Hei hei.

Dette er et innlegg som skrives mye på følelser og det er en eneste stor grunn til det, og hvis du leser litt videre så skal du se forklaringen. Og for de aller fleste er dette en ikke sak men av en eller annen grunn er det noe som gjør at jeg blir så lei meg på hennes vegne.

Okay her er saken. Jeg har søsken, og det er en litt komplisert familiesetting vi har men uansett min mor hadde i 6 mnd gledet seg til at søsteren min skulle komme på besøk og det skulle skje i dag. Grunnen til at det var blitt så langt tid siden sist var pga jobb hos søsteren min og helse og andre utfordringer hos mamma. Så ja summasummarum så skulle mamma få besøk i dag etter legetimen og jeg kjente at jeg gledet meg på hennes vegne.  Men av erfaring så visste jeg at det kanskje ikke ble sånn som hun håpet på/ ønsket seg. Og hva skjedde????? Nettopp det, hun hadde ikke tid til noe annet enn å kjøre mamma hjem og igjen satt mamma der men skuffelsen. Hun ringte meg med gråten i halsen og alt håpet  var ute om at det skulle bli en okay dag. Først hadde legen gitt mamma beskjed om at de ikke vet hva som er feil med foten hennes og så ble det knappe 6 minutter i bilen med søsteren min.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja jeg vet at mamma ikke er perfekt, og at det til tider kan være ganske så slitsomt med henne men…. til tross for at det er sånn så er det da bedre å ikke si noe at man er i distriktet. Jeg vet også at noen ganger er det beste at man ikke har noe kontakt fordi ting er som det er og problemene er det som det er men gir det egentlig en person rett til å bryte en avtale? Tross alt var det kjøpt inn en del til lunsj som mamma skulle lage. Så hvorfor ikke gi blaffen i å såre hvis man vet at det blir sånn.

Men men da vet man at det er i samme bane som før, at ting ikke er endret og så må man bare håpe at skuffelsen ikke blir for stor. Men har tro på at hun kommer seg igjennom dette også. Og det tar bare litt tid