Jeg har ikke skrevet før i dag , det er fordi jeg ikke har klart å samle tankene mine rett vei, det er som om det er noe ala dette: Jeg har derfor gått til det skritt å bestille time hos en psykolog og det er en stor grunn til. Som jeg har nevnt før så hadde jeg jo en ulykke i fjor sommer som gav meg et støkk,  hvor jeg ble angrepet av kyr, og jeg skal ikke si noe rundt det nå men jeg har jo snakket med lege forrige uke som sa at dessverre var det skjedd en glipp så det skulle vært et traume team inne, det vil si det var jo det når jeg ankom sykehuset men…. Men egentlig så skulle både jeg og mannen min fått tilbud om å prate med noen i etter kant av ulykken men det skjedde ikke. Så siden det går veldig i rykk og napp og jeg til tider har mareritt og tilbake blikk på det så ja…. det vil si at jeg er ikke ferdig med det. Og jeg merker at når dette kommer så trøstespiser jeg og ikke har det veldig bra så da tenker jeg at dette kan ikke fortsette sånn som det gjør og eneste muligheten er da å komme seg i gang med dette. Og jeg vet at det kan bli hardt å gjøre det men….. jeg må, jeg har ikke noe annet valg, fordi jeg kjenner på en slags rastløshet jeg ikke liker og det føles av og til som om jeg får en følelse av at jeg vil rømme vekk fra alt, men jeg kan jo ikke det. Det hjalp jo ikke å flytte og seriøst så kan jeg jo ikke flytte fra sted til sted hele tiden, for det er jo sånn at dette slipper jo ikke. Og jeg kjenner et snev av panikk og fortvilelse når tallene på vekta øker hele tiden. Det har ikke hjulpet noe å trene eller å gå turer ute fordi jeg stadig hører meg selv hyle inni hodet mitt ( ikke sånn at jeg hyler høyt så andre hører det) men det blir en sånn ekkel følelse i kroppen når det skjer.   Så jeg mener at det er det beste for meg at jeg tar fatt i dette, noe jeg nok strengt talt skulle gjort for lengst. Dessverre er det ikke kort ventetid på time så jeg må gå privat, noe som jo koster men men det er et valg. Så ja det er ikke noe okay.  Men jeg tenker at det er ikke sånn at det betyr at jeg er et svakere menneske eller et dårligere menneske, det betyr bare at jeg vet hvor svakhetene mine ligger. Det er en del endringer som må til og jeg skal ikke gi meg, noen skritt bakover blir det men men det går bra det også.   Det som er viktig er at man ser helheten. Og klart at jeg vet at det er en viss risiko for at gamle sår blir revet opp, jeg håper ikke det men man vet jo ikke, men de har jeg jo klart å fikse før. Alt var vekk før dette skjedde. Men jeg skal komme sterkere ut av dette for jeg lurte jo døden i denne ulykken. Men uansett så tar vi det som det kommer.

God helg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå