Det er jo ingen tvil om at mange som tidligere som skrev gode blogger enten har lagt vekk alt som har med blogging, og heller har gått over til andre plattformer eller at de har kuttet ut helt å dele fra hverdagen, livet eller ja egentlig bare kuttet ut, mens noen er trofaste bloggere som fortsetter å skrive gode innlegg, de deler om gode og dårlige dager. Noen bloggere trekker i alle tråder de kan for å få lesere til bloggene sine. Og så har man bloggere som virkelig er verdt å lese. Nå kan man jo tenke seg at dette innlegget mitt blir enda et sånt ” fremheve bloggere” innlegg men det er nok på en måte det og på en annen måte ikke det. Som vi har fått med oss så hadde Bunny eller Roger som han jo heter en kåring, ja bare se her: https://bunny.blogg.no/bunny-awards-vinnere-2025.html og det var utrolig bra dette året, ja egentlig har det vært det de årene han har gjort denne kåringen. Og det gir jo også et spark til oss som blogger / later som vi blogger / prøver å blogge ( fritt valg for hvem man vil) til å komme frem med gode innlegg for nå er det jo ca 1 år til neste kåring. Og en ting er sikkert og visst alle de som vant i år var og er verdige vinnere. Og jeg tenker at jeg sitter med en slags bismak fordi… ikke fordi jeg ikke en gang ble verdig en pris men fordi jeg ikke har vært så flink til å lese blogger på samme måte som jeg var før. Og derfor var jeg ikke klar over dette før i siste liten men jeg klarte å følge med på kåringen hans da. Så jeg var ikke helt bortreist.

( min måte å be om tilgivelse for at jeg har vært så elendig til å følge opp planen min om å bli flinkere til å lese og huske bloggere)

I dag er det jo sånn at jeg har hatt en telefonsamtale som ikke var gode nyheter i og jeg innser at dette ble en kjip dag oppi det hele og at jeg egentlig skulle ha skrevet dette innlegget her litt før. Men det ble ikke sånn. Så da ble det nå, men det heter jo bedre sent enn aldri. Jeg er utrolig glad for at jeg kan lese så mange flotte blogger og jeg ser at det er mange som har de samme tankene om enkelte ting som meg som gjør at jeg ikke føler meg så alene, og…. vent litt!!! Det var jo det som var meningen med min blogg, jeg skulle jo dele hvordan det var å leve slik jeg levde. Og jeg vet at jeg på mange måter klarer det men samtidig slites jeg litt.

For i ene enden er det en del av meg som har lyst til å skrive om hvordan det føles å være meg , hvordan jeg på en måte kvier meg for hver gang telefonen kommer, mens i den andre enden er det en form for beskyttelse, at jeg blir liten igjen og ikke vil at noen skal vite hva som skjer. Og det er en kamp jeg sliter med å vinne, for jeg er på en måte i midten. For til tross for alt som er så er jeg glad i mamma, jeg er glad i den hun egentlig er sånn ellers, men ikke alltid. Og jeg vet at det er så lett for henne å skylde på alle andre og ikke ta det innover seg, og at hun ødelegger mer av og til . Og at det hjelper ikke si noe heller. Og jeg vet at det er så mange momenter inne i bildet. Det er også derfor jeg vil gi en slags forklaring, det er ingen unnskyldning men en forklaring på hvorfor jeg ikke er så flink med å legge igjen en hilsen på de bloggene jeg leser, fordi jeg leser men hodet er fylt av så mange ting rundt alt som er at jeg ikke får ned noen ord. Og klart at jeg kan skrive noe sånn som ” bra ” men det er ikke sånn jeg vil.

Så det er så alt for lett å bare finne unnskyldninger men det er likevel ikke gode nok grunner og jeg kan ikke si at jeg lover å bli bedre men jeg kan si at jeg skal prøve å bli flinkere.

For det er jo så utrolig mange flotte bloggere, og mange flinke som ikke viser bare frem glansbilde hverdag men viser den ekte seg. Og det er jeg veldig glad for.

Så med disse ordene så takker jeg for meg i dag, og tar en dag av gangen, og skal se om jeg kan klare å komme meg ut på tur i morgen, har veldig lyst på tur til Steinkjerringa men det kommer an på hvor kaldt det er for det er ingen tvil om at det er mye vind der, tross alt på høg-jæren