For 6 år siden skrev jeg dette på Facebook:
Sett en frosk i en container fylt med vann og begynn å varme opp vannet. Når temperaturen på vannet begynner å stige, justerer frosken sin kroppstemperatur deretter. Frosken fortsetter å justere kroppstemperaturen til heving av temperaturen. Akkurat som vannet er i ferd med å nå sitt kokende punkt, kan frosken ikke tilpasse seg lenger. På dette punktet bestemmer frosken seg for å hoppe. Frosken prøver å hoppe, men det kan ikke fordi den har mistet all sin styrke til å tilpasse seg heving av temperaturen. Veldig fort, frosken dør.
Hva drepte frosken?
Tenk på det!
Jeg vet at mange av oss vil si det varme vannet. Men sannheten om hva som drepte frosken var hans egen manglende evne til å bestemme når man skulle gå ut.
Vi må alle tilpasse oss folk og situasjoner, men vi trenger å vite når og når vi må tilpasse oss og når vi må tilpasse oss og når vi må flytte er det tider når vi må takle situasjonen og ta de passende tiltakene. .
Hvis vi tillater folk å utnytte oss fysisk, følelsesmessig, økonomisk, åndelig eller mentalt, vil de fortsette å gjøre det.
La deg selv bestemme når du skal hoppe!
La oss hoppe mens vi fortsatt har styrken.
Dette er viktige ord selv om det er gått 6 år men jeg tenker at det er ikke noen tidsbegrenset på dette. Og jeg hadde det ikke dårlig for 6 år siden, det ble skrevet med en tanke på andre. Men hva nå da? Jeg innser at jeg har trodd at det å smile og le og late som om jeg har det greit var løsningen, men hvis man skal lete etter sannheten i dette så var det bare et slags spill for galleriet, men nå, nå har jeg brukt natta og formiddagen så langt til å virkelig granske meg selv, mine indre tanker og følelser og det jeg har kommet til at nå er det nok og jeg skal jobbe max for at jeg skal ha det bra. For har jeg det bra så har de rundt meg det bra. Og jeg kjenner at jeg vet at jeg har denne styrken i meg, jeg har klart det før. Men nå er det i hvert fall slutt på å deppe. Og fokuset på bloggen skal over på det mer positive.
3 kommentarer
Man kan jo få litt hjelp utenfra hvis man vil, uten at det betyr medisiner. Man kan få noen “verktøy” til å ta tak i seg selv, slik at det ikke blir sånn så lett neste gang, og igjen..
Sant det, og noen leger er veldig der at man skal teste mye og prøve mye før man går over på medisin bruk mens andre ( som min lege) er der at løsningen på det hele er medikamenter.
Ja, la oss hoppe mens vi kan! Takk for et fint innlegg til ettertanke! Lykke til! ❤️