Min bestemor sa en gang noe viktig. Hun sa ” hvis du ikke har noe positivt å si til noen, er det bedre å ikke si noe i det hele”  Og det er vel ofte det beste. VI har jo ytringsfrihet i landet vårt men det er jo ikke ensbetydende med at man trenger å ytre alle meningene sine eller hva? Det er mange som jeg syntes er veldig hyggelige mennesker men det betyr jo ikke at jeg er enig i alt de sier, og av og til er det jo enormt lett å bare si de i mot, og jeg gjør av og til det men….

For jeg er en som tenker mye, på litt om alt og alt om litt men det er ikke sånn at jeg skriver eller deler alt, ikke fordi jeg skammer meg over det jeg tenker eller at jeg i det hele tatt tenker. Men noen ganger leser jeg diverse innlegg enten i en blogg eller i et eller annet sosiale media og jeg kjenner at det jeg leser er så langt fra der jeg selv står i livet at jeg tenker at i stedet for å skrive det jeg tenker så trekker jeg meg bare stille og rolig vekk. Ja vi har full rett til å være enige om at vi er uenige men man trenger ikke finne en måte å tråkke ned motparten. Og sånn er det jo i livet generelt sett, man vil alltid møte noen som mener noe helt annet enn en selv, men man trenger ikke bruke tid på å krangle tenker jeg. Vi vet jo at for en god stund siden, det er vel blitt et år eller flere så var det en som utelukkende baserte bloggen sin på andre sine blogg innlegg og det ble som om bloggeren latterliggjorde andre sine innlegg. Men det er jo enormt synd at det skal være sånn. Men jeg kan ikke styre hvordan andre blogger eller hva slags innhold de har. Men en ting er sikkert, er det for ille så slutter jeg å lese bloggen rett og slett.

Mamma har en venninne som alltid måtte kommentere andre sine klær men det var aldri noen sinne positivt, det var rett og slett latterliggjøring, man kan vel på en måte si det sånn at de sosiale antennene ikke direkte var på plass ( hvis det er lov å si det sånn) og jeg husker ofte hvor sårende det var når hun skjøt mot meg med sine tanker om meg. Ja jeg slet med vekt og hadde ikke så mye klær jeg klarte å bruke, men jeg tenker at uansett hva man tenker så lar man vær å si det høyt. MEN og det kommer et men her… jeg har ikke alltid klart å la vær å si noe og jeg lærte vel på den brutale metoden noen ganger men det viktigste er at jeg lært av det. Og den lærdommen tar jeg med meg igjennom livet. Og jeg lærer noe hele tiden om slike ting. Jeg vet at jeg ikke er som alle andre, jeg har vel en liten defekt der men jeg prøver å bli en bedre utgave av meg selv, jobber med det, om ikke hver dag så mesteparten av uka.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva tenker du? Er du en som sier klart i fra eller er du en som tier?