Jeg hadde egentlig ikke noe fornuftig å skrive om og hadde egentlig tenkt på la tastaturet få hvile i dag. Noen ganger er det best slik rett og slett. Men så var jeg en tur på butikken og det var det som gjorde at jeg måtte hamre løs på tastaturet. For det er det som skjer, jeg hamrer løs på det i frustrasjon over hvor lite omtenksomme mennesker er eller at man ikke kan ha en noenlunde innsikt på barnet man har og at man kanskje bør passe på at barn ikke bare smeller  ut og i så fall snakker til det om hva man kan si og ikke si.

Litt dårlig forklart men jeg kjenner at jeg er lei meg for at dette er den holdningen man har. Og jeg vet at dette er ikke noe som er uvanlig dessverre.

Jeg var innom en av butikkene rett borti gata her og jeg har med jevne mellomrom møtt denne jenta og vi pleier ofte å ta en kort prat og vi bor heller ikke så langt fra hverandre.  Og denne jenta sliter veldig med vekten sin. Hun er fullstendig klar over det og prøver å jobbe med det men det er ikke så lett. Mens vi står der så kommer det  en ung gutt  sammen med moren sin og en annen gutt. Hun smiler til oss. Denne unge jenta jeg snakket med beveget seg mot kassa og tok med seg litt mat og grønnsaker men også snop og brus og et par poser med potetgull og et par store plater med sjokolade og jeg smilte bare til henne og ønsket henne en fin dag. Men når vi står i kø kommer disse 2 guttene bort sammen med moren , han  ser i kurven hennes og så kommer det” Fy F**n å feit og ekkel du er, jeg hadde aldri  turt å bevege meg ute og du er ekkel og jeg spyr av deg, ja jeg mister matlysten av deg, de trenger elefanter på sirkus”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun ser på meg med tårer i øyene før hun styrter ut og står ute å gråter. Jeg snur meg mot moren og sier ” Kan du virkelig la gutten din si sånt?” Hvor svaret er” Men det er bare sannheten og hun trenger å høre det, hun er jo feit”

Jeg lar bare varene mine stå og går ut for å se om jeg ser henne, hun sitter på benken og gråter stille, og jeg kan ikke noe annet enn å gi henne en trøstende klem. Hun sier at dette er ikke noe uvanlig og det er mye av grunnen til at hun velger å handle på dagtid hvor det er skole men nå var det høstferie som hun hadde glemt. Så hun så på meg og jeg sa at jeg kunne bli med henne inn igjen etter at de hadde reist fra butikken, men hun sa nei, jeg bestiller bare hjem levering.

Tankefull gikk jeg inn igjen og betalte for varene mine og på veien hjem så slapp ikke dette i meg.

Greit at barn eller unge mennesker kan si ting rett ut men man tar et visst ansvar som voksen. Og jeg tenkte at det er virkelig sånn det er, det er kun de slanke som kan ha det okay tydeligvis i noen menneskers tankegang og jeg kjenner at jeg kan godt kjenne meg igjen i det å ikke være lik alle andre.

Og er det virkelig sånn at det er tallet på denne her: som skal bestemme verdien på et menneske? Jeg har skrevet om dette før og jeg kommer ikke til å slutte å skrive om dette med overvekt og menneskeverd. Jeg har selv vært stor og jeg valgte å ty til operasjon som slettes ikke var eller er en rask og enkel løsning. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som ikke velger dette, jeg tenker at man ikke vet hva som ligger bak hos et menneske.  Vi har alle vår historie og vårt vei igjennom livet og vi vet ikke hvordan et menneske vil reagere på det vi sier.

Jeg har satt meg ned med en kaffe og lar tankene fare litt her og der og har vel noen mindre gode tanker rundt dagens handletur.