Kjære deg. Du ringer meg, jeg hører din sårhet i stemmen, jeg prøver å finne de rette ordene som kan hjelpe der og da men jeg klarer det ikke. Jeg vet ikke om du legger merke til det, for jeg vet at jeg ikke klarer å skjule det, jeg dropper det fordi det går ikke uansett. Og etter samtalen er over, og vi sier ha det bra så blir jeg sittende å stirre på tekoppen  min. Og jeg gjør et lite forsøk på å samle tankene mine, jeg vet ikke hvorfor men etter samtalen fikk jeg bare en sånn rar følelse jeg ikke helt hva er. Men men. Og jeg kjenner at tankene mine løper alle mulige veier.

Jeg kan ikke gå veien for deg men jeg kan gå den sammen med deg . Jeg kan ikke vite helt hvordan du har det og hvordan du opplever livet ditt akkurat nå men jeg kan være der sammen med deg og holde din hånd hvis du trenger det. Jeg kan ikke lese dine tanker men jeg kan lytte til deg om du vil dele de med meg. Jeg forstår om du er ensom og føler på det,  jeg er der for deg og du er i mine tanker. Savnet etter de som ikke lengre er her sammen med oss vil alltid være der men man må bare finne veien videre. For uansett hvordan man har det så går livet videre, man må bare ta steg for steg.

Av og til er det sånn at man kan si at det går over.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror at det mange mennesker får en følelse av ensomhet, selv i et forhold kan man føle seg ensom. Men man må gjøre en innsats selv, og når alderen kommer rekene på en fjøl så er det jo sånn at livet endrer seg på mange måter, venner får sine egne problemer, og man kan fort havne i en slags rulle der man mener at det er bare en selv som har det så ille og at man mener at andre sine ting bare er tull og tøys men man glemmer kanskje at man selv har klaget over de samme tingene. Det er noe med at kua har glemt at den var kalv.

Det er så alt for lett å slenge med leppa , og det er så sårt at man får hele møkkahaugen av dritt slengt mot seg. Og man må bare huske på at den som sier de vonde tingene eller de stygge tingene ikke alltid mener det men at det ligger noe bak, men det er ikke så lett alltid.  Jeg tenker at det er også en slags sårhet, man kjenner jo på dette med at man mister litt fotfeste, venner og kjente blir og eldre og  noen dør før en, og man opplever enda tap.

Så ta vare på hverandre og husk å si til noen at man er glad i de.