Om litt over 2 uker skal man til valgurnene gå. Rundt om i vårt lille men langstrakte land skal man gå til et eller annet valglokalet og så skal man levere sin stemme, en stemme for et eller annet parti, og med dette et stemme til en representant for et eller annet parti. Hvem som blir statsminster etter valget, vel det får man jo se. I Norge har vi jo valgfrihet og man kan selv være med på å bestemme. Hvem du stemmer på er det ingen som ser, hvis ikke du forteller det da. Har du gjort deg opp en mening? Jeg regner med det, og uansett hvordan man ser på det så er det jo sånn at man er jo takknemlig fordi man har denne friheten, og vi har jo ikke bare denne valg friheten, nei vi har også ytringsfrihet, og vi har også et land som styres av monarki. Når man ser på det i en helhet så er vi jo heldigere stilt enn mange andre av jordens innbyggere. Men en ting er sikkert. Når vi vokser opp så lærer vi at man ikke skal lyve og at man skal ikke skylde på andre hvis man gjør noe , men det er jo ikke en hemmelighet at det er jo nesten det de som er politisk valgte gjør, før valgene kommer de med en mengde løfter og alt skal bli så utrolig bra , bare de kommer til makta, men hva skjer etter at det har skjedd? Jo de kaller det løftebrudd men sannheten er at det er ene og alene en mengde løgner, og så forventes det at vi skal tro på det. At vi skal syntes det er helt greit. Men er det egentlig det? Er det greit å bli lurt og føle at vi på en eller annen måte er brikker i et spill.
Jeg går litt sånn halvhjertet og stemmer… Gjort det de siste årene må jeg si.. Men skal stemme 🙂
Jeg er ganske sikkert på at du ikke er den eneste som føler det sånn, jeg er i den samme båten der. Men men det er vel bare å svelge unna og satse på at man får et noe okay resultat.