Hver eneste dag blir vi nødt til å ta valg, noen av de er enkle og de tas nesten på impuls uten at vi tenker over det, mens andre er verre og tar mer tid for oss for at vi kan treffe det rette valget. Og noen valg er nesten umulige eller det kjennes sånn. Men andre valg de kan aldri avgjøres av oss alene. Og jeg er vel en som ofte enn ønskelig tar valg som kanskje ikke betyr så mye der og da men at konsekvensen blir litt mer enn jeg så for meg rett og slett.
Men noen ganger må man ta valg og selv om det er tungt så må man bare det enten man vil eller ikke. Men det er et valg jeg har tatt i dag, jeg har funnet ut at kroppen min begynner å fortelle meg at noe er feil, ikke at jeg har en eller annen sykdom som dukket opp eller jo jeg har vel egentlig det, men jeg hadde et lite , bitte lite håp om at det ikke skulle skje men det er blitt sånn at kroppen min begynner å sette på bremsen så derfor må jeg nok ta noen vurderinger nå i løpet av denne uka. At jeg kutter ut på markør jobben. 5,5 år har jeg holdt på, eller 5 år aktivt og jeg har stortrives men det er sånn at livet skjer. Så da ble det sånn denne gangen dessverre.
Jeg kjenner at jeg er trist fordi det gav meg så enormt mye og jeg kommer til å savne de jeg har jobbet med, og de vi har hatt som kunder. Og jeg kjenner på at dette er noe som har ligget tungt i bakhodet at det er bare som det er. Jeg hadde håp om at jeg kunne fortsatt med dette men det er jo sånn at det er et liv utenfor. Så jeg får se hva dagene fremover viser.
Uansett så kan jeg ikke bare sette meg ned å syntes synd i meg selv, jeg vet at det er som det er og jeg har på mange måter tenkt at det er bare et spørsmål om tid. Og kroppen min er som det er, jeg må bare jobbe med det
Ha en god kvel
