på dette med blogg, fordi det er ikke alltid så lett å skrive det jeg tenker på, fordi man vet jo at ting kan oppfattes på en helt annen måte enn en selv mente, og det er ikke så lett å rette opp det som er feil. Men det er en ting som er sikkert og det er at man velger jo selv hvordan man vil ha det og klart at man har ikke et ansvar for hvordan folk oppfatter det en vil ha, for hvis noen skal bestemme hva andre skal skrive så er det jo ikke ytringsfrihet lengre. Så jeg kommer vel til den slutningen at jeg blåser i om mine feil og tabber kommer frem for jeg har bestemt meg for at jeg skal jobbe mye mer med meg selv dette året, få brikker til å falle på plass. Ja en del av livets puslespill. Hehe. I dag har jeg også fått levert trenings avtalen vår, det sto liksom litt sånn på stedet hvil fordi vi ikke visste helt hvor vi ble værende hen men det har falt litt på plass. Og jeg kjenner at jeg ble veldig glad når jeg fikk sms fordi det er som om brikker faller på plass.

Jeg håper og tror av hele mitt hjerte at det er der vi vil bo. Selv om ting er retro farget tapet så er det ikke så ille og jeg tenker at det er ikke det som er det viktigste. Det viktigste er at jeg eller vi kan senke skuldre og føle at vi lander.  For jeg tror at det er viktig for oss nå, at vi føler at nå må vi få det til. Så jeg bare satser det som satses kan. Så får folk heller tenke hva de vil om ting og tang. Nå skal jeg komme meg i dusjen, er så trøtt fordi Nala begynner dagen sin alt for tidlig om dagen nå. Men men må hun ut så må hun ut.